Barnehagedagen 2016

Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem

Dette innlegget, skrevet som et brev til Utdanningsforbundets leder, er også publisert på Utdanningsnytt.no.

Kjære Steffen Handal

Sist du leste en roman, hadde du da som mål å utvikle din begrepsforståelse og få et rikt ordforråd? Tenkte du mest på å få et positivt forhold til tekst? Kanskje var du mer opptatt av å få forståelse for verdien av å kunne lese og skrive? Eller leste du for å utvikle dine kommunikasjonsferdigheter?

Hvorfor i all verden er det dette Utdanningsforbundet legger vekt på i presentasjonen av temaet for Barnehagedagen 2016? På nettsidene er disse punktene listet opp som «forslag til mål» for barnehagens arbeid med høytlesning. Her kan barnehager finne forslag til pedagogiske opplegg i form av «plukk og velg»-lister. Det er lister med forslag til arrangementer, lister med forslag til aktiviteter i forkant av dagen og huskeregler for høytlesning.

Vi lurer på hvordan alle disse listene rimer med alt det du som leder for Utdanningsforbundet har sagt om å ha tillit til barnehagelæreres kunnskap og kompetanse. Er det lister og pedagogiske opplegg barnehagen trenger?

Vi lurer også på om Utdanningsforbundet sover i timen når dere uten et eneste forbehold anbefaler å benytte metoden «dialogisk høytlesning». Metoden, slik den er beskrevet i opplegget for Barnehagedagen, går ut på følgende: En bok leses minst tre ganger. Første gang uten stopp og uten avbrytelser. Den andre gangen, noen dager senere, er avbrytelser ønskelig. De voksne velger ut «de ti gode ordene» som det skal snakkes om. Den tredje gangen boka leses, skal barna gi et resymé av boka.

Denne metoden går helt på tvers av ny forskning om hva som gjør at barn finner mening i høytlesning. Trine Solstad viser i sin doktoravhandling Snakk om bildebøker! En studie av barnehagebarns resepsjon fra 2015 at det ikke er om å gjøre å lese uten stopp og avbrytelser.  Barnehagelærerne (som vi ikke omtaler som de voksne) kan ikke velge ut ti gode ord eller planlegge hva det skal snakkes om. Det avgjørende er heller ikke å lage et resymé av boka, men å skape ny mening gjennom å samtale underveis i lesingen. Les denne avhandlingen! Den presenterer ingen lister eller pedagogiske opplegg, men gir vesentlig kunnskap for å forstå hvorfor høytlesning i barnehagen er viktig.

Det kan kanskje virke urimelig å spørre Utdanningsforbundets leder om han selv leser bøker ut fra det samme opplegget som skisseres for barnehager. Vi gjør det for å demonstrere hvilken undervurdering av barn og feilaktige kunnskap om språk listene er uttrykk for. Voksne leser ikke skjønnlitteratur på denne måten, og omtrent slik er det for barn også. Det er ikke slik at man leser for å utvikle språket. Det kan godt tenkes at det skjer, men det er i så fall en hyggelig bieffekt. Barn utvikler språk ved å bruke språket innenfor et sosialt fellesskap, ikke gjennom å lese høyt etter den metoden som anbefales her. Den kjedelige systematikken kan tvert imot drepe all glede forbundet med en spennende fortelling, undertekster, rare karakterer og finurlige ord.

Listene og tipsene på Utdanningsforbundets nettsider er hentet fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Dette er i seg selv verdt en kommentar: En ting er alle aktørene og ekspertene utenfor barnehagen som vil prakke sine konsepter på barnehagelærerne, men her får de det fra den organisasjonen som argumenterer for at barnehagelærere er profesjonsutøvere som kan sitt fag.

Kjære Steffen Handal, vi håper dette var en glipp. Du vet jo at barnehagelærere ikke trenger lister, at det de trenger snarere er din støtte til å stole på sin egen kunnskap og erfaring og si nei takk til lister, opplegg, pakkeløsninger og ferdige programmer.

Det er fortsatt litt tid igjen til barnehagedagen går av stabelen. Du rekker å fjerne opplegget før 1. mars.

Illustrasjon: Bendik Østrem Svalastog

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.