onsdag 12. juni 2019

Personvernhensyn ofres – til ingen nytte


Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem

Innlegget ble først publisert i Klassekampen 12. juni 2019.

Stoltenberg-utvalgets forslag om å opprette et nasjonalt register for barnehage og grunnopplæring har vesentlige personvernutfordringer. Derfor er Datatilsynet er klare på at forslaget ikke kan realiseres. I et innlegg i Klassekampen 7. juni hevder Camilla Stoltenberg og fire medforfattere at disse utfordringene er beskjedne, særlig sammenlignet med den betydelige samfunnsnytten registerbasert forskning kan ha.
Stoltenberg og de øvrige forfatterne har en naiv tro på målbare sammenhenger mellom innsats og nytte, mellom tiltak og effekt. Logikken er at A fører til B, og at hvis man ønsker B, må man innføre tiltak A. Hvor forenklet denne forestillingen er, demonstrerer forfatterne selv ved å vise til det de kaller et godt eksempel på nytten av registerdata. Dette er data fra Oslo kommune brukt i en studie av Drange og Havnes i 2019, der konklusjonen er at barn som begynner i barnehage når de er 15 måneder, og ikke 19, gjør det bedre på kartleggingsprøver på skolen. Forfatterne hevder at slik forskning kan brukes av foreldre til å ta mer informerte valg om når barn bør begynne i barnehagen.
Dersom Stoltenberg & co tror virkelig virkelighetens verden ser ut som dette, er det et problem. Det er mange forhold som har betydning for når et barn begynner i barnehagen, og det er vanskelig å se hva som tilsier at dette ene, som kan tallfestes, er avgjørende. Det er også urovekkende dersom fagpersoner tror at foreldre stoler blindt på denne type forskning, eller at det i det hele tatt er på denne måten foreldre tar en slik beslutning.
Et premiss for Stoltenbergs argumentasjon er at det allerede i dag samles inn betydelig personsensitiv informasjon om barn. For det første er det en dårlig ide å utvide og sette i system en eksisterende praksis med svært problematiske sider. For det andre er det uklart hva Stoltenberg sikter til. Vårt inntrykk er at en rekke kommuner og barnehageeiere har tatt innover seg kritikken av omfattende kartlegging av barns ferdigheter og derfor har begrenset bruken til det som er nødvendig. Det er flere som forholder seg til hensiktsmessighetsprinsippet og minimalitetsprinsippet, prinsipper som Stoltenberg glatt ignorerer.
Det er respektløst overfor barna når kunnskap om kompleksiteten ved deres tilværelse erstattes med en instrumentalistisk forestilling om at A fører til B. Når et offentlig utvalg velger å se bort fra barns grunnleggende personvernrettigheter, sier det noe om hvor liten verdi barn tilskrives og tilsvarende hvor stor vilje det er til å sikre bestemte forskningsmiljøer gode rammer.

Illustrasjon: Arild Julius Østrem


Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side som du finner HER.