Å ivareta prinsippet om frivillighet er forskerens ansvar

Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem

Vi har tidligere skrevet om prinsippet om frivillighet i forskning. Dette er et prinsipp som må stå sterkt, av hensyn til alle parter og til forskningens kvalitet. Pedagogene i barnehagen Peters Hus i København som mot sitt ønske måtte delta i SPELL, som vi har skrevet om, har også blitt omtalt i siste utgave av Forskningsetikk. Pedagogisk leder Sandra Nielsen og hennes kolleger skrev et lengre notat om hvorfor de ikke ønsket å delta, men ble tvunget til å være med likevel. Prosjektleder Dorthe Bleses forsvarer dette med at de ikke bare ville ha med de barnehagene som meldte seg, de «som på forhånd var flinkest». Fra København kommune bekreftes det at barnehagen ble pålagt å delta.

I bladet gjengis intervjuer med lederne av Agderprosjektet og GoBaN, begge sier at frivillighet er ivaretatt og vektlagt. Mari Rege i Agderprosjektet sier at kommunen ikke kan overprøve den enkelte barnehage. Begrunnelsen er primært at dersom de som skal jobbe med intervensjonen ikke har tro på den, vil de ikke lykkes. Elisabeth Bjørnestad sier at barnehager som ikke ønsket å delta, har kunnet reservere seg. Det ser altså ut til at det står bedre til i de norske prosjektene enn i det danske. Problemet er at begge omtaler frivillighet på barnehagenivå, de uttaler seg ikke om samtykke gitt av den enkelte ansatte.

En institusjon kan ikke samtykke på vegne av ansatte, på samme måte som en kommune ikke kan samtykke på vegne av alle barnehager. Reportasjen i bladet Forskningsetikk viser at det kan være grunn til å rydde i de gråsonene som oppstår når hele kommuner er med i forskningsprosjekter.

Vi kjenner ikke til saker der enkelte ansatte ikke ønsker å delta i forskning barnehagen er med i. Men dersom frivilligheten kun gjelder på institusjonsnivå, kan de risikere å måtte delta mot sin vilje. Prinsippet om frivillig deltakelse kan komme i konflikt med arbeidsgivers styringsrett. Bjørn Hvinden, leder av Den nasjonale forskningsetiske komiteen for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), uttaler at dette er et underliggende spenningsfelt. Han mener det best løses gjennom virksomheters systemer for informasjon, drøfting og medbestemmelse.

Dersom styringsretten skulle trumfe prinsippet om frivillighet, slik Hvinden antyder, står man stadig tilbake med et problem. Tora Aasland, tidligere forskningsminister og nå leder av Kommunesektorens Etikkutvalg, sier i bladet at selv om det juridisk kan være rom for å pålegge ansatte å delta i forskning, kan det være etisk betenkelig. Hun mener at den beste etikken å la den enkelte ansatte reservere seg mot deltakelse dersom deres faglige overbevisning er at dette ikke er til beste for barna. Aasland sier seg enig i det viktige prinsippet om at frivillighet bør stå sterkt.

Forskningsetiske retningslinjer

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.