Smilefjes og lekker grafikk

Av Solveig Østrem

«Svangerskapskontroll het det. Før noen kom på at «kontroll» sendte ut feil signaler og døpte oppfølgingen av gravide om til svangerskapsomsorg. Erfaringene tilsier at man bør følge nøye med når offentlige tiltak skifter navn, særlig hvis det nye navnet er snilt og vagt.»

Dette skrev lege Elisabeth Swendsen i Klassekampen 25. januar. Swensen mener helsemyndighetene, til tross for all verdens forsikringer om gode hensikter, gir jordmødre mandat til å herje med gravide.

Kommunale myndigheter herjer for tiden fritt med skoler og barnehager. De forsøker å få det til å se ut som noe annet enn herjing, men desto viktigere er det å følge nøye med. Mange kommuner pålegger skolene å bruke bestemte mobbeprogrammer, og vil at barnehager skal bruke standardiserte treningsprogrammer for sosial kompetanse. Programmene har det til felles at de markedsføres som noe positivt og snilt.

Bildet er hentet Diakonhjemmets høgskole

Vi har tidligere skrevet om Atferdssenterets program PALS, en forkortelse for «Positiv atferd støttende læringsmiljø». Vi kan også nevne «De utrolige årene», en programpakke fra for å forebygge atferdsvansker hos barn. Den som står bak, er psykolog Willy Tore Mørch som nylig fikk to helsider i Aftenposten til å «slå fast» at lærere og barnehagelærere mangler kunnskap om hvordan de skal oppdage og hjelpe barn som trenger hjelp. Læringsmiljøsenteret i Stavanger (som tidligere hadde et litt mindre positivt navn: Senter for atferdsforskning) tilbyr flere programmer, blant annet «Respekt» som er «eit skuleutviklingsprogram som har som mål å fremje læringsmiljøet ved auka positiv åtferd hjå elevar og redusert negativ åtferd». For ikke å glemme ART (eller HelART). Opprinnelig står ART for Aggression Replacement Training. Programmet er utviklet for barn og ungdom med store atferdsproblemer og er utprøvd i amerikanske ungdomsfengsler, men i norske kommuner framstilles dette som et program tilpasset alle barnehagebarn. De som står bak, må ha forstått at «aggresjon» og «sinnekontrolltrening» kan gi negative assosiasjoner. Derfor er ART av Larvik kommune oversatt til «Kunsten å mestre livet».

Kan noen være imot respekt? Kan forebygging skade? Kunst er det fineste av alt og trenger knapt andre argumenter enn seg selv. At det er positivt å være positiv, er selvinnlysende.

Jeg sier som Swendsen: Erfaringene tilsier at man bør følge nøye med! Smilefjes, lekker grafikk og positivitet er innpakningen. Det som er inni, verken positivt eller respektfullt, og det har ingenting med kunst å gjøre! Jo flere smilefjes, jo mer har selgerne å skjule.

Der skolens mål er å fremme danning til demokrati, er målene med disse programmene å få barn til å innordne seg, være lydige og til enhver tid gjøre som voksne sier. De voksne, altså lærerne, skal i disse programmene være enige og unisone om hvilke regler som gjelder, og hvordan handlinger skal belønnes og straffes. I programmene kalles dette «felles forståelse». Det kan også kalles programlojalitet, eller å gi avkall på sitt profesjonelle skjønn.

Belønningssystemene i disse programmene gir for mange assosiasjoner til dressur. Ikke uten grunn. Det viktigste argumentet for at programmene trengs, er at de har dokumentert effekt. Programmene virker, sier de som står bak programmene, med henvisning til sine egne evalueringer. Dette blir ikke bekreftet av uavhengig forskning.

Strengt talt kan man spørre hvor relevant det er om programmene virker eller ikke. For hva betyr «virker»? Effekt i forhold til hva? Kravene til barn om innordning, tilpasning og lydighet svarer dårlig til barnehagen og skolens formål om å fremme danning til demokrati. Derfor ville det være mer bekymringsfullt om programmene virker. Et samfunn der alle barn til enhver tid gjør som voksne sier og vil det samme som voksne vil, kan vanskelig påberope seg å fremme mangfold og demokratiske idealer.

Når fundamentale verdier er på spill, hjelper det lite med positivitet og smilefjes.



Bloggen kan følges fra vår Facebook-side, HER.