Av Solveig Østrem
Hva skal barndommen være godt for? Hvordan kan vi som
samfunn få størst mulig nytte av de første årene i barns liv?
Et nytt språk om barndom har gradvis kommet inn i den
offentlige debatten. Dagens politikere snakker om barn ut fra en altomfattende
investeringslogikk. Den styrende ideen er at hvis samfunnet skal bruke
millioner på tiltak rettet mot barn, må vi være sikre på at vi får noe igjen.
Her-og-nå-perspektiver på barndom erstattes med et stadig snevrere
framtidsperspektiv der barn settes inn i et regnestykke med kostnader og effekter.
Barnehagen omtales ikke lenger som en arena for å sikre barn gode vilkår for
omsorg, lek og læring, men som investering i framtida. Verdien av de gode
tingene i barns liv, reduseres til verdien de har som forebyggingstiltak. Å
sørge for at barn opplever glede, trygghet og vennskap, legitimeres som tiltak
mot triste ting som kan komme til å skje i framtida.
Ordlista nedenfor viser hvordan nye ord erstatter de gamle.
Den antyder også hvilken språkbruk vi kan forvente ved neste revisjon av
barnehageloven og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Kvalitet i barnehagen = nyttig investering
Barnehagebarn = framtidas arbeidskraft
Kvalitet i barnehagen = nyttig investering
Barnehagebarn = framtidas arbeidskraft
Fremme læring og utvikling = tidlig
innsats
Utvikling av kunnskaper og ferdigheter = skoleforberedelse
Læring, danning og allsidig utvikling = endringskompetanse
Styrke barnas nysgjerrighet = hindre frafall i videregående skole
Skaperglede, undring og utforskertrang = uutnyttet læringspotensial
Høytlesning, fortelling og sang = språkstimulering
Samarbeid med hjemmet = dokumentere
og informere om barnas mestringsnivå
Inkludering = obligatorisk
språkkartlegging
Anerkjenne barndommens egenverdi = øke bevisstheten om multiplikatoreffekten
Lekens egenverdi = læring
gjennom lek
Omsorg = forebygging
av psykiske lidelser
Å danne vennskap = forebygging
av ensomhet
Trygghet, trivsel og glede = forebygging
av mobbing
Friluftsaktiviteter og utelek = forebygging av fedme
Fellesskap = læringsmiljø
Deltakelse i et demokratisk samfunn = sosial kompetanse
Sosial kompetanse = selvregulering
Kunst, kultur og estetikk = ikke
relevant
Ordlista er en spissformulering av tendenser som griper inn i folks hverdagsliv og preger måten vi tenker om barndom på. Gode intensjoner og forsikringer om forebyggende effekt kan manipulere oss til å tro på denne investeringslogikken. Men de gode intensjonene er ikke tilstrekkelig for å skjule kynismen som oppstår når ingenting lenger har verdi i seg selv.
Ordlista er en spissformulering av tendenser som griper inn i folks hverdagsliv og preger måten vi tenker om barndom på. Gode intensjoner og forsikringer om forebyggende effekt kan manipulere oss til å tro på denne investeringslogikken. Men de gode intensjonene er ikke tilstrekkelig for å skjule kynismen som oppstår når ingenting lenger har verdi i seg selv.
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår
Facebook-side, HER.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar