torsdag 2. mai 2019

Må vi vite alt om alle?


Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem


Innlegget ble første gang publsiert i Klassekampen 2. mai.

Stoltenberg-utvalget (NOU 2019:3) foreslår at staten oppretter et nasjonalt register med opplysninger om alle fire- og seksåringer, og at persondata om barn i barnehage og grunnskole skal kunne koples til andre dataregistre med opplysninger om arbeid, helse, trygd og familieforhold gjennom hele livsløpet. «Statlig totalovervåking» er betegnelsen professor i pedagogikk Joron Pihl bruker om forslagene. I en kronikk i Klassekampen 24. april, som også er publisert som blogginnegg, advarer hun sterkt mot en slik praksis fordi den bryter med et grunnleggende prinsipp i en rettsstat, nemlig personvernet.
Vi vil minne om to viktige prinsipper som ligger til grunn for personvernloven.
Det første er minimalitetsprinsippet som betyr at personlige opplysninger registreres i så liten grad som mulig. Man skal ikke vite mer enn det som er helt nødvendig. Stoltenberg-utvalgets forslag bryter radikalt med dette prinsippet. Det andre er prinsippet om hensiktsmessighet som betyr at man må ha gode og konkrete begrunnelser for innhenting av personopplysninger. Gode intensjoner og en generell tiltro til massekartlegginger ikke tilstrekkelig.
Ideen om et nasjonalt register over personopplysninger om barn er ikke av ny dato. Tilsvarende forslag er blitt fremmet med jevne mellomrom. I 2007 foreslo daværende regjering å innføre en plikt for foreldre å oppgi barnets fødselsnummer til bruk i statistikk, forskning og analyse. Det skulle bli en omfattende database hva gjelder antall personer, antall opplysninger og lagringstid. Datatilsynet skrev i sitt høringssvar at bestemmelsen ville bety en snikinnføring av en forskningsdatabase, og at den var utformet på en måte som tilslørte den egentlige hensikten. Datatilsynet kalte det en blankofullmakt til å opprette en nasjonal database etter eget løpende forgodtbefinnende.
Hver gang det har blitt fremmet tilsvarende forslag som det Stoltenberg-utvalget nå har kommet med, har de blitt stanset fordi de bryter med grunnleggende prinsipper for personvern. Hver gang har Datatilsynet spilt en sentral rolle. Sannsynligvis blir Datatilsynet det organet som nok en gang tydeligst setter foten ned.
Det er helt avgjørende vi har et organ med særskilt ansvar for å verne om barn og voksnes rett til personvern. Samtidig er det paradoksalt at rollen som barnas advokat overlates til Datatilsynet. Denne rollen bør være like selvsagt for skoler, barnehager, foreldre, enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner. Det er fortsatt tid fram til høringsfristen 3. mai til å si klart fra om at den grunnleggende retten til personvern også gjelder barn.
Stoltenberg-utvalgets rapport inneholder påstander om at «forløpsdata er nødvendige for å vite konsekvensene av barnehage- og skoletilbudet for det som skjer senere i livet». Det hevdes at det nærmest er uetisk å drive barnehager og skoler uten å samle forløpsdata i et nasjonalt register. Argumentasjonen for at slike tiltak vil kunne føre til en bedre praksis, er fraværende. Troen på at det er nødvendig å vite alt om alle for å gi barn et godt pedagogisk tilbud, er et problem i seg selv. I tillegg kommer alt merarbeidet med behandlingen av personopplysninger, og faren for at opplysningene kan misbrukes.



Illustrasjon: Bendik Østrem Svalastog



Om du vil skrive høringsssvar til NOU 2019:3 innen 3. mai, følger du denne lenken.




Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side som du finner HER.

torsdag 25. april 2019

Statlig overvåking av hele befolkningen

Av Joron Pihl


Dette er en lett redigert versjon av en kronikk som ble publisert i Klassekampen 24. april 2019.


I NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring foreslår Stoltenberg-utvalget at staten oppretter et nasjonalt persondataregister med opplysninger om alle fire- og seksåringer i barnehagene. Forslaget har høringsfrist 3. mai.

Omfattende registreing av persondata

Barnas språklige og sosiale utvikling skal kartlegges, samt deres tallforståelse. Datainnsamlingen skal følges opp med nye kartlegginger av persondata om de samme barna i grunnskolen – blant annet data om skoleprestasjoner og «elevenes utvikling» og helse. Persondataene om hele årskull, det vil si alle barn i barnehage og grunnskole, skal kunne koples til andre dataregistre med opplysninger om arbeid, helse, trygd og familieforhold. Det nasjonale registeret vil således inneholde persondata om hele livsløpet.

Ifølge Stoltenberg-utvalget er et nasjonalt persondataregister nødvendig for å sikre kvalitet i barnehager og skoler, kontroll med tiltak og reformer og kontroll med effekten av statlige bevilgninger.

Persondataene skal ikke anonymiseres. Kommunene skal pålegges å samle inn persondataene om alle barna i barnehager og grunnskoler. Kartleggingen og datalagringen skal innføres ved lov. Det betyr at foreldre vil bli fratatt myndighet til å bestemme hvorvidt personopplysninger om deres barn skal lagres og forskes på. SSB skal forvalte personregisteret som skal brukes til statistikk og forskning.

Opphever personvernet

Personvernet handler om individets ukrenkelige rett til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Dette er et grunnleggende prinsipp i en rettsstat, forankret i Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Vernet om den personlige integritet og personvernet ble innlemmet Grunnlovens § 102 i 2014. Retten til å bestemme over egne personopplysninger ble ytterlige skjerpet i 2018 i ny norsk lov om behandling av personopplysninger basert på EU/EØS reglene i General Data Protection Regulation (GDPR). Når Stoltenberg-utvalget vil innføre lagring av persondata ved lov og gi kommunene pålegg om kartleggingen, fremstår dette som et forsøk på å omgå og oppheve personvernet.

Staten vil få all makt over individenes personopplysninger og bruken av disse opplysningene. Det muliggjør statlig overvåking av individenes utvikling gjennom hele livsløpet på sentrale området av livet: utdanning, helse (psykisk og fysisk), familieforhold, trygd og arbeid. Utvalgets forslag vil oppheve individenes grunnleggende demokratiske rettighet til kontroll med egne personopplysninger. Dette er et totalitært forslag som bør avvises.

Biopolitikk og panoptikon i en ditigal tidsalder

Stoltenberg-utvalget forutsetter at staten er god og bare god. Forslaget er historieløst. Det ser helt bort ifra historiske erfaringer med statlig misbruk av persondata både i Norge og i andre land.

Statlig kontroll med persondata om hele befolkningens livsløp optimaliserer statlig styring og kontroll. At totalitære stater utøver slik kontroll vet vi. Skal vi tro Stoltenberg-utvalget skal det ikke være noen forskjell på totalitære regimer og presumptivt demokratiske stater som den norske på dette punktet. Utvalget skriver at det er nødvendig med en juridisk vurdering av det rettslige grunnlaget for et nasjonalt register, og mest sannsynlig vil en lovhjemmel være nødvendig. Utvalget forventer tydeligvis at jurister i departementet vil lage begrunnelser som legaliserer overvåking av hele befolkningens livsløp. I dette perspektivet er det viktig at de det angår – foreldre, lærere og befolkningen i allmennhet – avviser forslaget i sin helhet. Og at Datatilsynet, Regjeringen og Stortinget gjør det samme.

Panoptikonet var et tårn i fengsler og asyler på slutten av 1700-tallet der man overvåket alle de innsatte uten at de kunne vite når de ble overvåket. Dette disiplinerte deres atferd. Et nasjonalt persondataregister vil fungere som vår tids digitale panoptikon, fordi overvåkingen av barn og unges livsløp blir påtvunget dem, samtidig som overvåkingen er ute av deres og foreldrenes kontroll. Dette vil påvirke arbeidet i barnehager og skoler og virke disiplinerende på både barn, lærere og foreldres atferd.

Barns rettigheter og befolkningens demokratiske rettigheter til personvern er hjemlet i Grunnloven og Menneskerettighetsloven som er overordnet Opplæringsloven og andre lover i Norge.

Staten eier ikke barna

Norge har et offentlig barnehage- og skolesystem. Det betyr imidlertid ikke at staten eier barna. Når foreldre sender sine barn til barnehager og skoler er det ingen carte blanche til at staten kan gjøre med barna hva den vil. Personregistrering gjennom lovpålegg kan ikke oppheve barns rett til personvern eller foreldremyndigheten. Stoltenberg-utvalgets forslag er farlig fordi det anbefaler å legalisere statlig overvåking og oppheving av individenes demokratiske rettigheter til personvern. Derfor bør dette forslaget om et nasjonalt persondataregister avvises.

Om du vil skrive høringsssvar til NOU 2019:3 innen 3. mai, følger du denne lenken.


Illustrasjon: Bendik Østrem Svalastog



Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side som du finner HER.