Av Solveig Østrem
Turid Karlsen Seim var første kvinne i Norge med
teologisk doktorgrad. Jeg vet ikke hvilket nummer i rekken jeg er, men jeg er
stolt over å ha fulgt i hennes fotspor. Etter at hun døde 3. november har minneordene som er skrevet, gjort det tydelig at hun var en markant fagperson som har betydd mye for mange. Også for meg, som var
student ved Det teologiske fakultet på nittitallet, betydde hun mye i en viktig fase av livet.
Jeg lærte mye av Turid Karlsen Seim. Det jeg husker best, er ikke alt hun lærte meg om antikkens kvinnesyn eller om apokryfe evangelier og skrifter utenfor den bibelske kanon. Det jeg husker spesielt, er noe hun sa om betydningen av kunnskap, og om det vesentlige skillet mellom hva som er nyttig, og hva som er relevant.
![]() |
Turid Karlsen Seim |
«Vårt mål er at studentene tilegner seg kunnskap som har
relevans for samfunnet og for menneskers liv», sa Turid Karlsen Seim. Hun
gjorde det klart at dette er noe helt annet enn å snakke om kunnskapens
nytteverdi i instrumentell forstand. Jeg har ofte tenkt på denne talen. Som
forsker og lærer har jeg forsøkt å gjøre hennes mål til mitt: å utvikle og
formidle kunnskap som har relevans for samfunnet vi lever i, og for en verden
der verdier er på spill.
Hva skal vi med humaniora? spørres det i dag. Hva skal vi
med litteraturen? Hva skal vi med kunsten? Hva skal vi med livet? Pedagogikk
gjøres til et spørsmål om hva som «virker», og hvordan gitte metoder kan brukes
mest mulig effektivt. Mer enn noen gang trenger vi å bli minnet om forskjellen
på hva som er nyttig i snever forstand, og hva som er relevant og
samfunnsnyttig på et overordnet nivå. Vi trenger fagpersoner som er villige til
bringe videre det Turid Karlsen Seim sa.
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår
Facebook-side som du finner HER.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar