Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem
I
går ble en viktig seier vunnet i en prinsipiell sak om ytringsfrihet for
offentlige ansatte i Danmark. Saken har pågått i fire år. Den handler om at
lærer Erik Schmidt i 2014 fikk en tjenesteadvarsel etter å ha ytret seg kritisk
om skolens ledelse. Schmidt ville prøve berettigelsen av advarselen på et
prinsipielt grunnlag, og sammen med Danmarks lærerforening saksøkte han sin
arbeidsgiver Odense kommune. I første runde i retten var konklusjonen at
advarselen var berettiget. Men Schmidt anket saken, og nå er resultatet blitt
det motsatte: Advarselen var ikke berettiget. Å hevde noe annet ville ifølge
landsretten være brudd på den ytringsfriheten som gjelder både internt og
eksternt.
I
boka Profesjonell
uro viser vi til denne
saken som et eksempel på hvor grensene for arbeidsgivers styringsrett går. På
det tidspunktet da boka gikk i trykken, var siste nytt i saken at Schmidt tapte
i første runde. Vi skriver følgende:
Saken, som har pågått siden våren 2014,
handler om å få rettslig prøvet holdbarheten i tjenestepåtale for negative
holdninger. Det er lærer Erik Schmidt, ansatt i kommunen i 34 år, som sammen
med Danmarks Lærerforening har tatt ut sak mot Odense kommune. Schmidt har på
personalmøter stilt seg kritisk til skolens nye visjon, som han mener er en
radikal innsnevring av skolens brede formål, og til lukkethet om individuelle
koeffisienter for arbeidstiden for lærerne. Schmidts uttalelser ble omgjort til
personkarakteristikk og «negativ atferd», de ble betraktet som ordrenekt og
lagt til grunn for tjenestepåtale. Odense kommune har gjentatte ganger og på
ulike nivåer i rettsapparatet forsøkt å få avvist saken, men i februar 2017
avgjorde landsretten at saken skal behandles rettslig. Saken ble behandlet i
byretten i oktober 2017. Retten konkluderte med at tjenestepåtalen var
berettiget all den tid Schmidts oppførsel var preget av affekt. Schmidt brøt
ifølge byretten med «plikten til dekorum», til passende oppførsel. Retten har
lagt til grunn at han ifølge noen vitner ropte til lederen at nå får det være
nok. Andre vitner mener han ikke ropte, hvilket han selv også mener. Hva han
faktisk sa, er det like stor tvil om. Retten støtter Schmidts vurdering av at
det ble drevet en lukket ledelse, men all den tid det er formen de slår ned på,
spiller det liten rolle om det var god grunn til å eventuelt miste besinnelsen.
[…]
Med tanke på hva som står på spill, og hva
konsekvensene kan bli for barn og elever, mener vi det er problematisk å skille
mellom sak og ytringsform på denne måten. Omkostningene kan bli store dersom
det blir konsensus om å forholde seg til saker som vedrører barn og unge, med
så stor distanse at man ikke lenger ser at det er barn og unge som er de
egentlige hovedpersonene. (Profesjonell
uro, s. 138–140)
Sakens
endelige utfall bør brukes til å hegne om ytringsfriheten. Det kaster også lys
over spørsmålet om hvem barnehagelærere og lærere skal være lojale overfor;
barna og elevene eller arbeidsgiver.
![]() |
Kommunens tjenesteadvarsel mot Erik Schmidt var ikke berettiget. |
Hovedpersonen
selv, Erik Schmidt, sa i
sin tale i går at dette ikke primært er en seier på den måten at det
bare er å juble. På Folkeskolen.dk
kan vi lese: «Nogle havde nok ventet en personlig og følelsesladet tale. Men
det ligger under overfladen. Nogle havde måske forventet et verbalt stød til
skolelederen på Agedrup Skole, Mohammed Bibi. Men det kommer heller ikke,
direkte.» I stedet trekker Schmidt fram to forhold. Det ene er at ledere blir
utsatt for å stå i vanskelige posisjoner som handler om at dilemmaer skyves
nedover i organisasjonshierarkier. Schmidt sier at Bibi «er blevet dårligt
rådgivet. Han blev ansat på et tidspunkt, hvor forvaltningen var uorganiseret.
Han blev ikke klædt godt nok på.»
Det
andre forholdet Schmidt peker på, er at reformen (i folkeskolen, vår kommentar)
avler autoritære skoleledere «der desværre tror, at de skal ud og virkelig bestemme
på områder, hvor det ikke er fornuftigt».
Med
andre ord kaster saken lys over hvordan ledelse forstås, hvordan ledere
utdannes, og hva som er lederes faglige fundament. Ledere som har det for seg
at deres viktigste oppgave er å få andre til å gjøre det de har bestemt, og ser
motstand som illojalitet eller ordrenekt, representerer et problem.
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side som du finner HER.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar