En PALS-skole-mammas observasjoner

Dette innlegget er skrevet av en mor som av hensyn til sønnen ønsker å være anonym. Hun var en av mange foreldre og fagfolk som tok kontakt med oss etter at vi i en kronikk skrev om de uheldige sidene ved PALS. Her forteller hun om sine erfaringer med dette programmet:


Jeg er mamma til en syvårig skolegutt; eller en syvårig PALS-skolegutt. Hver en inngangsdør på skolen er markert med de fire bokstavene og hver ukeplan markeres PALS-målsettinger. Ved skolestart stod rektor på trappen og hilste sine nye elever velkommen inn. Parallelt med mikrofonstativet ruvet en to meter høy banner med de fire bokstavene: P.A.L.S. Ja, jeg har forstått meldingen. Dere er en PALS-skole. Men hvordan er det å være PALS-skole-mamma? For meg har det gitt innblikk i en meget selvmotsigende verden.

Allerede ved første foreldremøte ble vi servert en meget mørk fortelling om hvor galt det kan gå med barna våre om de ikke lykkes i skolesystemet. Med ansiktet lagt i alvorlige folder kunne rektor meddele at våre egne barn kan ende opp som NAVere om ikke vi fulgte opp leksene som skolen formulerer. Ikke bare kan de ende opp som NAVere, men de kan også ende med tidlig død. Rektor kunne nemlig vise til statistikker som tilsa at akademisk suksess fører til lengre levetid. Jeg lyttet til rektors ordflom og så meg rundt omkring i rommet. Hvor ble det av respekten for foreldrene som ikke er som rektor selv, og som ikke har gått den akademiske vei i livet? Hvor ble respekten av for den som søker støtte og hjelp fra vårt statlige system? Det skal ikke mye til for å bryte regel nr. 1 i adferds- og ordensreglementet: “Jeg snakker hyggelig til de andre på skolen”. Mange opplevde det som mindre hyggelig å få antydninger om tidligere død grunnet manglende akademisk karriere. Brudd på regel nr. 1-6 blir fulgt opp av forhånds formulerte konsekvenser, blant annet «time out» på et «tenke sted». Men hvor skulle rektor eventuelt plasseres om hun skulle isoleres på et tenke sted?

Svaret på dette ble tydelig for meg på neste foreldremøte, men først feiret vi 17. mai med folkefest i skolegården. Vi spiste kaker og feiret med sang og taler. Barna stod på trappen foran hovedinngangen på skolen. De var godt synlige på trappen, som fungerer som scene for de syngende. På neste foreldremøte fremkom det at trappen har flere funksjoner enn å være scene for syngende barn. Tenke-stedet var lokalisert på den forhøyede hoved trappen. Ved brudd på regel nr. 1-6 kan eleven risikere tid på tenke-stedet som er meget godt synlig for de resterende barna i skolegården. Synligheten blir en av trappens funksjoner. «Huff, det der minner jo mest om en gapestokk», hvisket sidemannen lavt til meg under foreldremøte når prosedyren fremkom. Et blikk på regel nr. 6 i adferds- og ordensreglementet lyder følgende: «Jeg oppfører meg slik at ingen blir mobbet eller holdt utenfor. Skolen har egen handlingsplan mot mobbing».  Jeg undrer meg om ikke skolens praktisering av så til de grader synlig utestenging av barn, også kan defineres som mobbing. At det er snakk om å holdes utenfor er det i alle fall ingen tvil om. Og med reglementet i ryggen kan utestengningen gjennomføres som «fornuft satt i system».

Men PALS handler ikke bare om å slå konsekvent ned på negativ adferd. PALS presenteres også som en systematisk måte å bekrefte positive handlinger som barna gjør. Når personalet observerer barns handlinger, og tolker dem som positive, kan det deles ut BRA-kort. Kortet har samme form og materialitet som et MasterCard, og endatil lignende funksjoner. En skoleklasse på 30 kan cashe inn en belønning når de har samlet inn 30 plastkort. Etiske handlinger kan takseres inn i pizza og is, og forkles videre som viktige læringsprosesser. I forrige måned hadde klassen til sønnen min oppnådd full pott i plastkortskjemaet, og det var på tide å cashe inn kreditten. Belønninga ble en utetime denne snørike januardagen. Som mamma tenker jeg at en utetime i snøen høres fantastisk ut for sjuåringen som elsker fysisk aktivitet. Og jammen er det godt å få avbrudd med mye læring som er koblet til sitting. Men, hvilke time utgikk når utetimen skulle settes på planen? Jo, gymtimen.

Egentlig kan jeg jo bare puste letta ut fordi det ikke var usunn mat som ble belønningen. Det gir nemlig brudd på regel nr. 11, som sier at «Jeg spiser sunn og næringsrik mat på skolen. Godteri, tyggegummi og sukkertøy lar jeg være hjemme. Vi koser oss ved spesielle anledninger. Da får jeg beskjed». BRA-kort belønning har ved flere tilfeller blitt gitt i mindre sunn form. Det gjør ikke meg noe om barna av og til koser seg med noe mindre sunt. Jeg bare lurer på hvem som skal inndra, og hvor det skal inndras, når det er skolen selv som gjør seg skyldig i regelbruddene. PALS plakater kan gjerne tapetseres over hele skoleområdet for min del, men særlig kraft har de neppe. Ikke så lenge personalet selv og skolens egne prosedyrer stadig bryter med reglementet som medfølger.



Bloggen kan følges fra vår Facebook-side, HER.