søndag 26. februar 2017

Utsatt skolestart for umodne gutter?


Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem



Det rettes mye oppmerksomhet mot at gutter taper i skoleløpet. I Morgenbladet 10. februar skriver Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg at dette kan skyldes manglende modenhet. Hun mener løsningen er å la umodne gutter vente et år med å begynne på skolen.

En alternativ tilnærming er å se kritisk på se senere årenes satsing på tidlig innsats, der ingen har snakket om naturlig modning. Det eneste det har handlet om, er læring og utvikling, forstått som noe som kan stimuleres og forseres. Å ta hensyn til barns modning, gjøres ensbetydende med å innta en 'vente å se'-holdning, som er noe ingen ønsker.

En av de få som har vært opptatt av konsekvensene av å ikke ta hensyn til barns modenhet, er Dion Sommer, professor i psykologi ved Aarhus universitet. Sommer har gjennomført en analyse av rundt 400 internasjonale forskningsartikler om hvordan små barn lærer mest og med størst langtidsvirkning. Konklusjonen er entydig: Jo tidligere barn blir utsatt for målstyrt opplæring, jo dårligere går det når de begynner på skolen. De er mindre parate til skolestart, og de har ofte prestasjonsangst, mindre selvtillit og større atferdsproblemer. Den mest åpenbare grunnen er ifølge Sommer at barna ikke er kognitivt i stand til å takle strukturerte læringsaktiviteter i det store omfanget som preger en del førskoletiltak. Det som gir størst gevinst på lang sikt, er det han kaller veiledet lek i barnehagen.

Det som vekker størst bekymring hos Sommer, er motstanden blant de som forvalter fellesskapets ressurser, mot å ta denne kunnskapen innover seg. Han kaller politikerne «tonedøve» overfor forskningsresultater som taler imot tidlig opplæring og testkultur allerede i barnehagen. Ideen om at voksenstyrt, læringsrettet pedagogikk er viktig og nødvendig, bygger ikke på kunnskap eller forskning, men på en politisk vedtatt «sannhet». Sommer viser til at et flertall av danske forskere står for et helhetlig syn på omsorg, lek og læring, men disse forskerne blir oversett av politikere og forskningsforvaltning, som foretrekker å låne øre til forskere som argumenterer for tidlig innsats i form av strukturert opplæring.

Tendensen i Norge har vært den samme. Med forestående valgkamp er det sannsynlig at kampen om å eie ’tidlig innsats’-begrepet vil hardne til. La oss håpe at flere politikere lar hensynet til barna veie tyngre enn egen interesse av å vise vilje til å sette inn innsatsen tidligst mulig. Hvis ikke, er det flere enn de umodne guttene som blir tapere.


Illustrasjon: Arild Julius Østrem


Dette innlegget er også publisert i Morgenbladet 24. februar 2017.


Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side som du finner HER.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar