Av Joron Pihl
Dette er en lett redigert versjon av en kronikk som ble publisert i Klassekampen 24. april 2019.
I NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring foreslår Stoltenberg-utvalget at staten oppretter et nasjonalt persondataregister med opplysninger om alle fire- og seksåringer i barnehagene. Forslaget har høringsfrist 3. mai.
Omfattende registreing av persondata
Barnas språklige
og sosiale utvikling skal kartlegges, samt deres tallforståelse.
Datainnsamlingen skal følges opp med nye kartlegginger av persondata om de
samme barna i grunnskolen – blant annet data om skoleprestasjoner og «elevenes
utvikling» og helse. Persondataene om hele årskull, det vil si alle barn i
barnehage og grunnskole, skal kunne koples til andre dataregistre med
opplysninger om arbeid, helse, trygd og familieforhold. Det nasjonale
registeret vil således inneholde persondata om hele livsløpet.
Ifølge
Stoltenberg-utvalget er et nasjonalt persondataregister nødvendig for å sikre
kvalitet i barnehager og skoler, kontroll med tiltak og reformer og kontroll
med effekten av statlige bevilgninger.
Persondataene skal ikke
anonymiseres. Kommunene skal pålegges å samle inn persondataene om alle barna i
barnehager og grunnskoler. Kartleggingen og datalagringen skal innføres ved
lov. Det betyr at foreldre vil bli fratatt myndighet til å bestemme hvorvidt
personopplysninger om deres barn skal lagres og forskes på. SSB skal forvalte personregisteret
som skal brukes til statistikk og forskning.
Opphever personvernet
Personvernet
handler om individets ukrenkelige rett til et privatliv og retten til å
bestemme over egne personopplysninger. Dette er et grunnleggende prinsipp i en
rettsstat, forankret i Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Vernet om den personlige integritet og personvernet ble innlemmet Grunnlovens §
102 i 2014. Retten til å bestemme over egne personopplysninger ble ytterlige
skjerpet i 2018 i ny norsk lov om behandling av personopplysninger basert på
EU/EØS reglene i General Data Protection Regulation (GDPR). Når
Stoltenberg-utvalget vil innføre lagring av persondata ved lov og gi kommunene
pålegg om kartleggingen, fremstår dette som et forsøk på å omgå og oppheve
personvernet.
Staten vil få all makt
over individenes personopplysninger og bruken av disse opplysningene. Det
muliggjør statlig overvåking av individenes utvikling gjennom hele livsløpet på
sentrale området av livet: utdanning, helse (psykisk og fysisk),
familieforhold, trygd og arbeid. Utvalgets forslag vil oppheve individenes
grunnleggende demokratiske rettighet til kontroll med egne personopplysninger.
Dette er et totalitært forslag som bør avvises.
Biopolitikk og panoptikon i en ditigal tidsalder
Stoltenberg-utvalget
forutsetter at staten er god og bare god. Forslaget er historieløst. Det ser
helt bort ifra historiske erfaringer med statlig misbruk av persondata både i
Norge og i andre land.
Statlig kontroll med
persondata om hele befolkningens livsløp optimaliserer statlig styring og
kontroll. At totalitære stater utøver slik kontroll vet vi. Skal vi tro
Stoltenberg-utvalget skal det ikke være noen forskjell på totalitære regimer og
presumptivt demokratiske stater som den norske på dette punktet. Utvalget
skriver at det er nødvendig med en juridisk vurdering av det rettslige
grunnlaget for et nasjonalt register, og mest sannsynlig vil en lovhjemmel være
nødvendig. Utvalget forventer tydeligvis at jurister i departementet vil lage
begrunnelser som legaliserer overvåking av hele befolkningens livsløp. I dette
perspektivet er det viktig at de det angår – foreldre, lærere og befolkningen i
allmennhet – avviser forslaget i sin helhet. Og at Datatilsynet, Regjeringen og
Stortinget gjør det samme.
Panoptikonet var et tårn i fengsler og asyler på slutten av 1700-tallet
der man overvåket alle de innsatte uten at de kunne vite når de ble overvåket.
Dette disiplinerte deres atferd. Et nasjonalt persondataregister vil fungere
som vår tids digitale panoptikon, fordi overvåkingen av barn og unges livsløp
blir påtvunget dem, samtidig som overvåkingen er ute av deres og foreldrenes
kontroll. Dette vil påvirke arbeidet i barnehager og skoler og virke
disiplinerende på både barn, lærere og foreldres atferd.
Barns rettigheter
og befolkningens demokratiske rettigheter til personvern er hjemlet i
Grunnloven og Menneskerettighetsloven som er overordnet Opplæringsloven og
andre lover i Norge.
Staten eier ikke barna
Norge har et
offentlig barnehage- og skolesystem. Det betyr imidlertid ikke at staten eier
barna. Når foreldre sender sine barn til barnehager og skoler er det ingen
carte blanche til at staten kan gjøre med barna hva den vil. Personregistrering
gjennom lovpålegg kan ikke oppheve barns rett til personvern eller
foreldremyndigheten. Stoltenberg-utvalgets forslag er farlig fordi det
anbefaler å legalisere statlig overvåking og oppheving av individenes
demokratiske rettigheter til personvern. Derfor bør dette forslaget om et
nasjonalt persondataregister avvises.
Om du vil skrive høringsssvar til NOU 2019:3 innen 3. mai, følger du denne lenken.
Om du vil skrive høringsssvar til NOU 2019:3 innen 3. mai, følger du denne lenken.
![]() |
Illustrasjon: Bendik Østrem Svalastog |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar