Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem
Dette innlegget, skrevet som et brev til Utdanningsforbundets leder, er også publisert på Utdanningsnytt.no.
Kjære Steffen Handal
Sist du leste en roman, hadde du da som mål å utvikle din
begrepsforståelse og få et rikt ordforråd? Tenkte du mest på å få et positivt
forhold til tekst? Kanskje var du mer opptatt av å få forståelse for verdien av
å kunne lese og skrive? Eller leste du for å utvikle dine
kommunikasjonsferdigheter?
Hvorfor i all verden er det dette Utdanningsforbundet legger
vekt på i presentasjonen av temaet for Barnehagedagen
2016? På nettsidene er disse punktene listet opp som «forslag til mål» for
barnehagens arbeid med høytlesning. Her kan barnehager finne forslag til
pedagogiske opplegg i form av «plukk og velg»-lister. Det er lister med forslag
til arrangementer, lister med forslag til aktiviteter i forkant av dagen og
huskeregler for høytlesning.
Vi lurer på hvordan alle disse listene rimer med alt det du som
leder for Utdanningsforbundet har sagt om å ha tillit til barnehagelæreres
kunnskap og kompetanse. Er det lister og pedagogiske opplegg barnehagen
trenger?
Vi lurer også på om Utdanningsforbundet sover i timen når dere
uten et eneste forbehold anbefaler å benytte metoden «dialogisk høytlesning».
Metoden, slik den er beskrevet i opplegget for Barnehagedagen, går ut på følgende:
En bok leses minst tre ganger. Første gang uten stopp og uten avbrytelser. Den
andre gangen, noen dager senere, er avbrytelser ønskelig. De voksne velger ut «de
ti gode ordene» som det skal snakkes om. Den tredje gangen boka leses, skal barna
gi et resymé av boka.
Denne metoden går helt på tvers av ny forskning om hva som
gjør at barn finner mening i høytlesning. Trine Solstad viser i sin
doktoravhandling Snakk om bildebøker! En studie av
barnehagebarns resepsjon fra 2015 at det ikke er om å gjøre å lese uten
stopp og avbrytelser. Barnehagelærerne (som
vi ikke omtaler som de voksne) kan ikke
velge ut ti gode ord eller planlegge
hva det skal snakkes om. Det avgjørende er heller ikke å lage et resymé av
boka, men å skape ny mening gjennom å samtale underveis i lesingen. Les denne
avhandlingen! Den presenterer ingen lister eller pedagogiske opplegg, men gir
vesentlig kunnskap for å forstå hvorfor høytlesning i barnehagen er viktig.
Det kan kanskje virke urimelig å spørre Utdanningsforbundets
leder om han selv leser bøker ut fra det samme opplegget som skisseres for
barnehager. Vi gjør det for å demonstrere hvilken undervurdering av barn og
feilaktige kunnskap om språk listene er uttrykk for. Voksne leser ikke
skjønnlitteratur på denne måten, og omtrent slik er det for barn også. Det er ikke
slik at man leser for å utvikle språket. Det kan godt tenkes at det skjer, men
det er i så fall en hyggelig bieffekt. Barn utvikler språk ved å bruke språket innenfor
et sosialt fellesskap, ikke gjennom å lese høyt etter den metoden som anbefales
her. Den kjedelige systematikken kan tvert imot drepe all glede forbundet med
en spennende fortelling, undertekster, rare karakterer og finurlige ord.
Listene og tipsene på Utdanningsforbundets nettsider er
hentet fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Dette er i seg selv
verdt en kommentar: En ting er alle aktørene og ekspertene utenfor barnehagen
som vil prakke sine konsepter på barnehagelærerne, men her får de det fra den
organisasjonen som argumenterer for at barnehagelærere er profesjonsutøvere som
kan sitt fag.
Kjære Steffen Handal, vi håper dette var en glipp. Du vet jo
at barnehagelærere ikke trenger lister, at det de trenger snarere er din støtte
til å stole på sin egen kunnskap og erfaring og si nei takk til lister,
opplegg, pakkeløsninger og ferdige programmer.
Det er fortsatt litt tid igjen til barnehagedagen går av
stabelen. Du rekker å fjerne opplegget før 1. mars.
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår
Facebook-side, HER.
Så godt vi har folk som deg; Solveig, som sier fra! Takk og takk. Fortsett!
SvarSlettTusen takk for en hyggelig kommentar!
SlettVelformulert og meget betimelig. Skrivebordspedagogene må nok få det inn på denne måten. Det tar nok tid - gjerne de kan velge ut ti viktige ord fra teksten, lese den tre ganger - og gjerne lage seg et lite resyme til slutt. En kort og godt-setning, gjerne :-) Heine Øvredal
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettMari Pettersvold har for øvrig gjort en analyse av metoden "Dialogisk lesing". Den er publisert i Dansk Pædagogisk tidsskrift. Artikkelen er dessverre ikke tilgjengelig på nett, men følgende sammendrag gir en pekepinn på hva den handler om: "Aktører som står bak konsepter, ulike verktøy og programmer, kan ha fordeler av å forsøke å tilpasse dem til barnehagen gjennom å tilsløre de egentlige intensjonene og kunnskapsgrunnlaget. Slik kan begreper som har en disiplinerende karakter, omskrives til demokratisk deltakelse. I denne artikkelen er metoden dialogisk lesing gjenstand for analyse og kritisk diskusjon med det for øye å se hvilke språklige formuleringer og argumenter som brukes for å gi metoden legitimitet, og hvordan disse fungerer. Deretter følger en kort diskusjon av hva fortolkningsrammen som blir forsøkt etablert kan bety for barn og pedagoger i arbeidet med å fremme demokrati i barnehagen". Artikkelen er publisert i Dansk pædagogisk tidsskrift nr. 3 2016: http://www.dpt.dk/tidligere.../2016-2/nr-3-september
SvarSlett