fredag 19. september 2014

Forskning på akkord med forskningsetiske prinsipper



Av Mari Pettersvold



Et grunnprinsipp i forskning er at den er fri og uavhengig. Det er ikke tilfelle dersom forskningsmiljøer presses av kommersielle interesser til å gå på akkord med forskningsetiske prinsipper. Ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) forskes det på effekter på barns språk ved bruk av materiellet BRAVO i barnehagene. Målgruppa for prosjektet “Språkintervensjon i barnehagen” er barn i alderen 1,5 – 2,5 år. Styrere som har mottatt invitasjonen til å delta reagerer på innrettingen av dette prosjektet. Det har de god grunn til.

Forskningsprosjektet


«Me søker etter barnehagar som ynskjer å delta i dette prosjektet. I vedlegget finn du informasjon om prosjektet og søknadsskjema. Forsking i barnehagen er viktig for å få ny kunnskap. Vi ynskjer dykk velkomne til å delta i dette prosjektet og til eit framtidig og fruktbart samarbeid mellom barnehage/kommune og HiSF.»

Denne invitasjonen gikk ut til alle barnehageansvarlige i kommunen og barnehagestyrerne i Sogn og Fjordane fra HiSF i januar i år. Ifølge den vedlagte informasjonen ønsker HiSF å kartlegge effekten av språkstimulering over tid. Det sies at barn som får «lese- skrive- eller matematikk vanskar» (sic) i skolen, ofte har hatt lite ordforråd eller andre former for språkvansker. Forskerne vil se om språkstimulering i tidlig alder kan forebygge dette. Dette omtales som et pionerarbeid. Språkstimuleringen skal gjennomføres med BRAVO-materiell, som omtales som «ein kostnadseffektiv reiskap» for å støtte barn i språkutviklingen.

I korte trekk går prosjektet ut på å kartlegge barns språk før oppstart i utprøvings- og kontrollgruppene, deretter er det ti minutters daglig trening med BRAVO i to perioder; tre måneder høsten 2014 og tre måneder våren 2015. Etter at treningen er avsluttet testes og kartlegges det på nytt, i barnehagen og ved eventuelle positive effekter også etter skolestart: «Det er då av særskil interesse å kartlegge om det er mindre førekomst av lese-skrivevanskar i den gruppa som har fått språkstimulering med BRAVO verktøyet samanlikna med dei andre barna i klassen».

Alvorlige brudd på forskningsetiske prinsipper


Det er et grunnprinsipp at forskningen skal være fri og uavhengig. I retningslinjene fra den nasjonale komiteen for samfunnsvitenskap og humaniora handler betydningen av fri forskning om å sikre seg mot ytre eller indre styring som går på tvers av blant annet økonomiske interesser som kan hindre forskeren i å være fri og uavhengig.

I informasjonen om forskningsprosjektet opplyses det at det må tas forbehold om at deltakelse kun er mulig med foreldres samtykke, og at det ikke skal foretas registreringer på individnivå. Når det gjelder bruk av BRAVO sies det kun «at dette er ei utprøving, og ein kan ikkje pr no seie at BRAVO har nytteeffekt». Det er et merkverdig forbehold om noe helt selvsagt, dersom man hadde slik viten falt grunnlaget for hele prosjektet bort. Det det ikke sies noe om, og som er det mest graverende er hva forbindelsen til BRAVO, eller Intempo AS som selger produktet, kan bety for grunnprinsippene om frihet og uavhengighet. Det er vanskelig å tenke seg at forskerne er helt frie til å konkludere med at det ikke finnes en eneste effekt som kan spores tilbake til BRAVO, eller i verste fall: at BRAVO tar fra barn lyst og evne til å lese.

Forskerne er ikke frie – de er bundet, og mye kan tyde på at det er også deltakerne. På Facebook-siden til BRAVO kan vi lese om deltakere som melder fornøyd tilbake om fint kurs! Det er uavklart hvilke uformelle forpliktelser som følger for de deltakende barnehagene som får dekket kurs og materiell til å gjennomføre prosjektet. Men det kan tenkes at det gir lite rom for det nødvendige kritiske blikket på materiellet og bruken av det. Bundetheten kan også forsterkes av at deltakelsen i prosjektet belønnes med at barnehagene får tilbud om å kjøpe materiellet i ettertid for halv pris.

Det er svært betenkelig at en høyskole som utdanner barnehagelærere setter i gang et forskningsprosjekt som går på tvers av utdanningens målsettinger for hva studentene skal lære om å arbeide med barns språk i utdanningen. Barnehagelærernes tilnærming til å utvikle barns språk er langt rikere, skjønns- og situasjonsbasert enn å benytte seg av «kostnadseffektive», standardiserte og kommersielle verktøy som man lærer å bruke på et sekstimers dagskurs. Dyktige barnehagelærere har også innsikt i at det ikke er i treningsøkter med BRAVO-materiellet (eller annet tilsvarende materiell) barnas ordforråd best kommer til uttrykk.


Foto fra avisa Firdas omtale av prosjektet


Vi har fått innsyn i prosjektet “Språkintervensjon i barnehagen” via barnehager som er invitert til å delta. Informasjonen om prosjektet, som ble sendt ut i januar 2014, står det at HiSF og StatpedVest er i dialog om samarbeid i forskingsprosjektet, og at en søknad til Norsk Forskingsråd er under planlegging. Vi har lett etter annen og ytterligere oppdatering om prosjektet, blant annet på HiSF’s nettsider, uten hell. Det kan se ut som om det er HiSF som har invitert med Intempo AS, og ikke motsatt: at HiSF forsker på oppdrag fra Intempo AS. Hvordan de har funnet fram til hverandre, sies det uansett ingenting om. I avisa Firda kan vi 12. juli lese at prosjektet er i gang med ca. 100 barn og at 22 barnehager meldte sin interesse.

Om BRAVO i den samme informasjonen står det at på stasjonene får barna se kort med ord, bokstaver, bilder og lyd i raskt tempo. Det de ser blir konkretisert ved at «barna får sjå, kjenne, lukte og smake det orda forestiller». BRAVO kan gå ut på at barna får «oppleve fem bokstavlydar og får sjå at den vaksne koplar lyden “b” til eit bilde av ein ball. På neste stasjon ligg det fem kort med ulike krydder og urter skriven med store raude bokstavar på eine sida og eit bilde av kvart krydder på baksida. Den vaksne har også tatt med ein av krydderurtene som barna kan smake på. På den tredje stasjonen ligg fem preposisjonar og den vaksne viser orda og demonstrer at hunden står oppå på bordet, no ligg han under bordet og så bortetter. På den siste stasjonen ligg materiell som barna har leika med tidlegare, og no får dei høve til å løyse enkle oppgåver saman med den vaksne. Eit døme er at bokstavane g r i s og kortet med ordet gris ligg klar. Då puslar dei i fellesskap ordet gris av dei fire bokstavane med gradvis mindre vegleiing for kvar gong dei er innom denne stasjonen.»




Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.