Godt akademisk språk

Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem

Gjennom alle årene vi har skrevet, både hver for oss og sammen, har vi etter beste evne forsøkt å uttrykke oss gjennom et presist språk. Enten vi skriver kronikker, bøker eller vitenskapelige artikler, forsøker vi etter beste evne å kommunisere på en måte som ikke overlater til leseren å gjette hva vi kan ha ment. Med dette for øye har vi gått kritisk inn i hverandres tekster, og når vi skriver sammen, har vi brukt mye tid på å luke bort uklare formuleringer, kronglete setninger, innforståttheter og metaforer som ikke kommuniserer tydelig. Vi forsøker å være nøye med å unngå et «liksom-akademisk» språk preget av passivformer, som gjør det utydelig hvilket subjekt som uttaler seg, og lange, uleselige setninger med mange ledd. Vi førsøker å skrive nøkternt, for eksempel ved å unngå sterke adjektiver.

Det er en nær forbindelse mellom språk og innhold: uklart sagt er uklart tenkt. For forskere innenfor pedagogikk og andre samfunnsvitenskapelige fag er språket blant de viktigste redskapene man har. Derfor er det ikke mulig å skille skarpt mellom forskning og formidling. Forskning finnes ikke uten at den er formidlet. Ny kunnskap og nye erkjennelser blir til ved å språkliggjøres.

Det skrives mye blant fagfolk i dag, og det skrives også mye om akademisk skriving. Det er likevel påfallende lite diskusjon om hva som skal til for at språket i vitenskapelige publikasjoner er tilstrekkelig presist. Det er sjelden å se at tidsskriftenes forfatterveiledninger inneholder tydelige føringer for hva som forventes med hensyn til språkføring. Men det finnes unntak. Ifølge Tidsskriftet Dansk Sociologi er en god akademisk tekst karakterisert ved å være leservennlig, klar og presis og den er velstrukturert. Tidsskriftet anbefaler at innsendte manus skrives i et likefremt og aktivt språk og anvender korte og presise setningskonstruksjoner. «Unngå så vidt mulig passivkonstruksjoner, verbalsubstantiver og overdreven bruk av demonstrative pronomener», heter det i tidsskriftets forfatterveiledning (vår oversettelse).

Tidsskriftets redaksjon stiller eksplisitte krav om hvilke normer for god språkføring forfatterne bør følge. Vi gjengir i det følgende noen av punktene i forfatterveiledningen (vår oversettelse):

En god akademisk tekst er:

• Leservennlig

o   Gir leseren de nødvendige forutsetninger for å forstå budskapet.

o   Overlater ikke noe til leserens fantasi og fortolkningsevne.

o   Er ikke innforstått og unødig komplisert.

o   Videreformidler budskapet så kort og enkelt som mulig

• Klar og presis

o   Har utelatt alt overflødig (overflødig i forhold til tekstens budskap og grammatisk setningslogikk).

o   Har ett budskap per setning.

o   Er utvetydig (Husk: Alt som kan misforstås, blir misforstått).

o   Bruker ikke begreper og fagtermer, som ikke er definert.

o   Bruker ikke metaforer.

• Vekstrukturert

o   Er logisk og overskuelig oppbygd.

o   Guider leseren logisk gjennom argumentasjonen og fram til resultatene.

o   Foregriper hva som blir omtalt i det følgende.

o   Oppsummerer poenger og resultater.

Disse punktene er i og for seg lite kontroversielle. Men det som virker opplagt, blir ofte ikke uttalt, og det som ikke er uttalt, kan fort bli glemt. Det kan hende redaksjonen har mottatt tekster som bryter med disse punktene, eller kanskje det bare handler om et tidsskrift som legger vekt på godt språk. Uansett er forfatterveiledningen en påminnelse om at godt akademisk språk ikke er noe fundamentalt annet enn hva som er godt språk generelt.

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.