Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem
Agderprosjektet, som er
finansiert med 42 millioner kroner, har helt fra begynnelsen vært omdiskutert.
Nå er kritikken massiv, den kommer fra ulike faglige hold, og den retter seg
mot alle de forskjellige sidene av prosjektet.
I en kronikk i Klassekampen 20. februar uttalte nestleder i
Utdanningsforbundet i Steffen Handal seg kritisk til det synet på læring
prosjektet er basert på. Han mener prosjektlederne Mari Rege og Ingunn Størksen
med sine uttalelser i samme avis, undervurderer barnehagelærernes kunnskap.
«De mener at barn lærer for lite i barnehagen.
Selv ønsker de seg en barnehage hvor de ansatte styrer læringsaktivitetene
etter konkrete mål for læringsutbyttet. I sin iver etter å fortelle hvordan
barn lærer best, undervurderer dessverre forskerne barnehagen som en allerede
velfungerende og god institusjon for læring. De karakteriserer barnehagelærere
som lite interessert i læringsinnholdet i barnehagen, og de antyder at
personalet ikke «griper inn og veileder barn i aggressive og konfliktfylte
situasjoner», og at «barns medvirkning har tatt overhånd». Disse påstandene er heldigvis feil. Vi kan nok være enige om at det
trengs mer kompetanseutvikling og flere barnehagelærere i barnehagesektoren,
men utvikling av barnehagen må skje på barnehagepedagogikkens – og på barns –
premisser.»
Agderprosjektet legger opp et to-timers læringsopplegg fire dager i uka
for alle femåringene som skal knyttes til konkrete læringsmål for barna. Handal
er en de mange som har påpekt at dette er i strid med
lovverket for barnehagen. De samme innvendingene kom fra førskolelærer Hilde
Tellefsen i et innlegg i Fædrelandsvennen 12. februar. Hun mener dessuten at
prosjektet er «i utakt med all kunnskap om hvordan små barn lærer og skaper
mening i tilværelsen». Tellefsen viser blant annet til den danske
utviklingspsykologen Dion Sommer som har sammenlignet undersøkt en rekke
studier om tidlig læring:
«Hovedkonklusjonen er at det å lære små barn
akademiske ferdigheter på et tidlig tidspunkt, ikke har noen effekt på lengre
sikt. Forskning viser at barn som får en strukturert og skolerettet opplæring
gjerne har økt fremgang i barnehagen, men de klarer seg dårligere på skolen
både med tanke på sosial kompetanse, faglig motivasjon og interesse for å
lære.»
I tillegg at Agderprosjektet er problematisk ut fra juridiske og barnehagefaglige
perspektiver, har det kommet alvorlige innvendinger mot prosjektets
forskningsmetodiske design fra Birte Simonsen, Dag Øystein Nome og Ingeborg
Eidsvåg Fredwall ved Universitetet i Agder.
Det siste utspillet om Agderprosjektet kommer fra førskolelærer Eivor
Evenrud. Hun avdekker i et innlegg på
sin blogg den nære forbindelsen mellom Agderprosjektet og et ideal om
«selvregulering». Selvregulering står sentralt i Ingunn Størksens forskning og
i "SKOLEKLAR"- prosjektet ledet av Størksen. I et blogginnlegg
skriver Evenrud skriver blant annet følgende:
««Vi er på vei inn i kunnskapssamfunnet,»
gjentas stadig av forskere og politikere innenfor barn- og oppvekstsektoren.
FINNUT, programmet som Agderprosjektet har fått
millionstøtte av, ønsker forskning som fører til innovasjon i barnehage og
skole. Programmet skal også gi politikere viktig kunnskap for å kunne forme
utdanningssystemet videre. Forskerne selv har mål om å delta på internasjonale
forskerkonferanser, som f.eks.Horizon
2020.
Det er fint det. Vi trenger
forskning. Men trenger vi at fire- og femåringer presses inn i en mal og
konstruert oppfatning av at det er likhetstegn mellom å ta en mastergrad og å
lykkes?
Hva er vi så redde for at disse
barna skal finne på hvis vi voksne tar et skritt tilbake og lar barna selv få
delta mer i organiseringen av innholdet i hverdagen sin?»
Du finner innlegget HER.
Bloggen Mestrer,
mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.
