Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem
Vi har tidligere skrevet om prinsippet
om frivillighet i forskning. Dette er et prinsipp som må stå sterkt, av
hensyn til alle parter og til forskningens kvalitet. Pedagogene i barnehagen Peters
Hus i København som mot sitt ønske måtte delta i SPELL, som vi har skrevet om, har
også blitt omtalt i siste utgave av Forskningsetikk.
Pedagogisk leder Sandra Nielsen og hennes kolleger skrev et lengre notat om
hvorfor de ikke ønsket å delta, men ble tvunget til å være med likevel. Prosjektleder
Dorthe Bleses forsvarer dette med at de ikke bare ville ha med de barnehagene
som meldte seg, de «som på forhånd var flinkest». Fra København kommune
bekreftes det at barnehagen ble pålagt å delta.
I bladet gjengis intervjuer med lederne av Agderprosjektet
og GoBaN, begge sier at frivillighet er ivaretatt og vektlagt. Mari Rege i
Agderprosjektet sier at kommunen ikke kan overprøve den enkelte barnehage.
Begrunnelsen er primært at dersom de som skal jobbe med intervensjonen ikke har
tro på den, vil de ikke lykkes. Elisabeth Bjørnestad sier at barnehager som
ikke ønsket å delta, har kunnet reservere seg. Det ser altså ut til at det står
bedre til i de norske prosjektene enn i det danske. Problemet er at begge omtaler
frivillighet på barnehagenivå, de uttaler seg ikke om samtykke gitt av den
enkelte ansatte.
En institusjon kan ikke samtykke på vegne av ansatte, på
samme måte som en kommune ikke kan samtykke på vegne av alle barnehager. Reportasjen
i bladet Forskningsetikk viser at det kan være grunn til å rydde i de gråsonene
som oppstår når hele kommuner er med i forskningsprosjekter.
Vi kjenner ikke til saker der enkelte ansatte ikke ønsker å
delta i forskning barnehagen er med i. Men dersom frivilligheten kun gjelder på
institusjonsnivå, kan de risikere å måtte delta mot sin vilje. Prinsippet om
frivillig deltakelse kan komme i konflikt med arbeidsgivers styringsrett. Bjørn
Hvinden, leder av Den nasjonale forskningsetiske komiteen for samfunnsvitenskap
og humaniora (NESH), uttaler at dette er et underliggende spenningsfelt. Han
mener det best løses gjennom virksomheters systemer for informasjon, drøfting
og medbestemmelse.
Dersom styringsretten skulle trumfe prinsippet om
frivillighet, slik Hvinden antyder, står man stadig tilbake med et problem. Tora
Aasland, tidligere forskningsminister og nå leder av Kommunesektorens
Etikkutvalg, sier i bladet at selv om det juridisk kan være rom for å pålegge
ansatte å delta i forskning, kan det være etisk betenkelig. Hun mener at den beste
etikken å la den enkelte ansatte reservere seg mot deltakelse dersom deres
faglige overbevisning er at dette ikke er til beste for barna. Aasland sier seg
enig i det viktige prinsippet om at frivillighet bør stå sterkt.
![]() |
Forskningsetiske retningslinjer |
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar