Barndom satt i system

Av Vigdis Foss og Solveig Østrem

Forslag til endringer i barnehageloven er nylig sendt ut på høring. Kunnskapsdepartementet foreslår å gi barnehageeier "rett til å velge hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen skal benytte for å følge med på barns trivsel og utvikling". Dette betyr i realiteten at barnehagen fratas metodefriheten og profesjonen vingeklippes. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har tidligere uttalt at lærernes faglige autonomi er viktig. Høringsnotatet tyder på at på at barnehagelærernes kunnskap og autonomi forstås som en hindring for å realisere politikernes ambisjoner.

Det er en kjent sak at mange kommuner har svak barnehagefaglig kompetanse i forvaltningen og mer tillit til standardiserte verktøy enn til barnehagelæreres faglige dømmekraft. Kommunale barnehageplaner utvikles i mange tilfeller nokså løsrevet fra barnehagens vedtatte formål. Det er oppsiktsvekkende at departementet vil flytte ansvaret for vurdering av metoder i barnehagen bort fra de som har fagspesifikk kunnskap.

Departementets forslag må sees i sammenheng med en eksplosiv økning i bruk av omstridte verktøy for å kartlegge barns ferdigheter. Massekartlegging av barn strider mot barnehagens lovverk og mot det synet på barn som barnehagens rammeplan bygger på. Kunnskapsministeren har tidligere uttalt at det er dårlig ressursbruk å teste småbarnas ferdigheter. Utdanningsdirektoratets veileder om språk i barnehagen sier at barnehagen skal følge med på alle barns språklige utvikling gjennom observasjon og daglig samspill, men at kartleggingsverktøy kun skal brukes i tilfeller der det er grunn til bekymring for barnas utvikling. I slike tilfeller må barnehagen kritisk vurdere hvilke verktøy som kan være egnet. Når departementet med sitt lovforslag vil gi barnehageeier myndighet over barnehagens metodebruk, betyr det at faglige vurderinger får mindre verdi. Det er ikke til barns beste.

Kunnskapsministeren har understreket betydningen av foreldremedvirkning i barnehagen. Departementet foreslår nå å redusere foreldrenes innflytelse ved å kutte ut krav om foreldresamtykke i forbindelse med kartlegging av barns ferdigheter. Hinderet departementet vil rydde av veien, er retningslinjer som sikrer foreldres rettigheter og barns personvern. Personvernloven understreker at barn har særskilt rett til beskyttelse. Dette forslaget viser at det i praksis er motsatt, at barn er svært ubeskyttet.

Argumentasjonen som brukes i høringsnotatet, er at det er viktig å følge med på barns trivsel og utvikling og oppdage barns som har behov for særskilt tilrettelegging. Dette har alltid vært en selvsagt del av barnehagens oppdrag. Barnehagelærere har rett og plikt til å bruke sin kunnskap og faglige dømmekraft til å vurdere metoder og tiltak for å gi barna et best mulig pedagogisk tilbud.

Den kommende høringsrunden blir viktig. Lærerstreiken i høst viste at KS var i utakt med opinionen når den ville sette mistillit til lærerprofesjonen i system. Vi tror det vil være uklokt av hensyn til regjeringens omdømme å innføre en barnehagelov som fratar barnehagelærerne tillit og ansvar.

Dette innlegget er også publisert i Aftenposten.

 Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.