PALS er slitsomt, urettferdig og ganske unødvendig

Av Anonym (15)

PALS står for Positiv atferd, støttende læringsmiljø og er program utviklet av Atferdssenteret. Programmet brukes på minst 250 skoler i 50 kommuner. En sentral målsetting med PALS er å forebygge problematferd. Både metodene og verdigrunnlaget er omdiskutert. Kritikken av PALS kan du kan lese om her. Etter at vi skrev om PALS, fikk vi mange henvendelser fra lærere og foreldre som har negative erfaringer med programmet, blant annet fra en PALS-skole-mamma. Nå har vi også fått en tekst fra en 15-åring som forteller om sine erfaringer som elev ved en PALS-skole.

Som tidligere elev på PALS-skole, vet jeg selv hva de innebærer og hvordan det er. Da PALS først startet på skolen vår gikk jeg i 4. klasse, så jeg så forandringene det gjorde på skolen, både positivt og negativt.

PALS gikk ut på et par ting:

• Man skulle vise «ansvar, omsorg og respekt» for hverandre
• Lærere skulle heller motivere barna til å gjøre rette valg enn å si hva de ikke skulle gjøre
• Vi skulle få belønninger for god oppførsel

«Ansvar, omsorg og respekt» var hovedfokuset til PALS. «Ansvar, omsorg og respekt» i gangene, på doene, i trappen, i friminuttet, i klasserommet, ja, nesten alle steder det var mulighet til å være. Problemet jeg hadde med PALS hadde ingenting å gjøre med selve budskapet, det gikk jo kun ut på å passe på hverandre, være snille og ha respekt for hverandre, noe alle burde være i utgangspunktet. Men det som irriterte meg med PALS var at de hadde større fokus på å følge målene enn at vi faktisk lærte noe.

En annen ting de la vekt på var at de ikke skulle lære oss regler. De skulle ikke bygge opp skolen på regler om hva elevene ikke hadde lov til å gjøre, men heller oppmuntre elever til å gjøre rette valg. I mine øyne var ikke PALS noe annet enn regler. Fra vi kom på skolen, til vi dro hjem måtte vi gjøre det, gå dit, ikke gjøre sånn. Og lista fortsetter. Ikke bare fortalte læreren oss hva vi ikke skulle gjøre flere ganger om dagen, men vi fikk også kjeft da vi glemte en av PALS-reglene, selv om de påstod det ikke var noen regler.

Om ikke alle gikk «riktig» opp trappen, ville 10 minutter av timen bli brukt til alle hadde gått opp slik «man skal gå opp en trapp». Ikke bare er dette unødvendig og går utover tiden vi kunne lært noe fornuftig, men så er det kanskje 2 av 30 elever som faktisk vil gå slik de skal selv om vi brukte 10 minutter på det hver dag.

Hvordan gå opp en trapp på riktig måte?

Når det gjelder belønninger, så var det nok det eneste vi likte med PALS. Men selv om det var moro å kunne slippe noen timer, så var selve opplegget ufattelig urettferdig. For om du skal få en belønning, må hver klasse spare opp et visst antall BRA-kort. Ved å følge PALS-«reglene» kan du få BRA-kort som du da leverer inn på slutten av dagen. Problemet er jo bare at om du er en elev som hører på læreren, gjør alle lekser, oppfører deg slik du skal og ikke lager trøbbel, så er det ekstremt vanskelig å tjene disse BRA-korta. De eneste som egentlig fikk BRA-kort, er trøbbel-elevene, for med en gang de husker å rekke opp hånden eller gjøre lekser, så strømmer BRA-korta på. Dette er ufattelig urettferdig for de elevene som faktisk fortjener belønning.

Selv om ideen av PALS er bra, så var det ikke så bra gjennomført etter min mening. Det var slitsomt, urettferdig og i mine øyne ganske unødvendig.



Bloggen kan følges fra vår Facebook-side, HER.