Takk for "tilliten"

Av Jostein Paulgård Østmoen

Det går mot slutten av barnehageåret, nok en gang. I går så jeg igjennom den ferdig redigerte filmen som dokumenterer barnas liv gjennom det siste året i barnehagen jeg jobber som faglig leder. Nok en gang lot jeg meg rive med av det jeg så. Nok en gang kjente jeg formelig hvordan barnas uttrykte trivsel og livsglede boblet ut til meg via de levende bildene på skjermen. Som vanlig satt jeg med en takknemlig tåre i øyekroken.

Jeg kjenner noe i øyekroken nå også. Ikke en tåre akkurat, men i alle fall et fryktelig irriterende rusk. Eller et fremmedlegeme. Jeg leser professor Johan Froms kronikk i Aftenposten 2. juni med den ubeskjedne overskriften «Nok «tillit» nå», og jeg gnir meg i øynene. Sjokkert, men ikke veldig overrasket over den bedrevitende og smått anklagende pekefingeren som sveiper over linjene, rettet mot barnehageprofesjonen. Adressert til Utdanningsforbundet ved Steffen Handal, javel – men like fullt rettet mot en hel profesjon.

«I vår egen utdanning av barnehagestyrere ved Handelshøyskolen BI viser vi frem barnehager som leverer kvalitet som endrer plattformer for barns liv, utvikling og læring. Vi må dra utenlands for å dokumentere dette.»

Jeg funderer på hvor langt over skrivebordskanten på BI professoren har løftet blikket for å kunne komme med en sånn påstand. Jeg har vært i barnehagen i noen år nå, og jeg trenger ikke å bruke hverken kikkert eller forstørrelsesglass for å finne barnehager som «endrer plattformer for barns utvikling og læring». Jeg kan bare ta en rask tur utenfor kontordøren min, sette meg ned på huk og møte blikket til en, to eller tre av de 80 barna som daglig oppholder seg, lever, leker, lærer og utvikles i samme hus som meg.

Tilfeldigvis har jeg i dag på meg arbeidsplassens t-skjorte med påskriften «På rett plass». Og det er akkurat det jeg kjenner at jeg ER. Jeg er på rett plass; ikke bare i den jobben jeg har, men i den profesjonen jeg er utøver i.

En profesjon som fortsatt verdsetter improvisasjon, skjønnsmessige vurderinger, etiske overveielser, det uforutsigbare og dynamiske. Som fortsatt setter mennesket i fokus, som ser betydningen av fellesskap og relasjoner, og som fokuserer på at utvikling som skjer i samspill med hverandre og omgivelsene. Som fortsatt tar små menneskers stemmer og uttrykk på alvor, og som fortsatt har plass til autentiske og ekte følelser.

Takk for «tilliten», Johan From. Denne kronikken styrker ikke akkurat min tillit til den styringslogikken som ligger til grunn for det som er artikulert i teksten. Men den styrker profesjonsstoltheten min og motivasjonen til å fortsette med akkurat det jeg driver med akkurat nå. Og takk for det.

Jostein Paulgård Østmoen er faglig leder i Møllefossen barnehage og høgskolelektor i pedagogikk.

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.