Er barn som ikke gjør som voksne sier, en trussel mot folkehelsen?

Av Mari Pettersvold

Dette innlegget ble første gang publisert i Morgenbladet 15. mars 2013.

Jeg har med interesse fulgt Morgenbladets kritiske blikk på forskning på genmateriale i den norske «Mor og barn-undersøkelsen».  Forskningsprosjektet er omfattende. 100 000 gravide kvinner ble fra 1999 til 2008 rekruttert til å delta i Folkehelseinstituttets (FHI) undersøkelse.

FHI’s direktør, Camilla Stoltenberg, sier til Morgenbladet at hun ikke lurer noen, og at alt er i sin skjønneste orden. Kritikken som rettes mot «Mor og barn-undersøkelsen» avvises. Hun mener man ikke skal undervurdere respondentene. De kan trekke seg når som helst.

Ifølge Stoltenberg har 175 kvinner trukket seg fra undersøkelsen. Undertegnede er en av dem. Det var ikke fordi det var slitsomt å delta, som Stoltenberg sier er hovedårsaken. Jeg trakk meg når jeg kom til 3-årsskjemaet og forsto at her lette man med lys og lykte etter det store Tegnet på at noe var galt med 3-åringen. Jeg skulle ta stilling til svært mange påstander om ting som små barn gjør i perioder, som stort sett går over helt av seg selv før man har rukket å tenke på det som et problem. Flere av påstandene forekom meg ganske bisarre. Som:

Barnet klager over at noen klær er for trange.

Barnet blir ute av seg av å vaske ansiktet eller vaske håret.

Det merkes ikke på barnet når hun/han har gjort noe galt.

Barnet legger seg bort i alt mulig.

Barnet er ulydig eller i opposisjon (f.eks. nekter å gjøre ting du ber om).

Etter hvert som årene har gått og barna er blitt eldre, er undersøkelsen utvidet. Sannsynligvis for å sikre FHI flere finansieringskilder. I 2007 ble det inngått en kontrakt med Kunnskapsdepartementet om å levere data om barn i barnehagen om språk, læring og psykisk helse. Det er også et uttalt ønske om å koble funn fra de ufødte barnas liv til resultater på nasjonale prøver. Med det synet på barn som innrettingen av spørreskjemaet vitner om, vil jeg påstå at det er direkte uforsvarlig at undersøkelsen eser langt ut over FHI’s egentlige kompetanseområde. Et eksempel på hvor galt det kan gå, er når forskerne fra FHI fant at 41 prosent av de 12 000 femåringene som stadig var med i «Mor og barn-undersøkelsen», har såkalte vansker. Helt alminnelige, friske barn blir «syke» som følge av at forskere fra FHI oppfatter uenighet og protest som usunt. Med denne forståelsen av hva som er «normalt» og ønsket, blir det lett å definere avvik og finne vansker. Slike «funn» kan kun brukes til en ting: å sikre seg nye forskningsmidler.

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.