Av Vigdis Foss
«Hva blir registrert om våre barn?» Spørsmålet ble stilt av
Helge Holgersen og Tom Are Trippestad, foreldre på Møhlenpris skole, i en
kronikk i Bergens Tidende 24. oktober 2011. Kronikken dreier seg om skolens
omfattende registrering elevers «negative atferd» gjennom dataprogrammet SWIS
som inngår i PALS, Atferdssenterets program for forebygging av atferds- og
mestringsproblemer. Kronikkforfatterne skriver blant annet dette om PALS:
«Pals-systemet tror på
regelstyring og belønning av korrekt atferd, og innfører svært mange regler som
lærerne skal sanksjonere: Oppførsel i gangen, i klasserommet, på do, i
skolegården etc. Sist vi talte reglene, kom vi til at et barn på 6–7 år skulle
holde rede på og følge over 120 regler.» (Dette er det samme som en elev på en PALS-skole forteller)
Holgersen og Trippestad peker på at med så mange regler er
det umulig for barna å ikke bli regelbrytere. Ikke minst på en skole med mange
elever med norsk som andrespråk, som på Møhlenpris, kan det oppstå
misforståelser når barna skal forstå og holde rede på alle reglene. Holgersen og Trippestad mener videre at skolens registrering
av personlige opplysninger om barn er i strid med personopplysningsloven. De
spør om opplysningene som samles inn benyttes til forskning uten at
forskningsetiske krav om anonymisering, samtykke og sletting av data blir
fulgt.
«Det kreves informert samtykke av
foreldre for å forske på sensitive opplysninger om barn. Vi er verken
forespurt, har gitt samtykke eller på noen måter blitt informert om at disse
personopplysningene skal brukes i forskning. Vi kjenner heller ikke til at
dette er forelagt de regionale forskningsetiske komiteene slik forskere skal,
spesielt når det forskes på sensitive opplysninger på sårbare grupper som ikke
selv kan gi samtykke.»
Nå har Datatilsynet undersøkt saken og konkluderer med
at skolen bryter regelverket gjennom måten de lagrer opplysninger om elevenes
atferd. Bergens Tidendes gir 19. august en grundig redegjørelse om saken.
«Vi synes det vi fant er alvorlig», sier seniorrådgiver
Eirin Oda Lauvset i Datatilsynet.
Datatilsynet konkluderer med følgende:
- Bergen kommune har ikke god nok oversikt over hvilke personopplysninger som behandles av skoler og barnehager.
- Kriteriene for hvilken atferd som skal registreres, er uklare.
- Det er vanskelig for foresatte og elever å vite hva som blir registrert.
- Opplysninger om elevene blir ikke slettet fra registeret når de går ut av skolen.
- Datatilsynet mener kommunen og skolen ikke har gode nok rutiner for å sikre at opplysningene som er lagret ikke er identifiserende.
Ifølge Bergens Tidende sier Bergen kommune at de ikke
kjente til at skolen brukte det omtalte dataprogrammet (SWIS) til å lagre
personopplysninger om barna. Rektor Kjetil Damm legger til at «skolen og
kommunen skal ta tak i tingene Datatilsynet påpeker, men mener likevel at
systemet er tryggere enn mange andre registre de jobber med.»
Begge utsagn er mer skremmende enn betryggende. Kommunen er
skoleeier og vet vel om at skolen bruker PALS? Det er bruken av PALS som er
grunnen til atferdsregistreringen. Det er videre ingen grunn til å tro at
problemene Datatilsynet peker på, isolerer seg til en enkelt skole i Bergen.
Massekartlegging av barns atferd og ferdigheter, ofte med påfølgende
sanksjonering fra lærerne ut fra et ditto atferdsregulerende program, foregår
både i skoler og barnehager flere steder i landet. Kriteriene for registrering
og sanksjoner er både etisk og pedagogisk problematiske. Hvordan opplysningene
lagres og brukes er et problem flere har pekt på. Datatilsynets konklusjon i
denne saken bør få konsekvenser for barnehager og skolers kartleggingspraksis.
 |
| Illustrasjon: Bendik Østrem Svalastog |
Bloggen Mestrer,
mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.
