onsdag 27. januar 2016

Barnehagens mange rom



Av Mari Pettersvold, Turid Thorsby Jansen og Solveig Østrem



25. januar disputerte Solveig Nordtømme som den aller første som tar doktorgrad på programmet Pedagogiske ressurser og læreprosesser. Dette var også den første disputasen ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Nordtømmes avhandling har tittelen På vei mot en rom(s)lig pedagogikk: En fortolkende studie av barns lekeerfaringer med rom og materialitet. Avhanlingen kan leses her.

En disputas er en gyllen anledning til å hente fram husdikteren i seg. Sangen nedenfor oppsummerer – fritt fortolket – noen av hovedfunnene i avhandlingen. Men den er først og fremst en hyllest av en god kollega gjennom mange år og av det viktige arbeidet hun har gjort. Sangen ble sunget under doktormiddagen til melodien Grevling i taket.



Så mye rart kan hende på en doktordisputas,
men denne gangen gikk det som en lek.
Og nå skal Solveig feires med et doktorgradskalas,
for endelig så kan du sette strek.

Den første disputasen på vårt nye fakultet
gjør dette til en viktig merkedag.
En forsker med tålmodighet og stor kapasitet
er nå i spissen for et drømmelag.

Du er blitt doktor, du er blitt en som vet noe om
alt det som hender i barnehagens rom.
Hvordan barna fyller innerom og uterom, det viser doktor Nordtømmes forskning.


Så mye rart kan hende i et barnehagerom
hvis barna kan få være litt i fred.
Da skjer det ting som kloke voksne vet å verne om,
da kan den gode leken finne sted.

Så mye rart kan hende, slik som Solveig har fortalt
fra studier av barnehagens rom.
Vi trodde før at ‘base’ og ‘avdelingsrom’ var alt,
Nå ser vi steder ingen visste om:

For det fins bakrom og mellomrom og opplevde rom,
og det fins rom som de vokse ikke ser.
Rom kan sanses eller være helt abstrakte, viser funn fra doktor Nordtømmes forskning.


Så mye rart kan hende i et doktorgradsprosjekt,
og det vi synger om er ikke tull:
I rommene og krokene der barna hadde lekt,
der fant du det som ble til forskningsgull.

Så mye rart kan hende for en doktorgradsstudent,
og innimellom er det mest et slit.
Men du har både dømmekraft og stahet og talent.
Så endelig, nå er du kommet hit:

Du er i mål, kjære Solveig, for en fest, for en fest!
Du er blitt doktor, og du er aller best.
Her i bakrommet, i fred fra opponentens blikk, skal jammen doktor Nordtømme feires.


Din tittel, den er ny i dag, en feiring er det verdt.
Men ellers er du akkurat som før:
En klok og god kollega, inspirert og engasjert,
med latter og et smittende humør.

Du er en dyktig lærer, og vi vet du setter spor
i dem som møter din pedagogikk.
For hyller, kroker, vinduskarmer, trapperom og bord
blir viktig når det ses med nye blikk.

Da ser man bakrom og mellomrom og opplevde rom,
da ser man det som man ikke visste om.
Inne-, uterom og dokkekrok og puterom blir sett på nytt i Nordtømmes forskning.


Vi er her for å hylle deg og for å gi deg fri
fra doktorgradsprogrammets mange krav.
Vi unner deg et eget rom å bare være i,
et pusterom, et sted å koble av,

et rom med vakker utsikt og et sted for bare deg,
der du lese langsomt i en bok.
Men pausen vil nok ikke vare særlig lenge, nei,
snart må det bringes ut i hver en krok

at det fins bakrom og mellomrom og hemm’lige rom.
Fra doktor Nordtømme vil vi høre mer!
Ta en rom og coca-cola, men vær rask, for Barnehage-Norge venter på din forskning.


Solveig Nordtømme disputerte 25. januar (Foto: Harald Bjar).




Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.

søndag 17. januar 2016

Godt akademisk språk



Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem



Gjennom alle årene vi har skrevet, både hver for oss og sammen, har vi etter beste evne forsøkt å uttrykke oss gjennom et presist språk. Enten vi skriver kronikker, bøker eller vitenskapelige artikler, forsøker vi etter beste evne å kommunisere på en måte som ikke overlater til leseren å gjette hva vi kan ha ment. Med dette for øye har vi gått kritisk inn i hverandres tekster, og når vi skriver sammen, har vi brukt mye tid på å luke bort uklare formuleringer, kronglete setninger, innforståttheter og metaforer som ikke kommuniserer. Vi forsøker å være nøye med å unngå et «liksom-akademisk» språk preget av passivformer, som gjør det utydelig hvilket subjekt som uttaler seg, og lange, uleselige setninger med mange ledd. Vi førsøker å skrive nøkternt, for eksempel ved å unngå sterke adjektiver.

Det er en nær forbindelse mellom språk og innhold: uklart sagt er uklart tenkt. For forskere innenfor pedagogikk og andre samfunnsvitenskapelige fag er språket blant de viktigste redskapene man har. Derfor er det ikke mulig å skille skarpt mellom forskning og formidling. Forskning finnes ikke uten at den er formidlet. Ny kunnskap og nye erkjennelser blir til ved å språkliggjøres.

Det skrives mye blant fagfolk i dag, og det skrives også mye om skriving. Det er likevel påfallende lite diskusjon om hva som skal til for at språket i vitenskapelige publikasjoner er tilstrekkelig presist. Det er sjelden å se at tidsskriftenes forfatterveiledninger inneholder tydelige føringer for hva som forventes med hensyn til språkføring. Men det finnes unntak. Ifølge Tidsskriftet Dansk Sociologi er en god akademisk tekst karakterisert ved å være leservennlig, klar og presis og den er velstrukturert. Tidsskriftet anbefaler at innsendte manus skrives i et likefremt og aktivt språk og anvender korte og presise setningskonstruksjoner. «Unngå så vidt mulig passivkonstruksjoner, verbalsubstantiver og overdreven bruk av demonstrative pronomener», heter det i tidsskriftets forfatterveiledning (vår oversettelse).

Tidsskriftets redaksjon stiller eksplisitte krav om hvilke normer for god språkføring forfatterne bør følge. Vi gjengir i det følgende noen av punktene i forfatterveiledningen (vår oversettelse):

En god akademisk tekst er:
  • Leservennlig
o   Gir leseren de nødvendige forutsetninger for å forstå budskapet.
o   Overlater ikke noe til leserens fantasi og fortolkningsevne.
o   Er ikke innforstått og unødig komplisert.
o   Videreformidler budskapet så kort og enkelt som mulig
  • Klar og presis
o   Har utelatt alt overflødig (overflødig i forhold til tekstens budskap og grammatisk setningslogikk).
o   Har ett budskap per setning.
o   Er utvetydig (Husk: Alt som kan misforstås, blir misforstått).
o   Bruker ikke begreper og fagtermer, som ikke er definert.
o   Bruker ikke metaforer.
  • Vekstrukturert
o   Er logisk og overskuelig oppbygd.
o   Guider leseren logisk gjennom argumentasjonen og fram til resultatene.
o   Foregriper hva som blir omtalt i det følgende.
o   Oppsummerer poenger og resultater.

Disse punktene er i og for seg lite kontroversielle. Men det som virker opplagt, blir ofte ikke uttalt, og det som ikke er uttalt, kan fort bli glemt. Det kan hende redaksjonen har mottatt tekster som bryter med disse punktene, eller kanskje det bare handler om et tidsskrift som legger vekt på godt språk. Uansett er forfatterveiledningen en påminnelse om at godt akademisk språk ikke er noe fundamentalt annet enn hva som er godt språk generelt.






Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.



tirsdag 12. januar 2016

Barnehagelærer med masterutdanning – hva så?

 

Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem




Politikerne er opptatt av grunnskolelæreres kompetanse og prioriterer å gjøre utdanningen femårig. For barnehagelærere finnes ingen tilsvarende politiske ambisjoner. Dette til tross for at NOKUT i sin evaluering av førskolelærerutdanningen (2010) foreslo å styrke utdanningen og på sikt gjøre den femåring. «Komiteen ser ikke noen grunn til å stille lavere krav til pedagoger som skal arbeide med de yngste barna enn til de som er større, selv om innholdet i utdanningen må bli et annet», heter det i NOKUT-rapporten (s. 101). Også Følgegruppa for barnehagelærerutdanning er opptatt av at det må legges bedre til rette for at barnehagelærere kan ta masterutdanning. Institusjoner som ikke tilbyr masterutdanning som bygger videre på barnehagelærerutdanningen, bør snarest sette i gang en prosess med sikte på å utvikle slike mastergrader. «For den vidare utvikinga av kvaliteten i barnehagelærarutdanninga er dette eit kritisk viktig område», (s. 66) skriver følgegruppa i rapporten som ble lagt fram i september 2015. I Kunnskapsdepartementets Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014 – 2020 er utdanning på masternivå trukket fram som et av flere kompetanseutviklingstiltak i sektoren.

Det er med andre ord bred enighet om at det er behov for mer kompetanse i sektoren. Likevel er det relativt få barnehagelærere som tar masterutdanning. Dette skyldes blant annet at kommunene i for liten grad legger til rette for og stimulerer til at barnehagelærere tar mastergradsutdanning. Det er for eksempel tilfeldig om mastergrad gir uttelling lønnsmessig eller ikke. Likeledes om den nyervervete kompetansen anerkjennes. Vårt inntrykk er at barnehagelærere som gjennomfører et mastergradsstudium er dels motivert ut fra et ønske om å utvikle seg som fagpersoner, dels er de drevet av en lojalitet til barna og til barnehagen: De vet at kompetanse er viktig, og at en faglig sterkere profesjon er avgjørende for at barnas stemme skal nå fram i støyen av alle som vil så mye med barnehagen.

Men hva skjer etter at barnehagelærere har gjennomført et mastergradsstudium? Selv om det er enighet om at kompetanse er viktig, foreligger det ikke kunnskap om hva barnehagelærere med master tilfører fagfeltet. For å få vite mer om dette, vil vi gjennomføre en undersøkelse blant barnehagelærere med mastergrad i barnehagepedagogikk (eller tilsvarende). Utdanningen kan være avsluttet nylig eller for inntil ti år siden. Vi oppfordrer alle som tilhører denne målgruppen til å ta kontakt med oss, så vil si sende dere et enkelt spørreskjema med noen ganske få spørsmål per e-post.

Vi ønsker finne ut hva barnehagelærere med masterutdanning selv mener tilfører barnehagen. Når de i ettertid tenker tilbake på utdanningen, hva var avgjørende for deres utvikling som fagpersoner? Vi vil også finne ut mer om hva barnehagelærere gjør etter at de har gjennomført et mastergradsstudium. Er de i samme type jobb, eller har de gått over i annen stilling? Hvis de er i samme stilling, utfører de oppgavene på en annen måte enn før?

Håper du tar kontakt hvis du tilhører målgruppen. Kjenner du en barnehagelærer med masterutdanning, tips vedkommende om undersøkelsen. Send en epost til en av oss, eller begge:






Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.