Av Bernt Andreas Hennum
Folkehelseinstituttets direktør Camilla
Stoltenberg er urolig for guttene som sakker akterut i forhold til jentene når
det gjelder skoleprestasjoner og fullføring av høyere utdanning. I en kommentar i Morgenbladet fremsetter hun en interessant hypotese om at forskjellene
skyldes at guttene er mindre biologisk modne en jentene, og at dette kan gi
spesielt sterke utslag i løpet av ungdomsskolealderen.
![]() |
Illustrasjon: Bendik Østrem Svalastog. |
Det kan se ut som om både Stoltenberg og Dagbladets Aksel
Braanen Sterri i sin kommentar 16. februar foretrekker en løsning slik vi hadde
før 1997. Jeg vil trekke frem to viktige prinsipper som norsk skole er tuftet
på, som trekker i en annen retning. Det ene er at alle elever har rett til tilpasset
opplæring. Det andre er at skolen skal legge vekt på inkludering. Det betyr at alle
elever skal være del av et klassefellesskap og motta adekvat opplæring ut i fra
sine individuelle forutsetninger. Det er gode grunner til at dette er en viktig
verdi for skolen og samfunnet.
Spørsmålet er om det kan være andre endringer ved skolen som
enten forsterker modenhetsproblematikken eller som kommer som et tillegg til
denne. Jeg skal trekke fram tre forhold som kan være relevante:
Det første er at læreplanene før L97 oppfordret skolen til å
ta utgangspunkt i elevenes interesser. Fra 1997 ble det i stedet oppfordret til
å skape interesser. Et konkret utslag av dette var for eksempel valgfagene som
tok opp mye plass på ungdomsskolen, og som ofte hadde et annet formål enn
kvalifisering til yrker eller videre utdannelse, ble fjernet.
Det andre er at med Læreplanverket for Kunnskapsløftet av
2006 (LK06) ble det innført kompetansemål i alle fag. Kompetanse forstås som «evnen
til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse
i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse
oppgaver» (Utdanningsdirektoratet). Kompetansemålene er således mer
prestasjonsorientert enn det læreplanmålene var tidligere. Tidligere planer la
større vekt på innhold, og målene var i større grad preget av å være
prosessmål. Dette er mål som legger mest vekt på hvilke erfaringer og
opplevelser eleven får gjennom arbeidet med fagene.
Det tredje er at målene er mer ambisiøse i dagens læreplan
enn de var tidligere. Et eksempel på dette er at kravene for andre trinn i L97
i det store og hele er blitt krav for første trinn i LK06.
Legger vi sammen disse tre endringene i læreplanen de siste
tretti årene, ser vi at elvene skal være ett år mer modne i dag enn de måtte
være før 2006. Det stilles tydeligere krav til prestasjoner, og denne
prestasjonslogikken gjennomsyrer alle mål og alle fag i skolen, samtidig som det
tas mindre hensyn til elevenes interesser.
Jeg tror ikke det er en løsning å gå tilbake til de gamle
læreplanene, men før vi bestemmer oss for at guttene (og andre umodne barn)
skal vente et år eller to med å begynne på skolen, kan det være lurt å vurdere
om målene for skolen er for ambisiøse, om for mange av målene er for
prestasjonsorienterte og om undervisningen i stor nok grad tar hensyn til
elevenes interesser. Selv om kompetansemålene er kommet for å bli, gjør det
ikke noe om flere av kompetansemålene blir byttet ut med mål som isteden legger
vekt på lek, vennskap, mestring og glede. Kanskje flere barn hadde vært modne
nok da?
Les også: Utsatt skolestart for umodne gutter?
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår
Facebook-side som du finner HER.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar