Statlig overvåking av hele befolkningen

Av Joron Pihl

Dette er en lett redigert versjon av en kronikk som ble publisert i Klassekampen 24. april 2019.

I NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring foreslår Stoltenberg-utvalget at staten oppretter et nasjonalt persondataregister med opplysninger om alle fire- og seksåringer i barnehagene. Forslaget har høringsfrist 3. mai.

Omfattende registreing av persondata

Barnas språklige og sosiale utvikling skal kartlegges, samt deres tallforståelse. Datainnsamlingen skal følges opp med nye kartlegginger av persondata om de samme barna i grunnskolen – blant annet data om skoleprestasjoner og «elevenes utvikling» og helse. Persondataene om hele årskull, det vil si alle barn i barnehage og grunnskole, skal kunne koples til andre dataregistre med opplysninger om arbeid, helse, trygd og familieforhold. Det nasjonale registeret vil således inneholde persondata om hele livsløpet.

Ifølge Stoltenberg-utvalget er et nasjonalt persondataregister nødvendig for å sikre kvalitet i barnehager og skoler, kontroll med tiltak og reformer og kontroll med effekten av statlige bevilgninger.

Persondataene skal ikke anonymiseres. Kommunene skal pålegges å samle inn persondataene om alle barna i barnehager og grunnskoler. Kartleggingen og datalagringen skal innføres ved lov. Det betyr at foreldre vil bli fratatt myndighet til å bestemme hvorvidt personopplysninger om deres barn skal lagres og forskes på. SSB skal forvalte personregisteret som skal brukes til statistikk og forskning.

Opphever personvernet

Personvernet handler om individets ukrenkelige rett til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Dette er et grunnleggende prinsipp i en rettsstat, forankret i Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Vernet om den personlige integritet og personvernet ble innlemmet Grunnlovens § 102 i 2014. Retten til å bestemme over egne personopplysninger ble ytterlige skjerpet i 2018 i ny norsk lov om behandling av personopplysninger basert på EU/EØS reglene i General Data Protection Regulation (GDPR). Når Stoltenberg-utvalget vil innføre lagring av persondata ved lov og gi kommunene pålegg om kartleggingen, fremstår dette som et forsøk på å omgå og oppheve personvernet.

Staten vil få all makt over individenes personopplysninger og bruken av disse opplysningene. Det muliggjør statlig overvåking av individenes utvikling gjennom hele livsløpet på sentrale området av livet: utdanning, helse (psykisk og fysisk), familieforhold, trygd og arbeid. Utvalgets forslag vil oppheve individenes grunnleggende demokratiske rettighet til kontroll med egne personopplysninger. Dette er et totalitært forslag som bør avvises.

Biopolitikk og panoptikon i en ditigal tidsalder

Stoltenberg-utvalget forutsetter at staten er god og bare god. Forslaget er historieløst. Det ser helt bort ifra historiske erfaringer med statlig misbruk av persondata både i Norge og i andre land.

Statlig kontroll med persondata om hele befolkningens livsløp optimaliserer statlig styring og kontroll. At totalitære stater utøver slik kontroll vet vi. Skal vi tro Stoltenberg-utvalget skal det ikke være noen forskjell på totalitære regimer og presumptivt demokratiske stater som den norske på dette punktet. Utvalget skriver at det er nødvendig med en juridisk vurdering av det rettslige grunnlaget for et nasjonalt register, og mest sannsynlig vil en lovhjemmel være nødvendig. Utvalget forventer tydeligvis at jurister i departementet vil lage begrunnelser som legaliserer overvåking av hele befolkningens livsløp. I dette perspektivet er det viktig at de det angår – foreldre, lærere og befolkningen i allmennhet – avviser forslaget i sin helhet. Og at Datatilsynet, Regjeringen og Stortinget gjør det samme.

Panoptikonet var et tårn i fengsler og asyler på slutten av 1700-tallet der man overvåket alle de innsatte uten at de kunne vite når de ble overvåket. Dette disiplinerte deres atferd. Et nasjonalt persondataregister vil fungere som vår tids digitale panoptikon, fordi overvåkingen av barn og unges livsløp blir påtvunget dem, samtidig som overvåkingen er ute av deres og foreldrenes kontroll. Dette vil påvirke arbeidet i barnehager og skoler og virke disiplinerende på både barn, lærere og foreldres atferd.

Barns rettigheter og befolkningens demokratiske rettigheter til personvern er hjemlet i Grunnloven og Menneskerettighetsloven som er overordnet Opplæringsloven og andre lover i Norge.

Staten eier ikke barna

Norge har et offentlig barnehage- og skolesystem. Det betyr imidlertid ikke at staten eier barna. Når foreldre sender sine barn til barnehager og skoler er det ingen carte blanche til at staten kan gjøre med barna hva den vil. Personregistrering gjennom lovpålegg kan ikke oppheve barns rett til personvern eller foreldremyndigheten. Stoltenberg-utvalgets forslag er farlig fordi det anbefaler å legalisere statlig overvåking og oppheving av individenes demokratiske rettigheter til personvern. Derfor bør dette forslaget om et nasjonalt persondataregister avvises.

Om du vil skrive høringsssvar til NOU 2019:3 innen 3. mai, følger du denne lenken.

Illustrasjon: Bendik Østrem Svalastog

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side som du finner HER.