Rasmus Willig med ny bok om kritikk

Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem

Afvæbnet kritik er tittelen på den nye boka til Rasmus Willig, utgitt sist måned. Den følger i kjølvannet av Et forsvar for kritikken (2007), Umyndiggjøring (2009) og Kritikkens U-vending (2013). Som i de foregående bøkene tar Willig for seg hva kritikk egentlig er, i motsetning til de mange forenklede forståelser av fenomenet. Han tar for seg kritikkens vilkår i arbeidslivet, især blant de store profesjonene: sykepleiere, sosialrådgivere, politibetjenter, lærere og pedagoger. Arbeidet de utfører, er selve ryggraden i ethvert samfunn, som Willig sier. Uten dem er det vanskelig å se for seg et samfunn som fungerer. Derfor må de gis mulighet til å gi arbeidet en retning som er faglig og etisk forsvarlig ut fra deres profesjonelle verdistandarder. Å kunne si fra om forhold som går på tvers av disse, er ikke bare et spørsmål om profesjonell autonomi og integritet, men også om hvem vi lytter til og hvem som får avgjøre hvilke sykehus, velferdstjenester, ordenssystemer, skoler og barnehager vi får. Willig viser at kritikken profesjonsutøverne ytrer, mister sin kraft. På ulike måter blir den avvæpnet, den blir sendt i retur og gjort om til den enkeltes problem.

Flexisme

Kritikeren får i retur at han eller hun ikke er fleksibel nok. Willig kaller det flexismen. Den består av endeløse krav om å være omstillingsdyktig og er knyttet til nyliberalismens tankesett om effektivitet og resultatorientering. Tenkningen setter et voldsomt press på styring, riktig nok på måter som er slik at den enkelte ikke underlegges direkte instruks, men selv kommer fram til de samme mål som for virksomheten. På snedige måter, som medarbeidersamtaler og en rekke andre «myke» tiltak, er vi alle med, og ikke mot. Willig hevder at mulighetene for å ytre kritikk er så dårlige at de vitner om fullstendig mangel på demokrati.

Materiale og metode

Det empiriske materialet består av 20 sider med svar på kritikk. Det er et enormt antall setninger uttalt av ledere, og av kolleger. Det er et poeng hos Willig at de skal leses samlet, for at det skal merkes hvor massivt dette er. Metoden han har anvendt for å samle dette materialet er ukonvensjonell. Det er samlet gjennom syv år. Setningene er skrevet ned av dem som har hørt hans foredrag om ytringsfrihet i arbeidslivet i denne perioden. Han anslår at det er setninger fra 1200–1400 personer. Typisk er slike som dette (oversatt til norsk): «Her ser vi utfordringer i stedet for problemer», «Her snakker vi tingene opp, ikke ned.», «Det må du utdype.», «Dette er du alene om å mene.», «Enten er du med eller mot.», «Hvordan står det til hjemmefronten, du virker sliten.» «Nå må vi jo se å få det beste ut av det.» Willig legger til at den siste setningen kommuniserer underforstått: «Det er ikke bra det her, der røk pedagogikken i barnehagen, men der er ikke noe å gjøre ved det».

Språklig vold

Ved å lese setningene samlet vil det være mulig å se at det er et mønster, og det er det samme for de ulike profesjonene. Willig kaller det for språklig vold. Det er små doser av arsenikk i setningene, skriver han. De slukes tilsynelatende ubemerket, og ser ikke ut til å ha noen virkning. Men etter noe tid viser giftens virkning seg. Selvsensuren inntreffer, og kritikken stilner.

De tause gjør karriere

Slik begynner også konkurransen i robusthet. Det er om å gjøre å tåle, og de som er med på de rådende betingelsene kan vise seg omstillingsklare, vinner. For det er betingelsene dersom sykehuset, skolen eller barnehagen skal bli best. I et intervju i avisa Politiken 6. mai sier Willig: «Det er jo ikke meningen, at sygeplejersker skal konkurrere mod hinanden. … den konkurrencelogik, de arbejder under, har ikke noget at gøre med at betjene et demokratisk samfund».

Ønsket om å bli best fører til at forhold som burde være gjenstand for åpenhet og debatt, skjules. Willig kaller dette for en omvendt incitamentsstruktur. Den betyr at hvis du er taus, kan du gjøre karriere. Hvis du ytrer deg kritisk, kan du bli straffet. Dette kan forklare at vi får de lederne vi får, ledere som har gått gradene, og som vil fortsette å betrakte kritikk som et onde. De har lært og vil reprodusere språket som avvæpner kritikk. De er opportunismens mestere, og de er villige til å være det.

Paralleller i norsk kontekst

Afvæbnet kritik har fått mye omtale i danske medier. Det lover godt. Samtidig med at boka ble omtalt i mediene tidlig i mai, var vi på en konferanse på Roskilde Universitet der Willig arbeider, i regi av Center for Daginstititionsforskning. Noen av de danske deltakerne bemerket slektskapet til den norske antologien Profesjon og kritikk som kom ut nøyaktig et år tidligere, 6. mai 2015. Som tittelen sier, handler den om det samme temaet. Men der Willig skriver om kritikk generelt, går vi i antologien mer inngående inn på hva det er som kritiseres, og på hvilket grunnlag. Vi konkretiserer mer hva det er som gjør noe faglig og etisk uforsvarlig. Med bidrag fra flere forfattere, hvorav tre er danske, har antologien også flere nyanser og mer varierte tilnærminger til tematikken.

Willig viser til eksempler på at kritikk ikke har en infrastruktur (se Kritikkens U-vending). På dette punktet mener vi Willig tenderer mot å bli for unyansert. Fortellingen er trolig mer sammensatt, noe vi vil forsøke å få fram i vår kommende bok, Profesjon og ansvar, som er planlagt utgitt i 2017. Boka vil være basert på 12–15 fortellinger fra barnehagelærere om å yte motstand mot detaljstyring i form av verktøy og programmer. Fortellingene vitner om at kritikk noen ganger fører fram. Det er mulig å ikke bare «flyve under radaren» som danskene sier, men åpent og offentlig si nei takk. Barnehagelærere vi har intervjuet, sier: «Vi gjør ikke det vi blir forsøkt pålagt, og det av gode grunner». Noen ganger blir kritikken forsøkt stanset eller aktivt lagt lokk på, og det finnes eksempler på at den som ytrer seg kritisk, blir møtt på respektløse måter. Men det hender også kritiske stemmer lyttet til og at det bidrar til å skape endring. Derfor ser vi det som viktig å få fram at bildet er sammensatt.

 Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.