Snart tre år og ganske god til å gjennomskue voksne

Av Vigdis Foss

Norske toåringer sløser visst bort tiden på uutnyttet lek i barnehagene, ikke er de best i verden til å telle heller, i følge målinger som kanskje sier noe om toåringers telleferdigheter – eller kanskje måler de noe annet? Førskolelæreren og barnehagejenten i denne fortellingen (bearbeidet tekst fra Barnehagefolk 1/2014) tar seg tid til å stoppe opp ved det som engasjerer. Sånn havner de på sneglekongress en våt høstdag:

Du er snart tre år og vil ut på tur. Først skal du kle på deg – varm genser, regntøy og støvler. Det tar sin tid, krever konsentrasjon og utholdenhet. Du er bestemt og vil «gjøre det selv», mens du i går lå langflat og «klarte ikke». Hjelpeløs i går, verdensmester i dag.

I trappen utenfor er det sneglekongress og turen tar en brå slutt. Vi huker oss ned og ser nærmere på skapningene med hus på ryggen. «En, to, tre, fire, fem», teller du konsentrert, «det er mange snegler! Den største er pappaen – den er mindre det er mammaen, og de tre små er babysneglene», peker du.

«Kan jeg ta på dem?»

Du venter på klarsignal. «Ja», svarer jeg, «men du må være forsiktig, de tåler ikke så mye.» Forsiktig rører du ved den ene med pekefingeren. Sneglen trekker seg straks inn i huset sitt. Du kvepper litt, du også: «Hvorfor gjør han det?» «Den ble nok redd. Kanskje den tror du er farlig, eller slem?» «Jeg er ikke slem», sier du bestemt. «Nei, du er ikke slem. Men det vet ikke sneglen, du er kjempestor og den er veldig liten.» «Ja, jeg er kjempestor og den er veldig liten», konstaterer du fornøyd.

«Se!» ler du og peker på brunsneglen som kommer seilende. «Den er mye større enn de andre».

«Kan jeg ta på den?»

Så sitter vi der i trappen – lenge. Du teller, forteller og spør. Jeg lytter og svarer på det jeg vet noe om, og sammen lurer vi på forskjellig om sneglers liv og levnet. 

Alt du kan og vet, kjære toåring, om tall, mengder, størrelser og deg selv! Men jeg kjenner deg, og du kjenner meg. Hvis jeg later som det er interessant og ber deg om å gi meg den spaden som ikke er grønn, eller om du kan hente tre klosser til meg, mens jeg sitter klar med kartleggingsskjemaet og slett ikke trenger tre klosser, da kommer du til å ignorere meg. For du er like god til å gjennomskue falske spørsmål som du er til å telle snegler – og «lekseprøver» interesserer deg ikke. 

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.