Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem
Er det virkelig mulig for forskere å fastslå at toåringer er agressive? Er dette en karakteristikk som egner seg når man snakker om så små barn? Med de riktige metodene og med de rette spørreskjemaene kan man finne nesten hva det skal være, også aggressive og antisosiale toåringer. Spørsmålet er hvilken verdi denne typen forskning har, og hvilket syn på barn den er basert på.
I 2012 skrev vi en kronikk om hvordan forskningsprosjekter innrettes slik at man leter etter, og finner, sosiale og emosjonelle vansker hos små barn. Forskningsprogrammene på områder som omfatter barn har gjennom de siste årene vært utformet slik at de inviterer til å konstruere atferdsvansker. For jo større vansker man «lover» å finne, jo større er sjansen for å få en andel av forskningsmillionene. Ved å identifisere problematferd og andre risikofaktorer tidligst mulig, mener man å kunne forebygge antisosial og kriminell atferd.
Jo flere tegn på avvik forskerne finner, jo større er
sjansen for nye forskningsmidler. Dermed er det ganske forutsigbart hva som
kommer ut av disse forskningsprosjektene. Det er heller ingen overraskelse at
Atferdssenteret som står bak prosjektet «Barns sosiale utvikling» nå har funnet
ut at toåringen
er mest aggressiv. Det er helt normalt at en toåring er aggressiv, skal vi tro prosjektleder Terje Ogden. På
Forskningsrådets nettsider kan vi også lese at «når småbarna er åtte måneder
gamle, finner forskerne ingen forskjell i bruken av fysisk aggresjon hos gutter
og jenter.»
Et spørsmål det er grunn til å stille, er hvilket syn på
barn som ligger til grunn for at man definerer babyer som aggressive. Et annet
spørsmål er hvilke metoder som er brukt for å identifisere toåringer ut fra
slike karakteristikker. Spørreskjemaet om 2-åringen inneholder en rekke
spørsmål om han/hun slår, biter, sparker, stikker av, kaster ting på andre,
lugger, dytter noen for å få viljen sin, ødelegger ting, gjør ting for å
irritere andre, ser ulykkelig ut uten grunn, prøver å skjule at hun/han har
gjort noe galt eller er trassig når hun/han blir bedt om å gjøre noe.
Forskningen fra Atferdssenteret har likhetstrekk med det som
nærmest ble regnet som en forskningsskandale i Danmark for tre år siden. Da var
det stipendiat Ole Henrik Hansen ved Danmarks Pædagogiske Universitet (DPU) som
presenterte foreløpige funn fra sitt doktorgradsprosjekt om danske vuggestuer.
Han mente at kvaliteten i mange vuggestuer var så lav at de burde lukkes. Funnene
fikk stor medieoppmerksomhet, men i fagmiljøet ble det stilt spørsmål både ved
funnene og ved måten de ble presentert på. Fjorten forskere skrev en kronikk i avisa Information der de anklaget
Hansen for å bryte med normer for god forskning. De var spørrende til hvordan
Hansen kunne tegne et så negativt bilde av vuggestuene som ingen andre forskere
tidligere har gjort, og mente man burde få kjennskap til hvordan han hadde nådd
fram til sine entydige konklusjoner. De var ikke avvisende til at det kunne eksisterer
problemer med noen av vuggestuene, men de mente Hansen var forbausende
skråsikker.
De fjorten forskerne avslutter kronikken med at de er
positive til at barns liv i institusjoner er gjenstand for offentlig og
politisk debatt. Men de er bekymret for at det foregår en offentlig
meningsdannelse som bygger på utilstrekkelige, forenklede og muligens
feilaktige analyser. De er også bekymret for at det på dette grunnlaget vil bli
tatt politiske initiativer som være uheldige.
Den kraftige reaksjonen på Hansens forskning vitner om at
det finnes krav til offentlighetens innsikt, plikt til at standpunkt kan
etterprøves samt det de særlig påpeker: mangel på ydmykhet. Hansen lyktes å i
aktualisere forskning, men ikke på en måte som det er aksept for. Det samme
gjør Ogden. For hvordan kan Ogden & co ha sett en masse aggressive toåringer
ingen har sett før? Hvordan forholder forskningen seg til etablert
barnehageforskning om små barn? Hva er egentlig intensjonene med forskningen?
Hva er premissene?
Utklippene vi har plassert mellom tekstavsnittene i dette innlegget, er hentet fra Atferdssenterets "Spørreskjema om barnets sosiale kompetanse og atferd i barnehagen ved 2 års alder" som inngår i prosjektet Barnehagen og barns sosiale utvikling. Vi kjenner ikke til at skjemaet er offentlig tilgjengelig, men vi har fått det tilsendt fra en barnehageansatt som har deltatt i prosjektet.
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår
Facebook-side, HER.
