Av Mari Pettersvold
Et grunnprinsipp i forskning er at den er fri og uavhengig.
Det er ikke tilfelle dersom forskningsmiljøer presses av kommersielle
interesser til å gå på akkord med forskningsetiske prinsipper. Ved Høgskulen i
Sogn og Fjordane (HiSF) forskes det på effekter på barns språk ved bruk av
materiellet BRAVO i barnehagene. Målgruppa for prosjektet “Språkintervensjon i
barnehagen” er barn i alderen 1,5 – 2,5 år. Styrere som har mottatt
invitasjonen til å delta reagerer på innrettingen av dette prosjektet. Det har
de god grunn til.
Forskningsprosjektet
«Me søker etter barnehagar som ynskjer å delta i dette prosjektet. I
vedlegget finn du informasjon om prosjektet og søknadsskjema. Forsking i
barnehagen er viktig for å få ny kunnskap. Vi ynskjer dykk velkomne til å delta
i dette prosjektet og til eit framtidig og fruktbart samarbeid mellom
barnehage/kommune og HiSF.»
Denne invitasjonen gikk ut til alle barnehageansvarlige i
kommunen og barnehagestyrerne i Sogn og Fjordane fra HiSF i januar i år. Ifølge
den vedlagte informasjonen ønsker HiSF å kartlegge effekten av språkstimulering
over tid. Det sies at barn som får «lese- skrive- eller matematikk vanskar»
(sic) i skolen, ofte har hatt lite ordforråd eller andre former for språkvansker.
Forskerne vil se om språkstimulering i tidlig alder kan forebygge dette. Dette omtales
som et pionerarbeid. Språkstimuleringen skal gjennomføres med BRAVO-materiell,
som omtales som «ein kostnadseffektiv reiskap» for å støtte barn i
språkutviklingen.
I korte trekk går prosjektet ut på å kartlegge barns språk
før oppstart i utprøvings- og kontrollgruppene, deretter er det ti minutters
daglig trening med BRAVO i to perioder; tre måneder høsten 2014 og tre måneder
våren 2015. Etter at treningen er avsluttet testes og kartlegges det på nytt, i
barnehagen og ved eventuelle positive effekter også etter skolestart: «Det er
då av særskil interesse å kartlegge om det er mindre førekomst av
lese-skrivevanskar i den gruppa som har fått språkstimulering med BRAVO
verktøyet samanlikna med dei andre barna i klassen».
Alvorlige brudd på forskningsetiske prinsipper
Det er et grunnprinsipp at forskningen skal være fri og
uavhengig. I retningslinjene fra den nasjonale
komiteen for samfunnsvitenskap og humaniora handler betydningen av fri
forskning om å sikre seg mot ytre eller indre styring som går på tvers av blant
annet økonomiske interesser som kan hindre forskeren i å være fri og uavhengig.
I informasjonen om forskningsprosjektet opplyses det at det
må tas forbehold om at deltakelse kun er mulig med foreldres samtykke, og at
det ikke skal foretas registreringer på individnivå. Når det gjelder bruk av BRAVO sies det kun «at
dette er ei utprøving, og ein kan ikkje pr no seie at BRAVO har nytteeffekt». Det
er et merkverdig forbehold om noe helt selvsagt, dersom man hadde slik viten
falt grunnlaget for hele prosjektet bort. Det det ikke sies noe om, og som er
det mest graverende er hva forbindelsen til BRAVO, eller Intempo AS som selger
produktet, kan bety for grunnprinsippene
om frihet og uavhengighet. Det er vanskelig å tenke seg at forskerne er
helt frie til å konkludere med at det ikke finnes en eneste effekt som kan
spores tilbake til BRAVO, eller i verste fall: at BRAVO tar fra barn lyst og
evne til å lese.
Forskerne er ikke frie – de er bundet, og mye kan tyde på at
det er også deltakerne. På Facebook-siden til BRAVO kan vi lese om deltakere
som melder fornøyd tilbake om fint kurs! Det er uavklart hvilke uformelle
forpliktelser som følger for de deltakende barnehagene som får dekket kurs og
materiell til å gjennomføre prosjektet. Men det kan tenkes at det gir lite rom
for det nødvendige kritiske blikket på materiellet og bruken av det. Bundetheten
kan også forsterkes av at deltakelsen i prosjektet belønnes med at barnehagene
får tilbud om å kjøpe materiellet i ettertid for halv pris.
Det er svært betenkelig at en høyskole som utdanner
barnehagelærere setter i gang et forskningsprosjekt som går på tvers av utdanningens
målsettinger for hva studentene skal lære om å arbeide med barns språk i
utdanningen. Barnehagelærernes tilnærming til å utvikle barns språk er langt
rikere, skjønns- og situasjonsbasert enn å benytte seg av «kostnadseffektive», standardiserte
og kommersielle verktøy som man lærer å bruke på et sekstimers dagskurs. Dyktige
barnehagelærere har også innsikt i at det ikke er i treningsøkter med
BRAVO-materiellet (eller annet tilsvarende materiell) barnas ordforråd best
kommer til uttrykk.
 |
| Foto fra avisa Firdas omtale av prosjektet |
Vi har
fått innsyn i prosjektet “Språkintervensjon i barnehagen” via barnehager
som er invitert til å delta. Informasjonen om prosjektet, som ble sendt ut i
januar 2014, står det at HiSF og StatpedVest er i dialog om samarbeid i
forskingsprosjektet, og at en søknad til Norsk Forskingsråd er under
planlegging. Vi har lett etter annen og ytterligere oppdatering om prosjektet,
blant annet på HiSF’s nettsider, uten hell. Det kan se ut som om det er HiSF
som har invitert med Intempo AS, og ikke motsatt: at HiSF forsker på oppdrag
fra Intempo AS. Hvordan de har funnet fram til hverandre, sies det uansett
ingenting om. I avisa
Firda kan vi 12. juli lese at prosjektet er i gang med ca. 100 barn og at
22 barnehager meldte sin interesse.
Om BRAVO i den samme informasjonen står det at på stasjonene
får barna se kort med ord, bokstaver, bilder og lyd i raskt tempo. Det de ser
blir konkretisert ved at «barna får sjå, kjenne, lukte og smake det orda
forestiller». BRAVO kan gå ut på at barna får «oppleve fem bokstavlydar og får
sjå at den vaksne koplar lyden “b” til eit bilde av ein ball. På neste stasjon ligg det fem kort
med ulike krydder og urter skriven med store raude bokstavar på eine sida og
eit bilde av kvart krydder på baksida. Den vaksne har også tatt med ein av
krydderurtene som barna kan smake på. På den tredje stasjonen ligg fem
preposisjonar og den vaksne viser orda og demonstrer at hunden står oppå på
bordet, no ligg han under bordet og så bortetter. På den siste stasjonen ligg
materiell som barna har leika med tidlegare, og no får dei høve til å løyse
enkle oppgåver saman med den vaksne. Eit døme er at bokstavane g r i s og
kortet med ordet gris ligg klar. Då puslar dei i fellesskap ordet gris av dei
fire bokstavane med gradvis mindre vegleiing for kvar gong dei er innom denne
stasjonen.»
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår
Facebook-side, HER.
