Læringen må spille på lag med barns nysgjerrighet

Av Marte Eriksen

Undervisningsopplegget «Lekbasert læring» har fått massiv kritikk fordi det går ut over barns lek og fortrenger andre pedagogiske aktiviteter i barnehagen. Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, kritiserer også fremstillingen av forskningsresultatene i Dagens Næringsliv 15. august. Denne formen for standardisert læringsaktivitet går i tillegg ut over barns mulighet for læring på deres egne premisser.

Forskerne bak Agderprosjektet snakker om læring i barnehagen som om det er noe nytt de innfører med «Lekbasert læring». Men tilfellet er at barnehagelærere har arbeidet med små barns læring helt siden Friedrich Fröbel etablerte den første barnehagen i 1840. Læring i barnehagen dreier seg om å utforske, stille spørsmål, få kunnskap om sammenhenger i naturen eller samfunnet. Det dreier seg ikke om at barnet er en tom krukke som skal fylles, men at barn og barnehagelærer sammen møter omverdenen. 

Læringen som Mari Rege og Ingunn Størksen vil innføre, innebærer en målretta læreplan som stimulerer matematikk, språk, selvregulering og sosiale ferdigheter, eller school readiness skills, som de kaller det i sitt nylig publiserte working paper. Det som skal læres, er tenkt ut på forhånd. Etterpå vil man teste om barna har lært det som var planen. 

Barn i barnehagealder lærer best når planlagte og uplanlagte aktiviteter tar utgangspunkt i barnets interesser og starter i barnets nysgjerrighet. Det betyr ikke at barnehagen bare skal gi barn erfaringer innenfor det barna er opptatt av fra før, men at barnehagelæreren planlegger på bakgrunn av kjennskap til barna i den enkelte barnegruppen og erfaringene som finnes der. Barnehagelæreren tilfører nye tema og elementer som støtter opp under nysgjerrigheten, kreativiteten og lysten til å lære. Didaktisk arbeid i barnehagen krever at barnehagelæreren er spontan, aktivt lyttende og evner å gi rom for barnets medvirkning. Standardiserte manualer og predefinerte mål som i «Lekbasert læring» fortrenger denne arbeidsformen som vi utdanner barnehagelærerne til.

Aktivitetene i «Lekbasert læring» stimulerer matematikk og språk, og kobles til utvalgte deler av to av fagområdene i barnehagensrammeplan: «Antall, rom og form» og «Språk, tekst og kommunikasjon». Men hva med barnehagens øvrige fem fagområder? Er natur, miljø, teknologi, nærmiljø, etikk, religion, filosofi, kunst, kultur, kreativitet og bevegelse ikke lenger relevant når barnet fyller fem?

Barnehagen arbeider ikke med fag som i skolen, men ser dimensjoner fra de ulike fagområdene i sammenheng. Språket utvikles i samspill med andre og i møte med den konkrete verden. Når barn opplever at regnet er vått, snøen er kald og isen er glatt, fylles begrepene med innhold og det oppleves viktig for barnet å lære dem. Førmatematiske forståelser utvikles når barn klatrer i trær og må beregne forholdet mellom kroppen og greinenes avstand og bæreevne. Å forme med sand og vann, bygge med klosser eller utforske hvordan farger kan blandes, gir barnet erfaring med materialers funksjon og estetikk. De lærer også samarbeid med andre barn og mulighet for å skape noe nytt. Litteraturen gir barna et felles repertoar av historier som stimulerer fantasien og beriker språket. Fagområdene gir også næring til leken i barnegruppa. 

Forskerne bak Agderprosjektet foreslår en annen type barnehage, der bare noen timer hver dag har betydning for barns læring. Dette bryter med den norske barnehagetradisjonen, der pedagogikk ikke er noe som primært skjer i tidsavgrensede planlagte aktiviteter styrt av barnehagelæreren. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet hele dagen, og utdannede barnehagelærere er til stede i hele åpningstiden. Agderprosjektet bidrar til å gjøre læring i barnehagen til noe mye mindre enn det det er. 

En kortere versjon av innlegget er publisert i Aftenposten28. august 2019.

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side som du finner HER.

Barndom – hva er det som haster?

Av Mari Pettersvold

«Det haster ikke. Vi har god tid.» Det forteller 39 femåringers 234 fotografier av det de vil huske fra barnehagen, slik jeg tolker dem. Utstillingen Huskebilder åpnet 18. august på Preus museum, det nasjonale fotomuseet, i Horten. Den er et første resultat i prosjektet Barns fotografiske ytringer. Prosjektet er et samarbeid mellom barnehager i Horten kommune, Preus museum og Universitetet i Sørøst-Norge. Bakgrunnen for prosjektet er at FNs barnekonvensjon er 30 år i november 2019.

Hva baserer jeg min tolkning på – at vi ikke trenger å ha det så travelt på barnas vegne? Barna har selv valgt sine viktigste bilder, og de har forklart valg av motiver. Det er bilder av venner, de voksne, veldig mange bilder av steder ute som barna gir liv til med fantasi og karakterer fra barnelitteratur. Fotografiene er ofte tatt tett på, for liksom å understreke at det er noen detaljer som må med. De leker, de forestiller seg at det finnes lava og at man kan reise til Kina i en blå båt. Det er bilder av natur: blomster, insekter, hav, is, snø, sand, skjell, steiner, blader, trær og gress. Mange av fotografiene er av steder barna kan skli, huske, sykle, løpe eller klatre. Tekstene som følger fotografiene forteller hvilken betydningsfull plass barnehagen kan ha i barns liv, og hvor mye som er på spill. De «liker Lindi», en barnehagelærer, og de «elsker lego». De vil huske «hele barnehagen». De vil savne småsøsken, «de små» som er så søte og venner som skal begynne på en annen skole. De vil huske havet som «ser ut som gull». En har fotografert fotsporene til en god venn, for «da kan jeg huske ham for alltid».

Det er fotografier av bøker, puslespill, tegnesaker, togbaner, lego og fra prosjektarbeid barna selv er medskapere av i stor grad. Det er kun ett fotografi av stedet der samlingsstunden foregår. Til tross for at skoleforberedende aktiviteter fyller en relativt stor andel av tiden det siste året i barnehagen, er det ingen fotografier som har dette som motiv. 

Lek og læring i barneårene

Barnas fotografier kaster lys over politikken som meisles ut for den norske barnehagen. Den barnehagen de 39 barna vil huske, kan være en saga blott. Det er mer enn tjue år siden 6-åringene forlot barnehagen og begynte i 1.klasse. Det er velkjent at tiden til lek som ble lovet, ganske raskt ble radikalt redusert. Nå er det 5-åringene det politiske slaget står om, med et stadig større fokus på barnehagens skoleforberedende oppgave. Leken har stadig en sentral plass, men den forstås ofte som middel for noe annet, blant annet læring. 

Å tale for lek, er ikke å tale mot læring. Barn vil og kan lære, spørsmålet er mer hvordan dette best foregår, med hvilke begrunnelser og hvordan læring forstås. Den læringen som finner sted når barnehagelærere bygger videre på barnas interesser og lysten til å vite, er vesentlig forskjellig fra å ta i bruk ferdige opplegg utviklet utenfor barnehagen åtte timer i uka. 

Forpliktelse til å lytte til barn

Barns rett til å bli hørt understrekes i artikkel 12 i barnekonvensjonen. At vi lytter til barn er en forutsetning for å realisere de andre artiklene i konvensjonen. Noe av det som karakteriserer fotografiene barna har valgt er at de gir meg en fornemmelse av tid: God tid, nok tid. Tid til å utforske alt de er interessert i, tid som kjennes lang på en god måte, en tidsrytme som gjør at man ikke blir avbrutt uten videre, at man kan puste godt og være i balanse med seg selv og omgivelsene.

De store politiske spørsmålene om mer «skole» i barnehagen, dreier seg også om tid. Om lek som er såkalt formålsløs er bortkastet tid, eller om det er ferdige undervisningsopplegg for 5-åringer som er det? Hvem kan ta av barns tid, og med hvilken rett? På hvilket grunnlag kan noen mene at barna kaster bort tiden?

Fleksibel skolestart

De 39 fotografene har begynt i 1. klasse i disse dager, i all sin forskjellighet. En forskjellighet som illustreres av 39 ulike løsninger på oppdraget de har fått; i motivvalg og fototekniske strategier. Spørsmålene som melder seg etter at regjeringen nylig åpnet for forsøk med fleksibel skolestart, er: Hvem av de 39 skulle ikke være klare? Hvem, og hvordan, skulle man vurdere det?

Forslaget rokker ved sentrale prinsipper om skolens ansvar for å tilpasse seg elevene. Det som er ganske sikkert er at skolestart kommer til å prege barna, deres relasjoner og barnehagen i enda større grad dersom mange norske kommuner synes dette er en god idé.

Hva haster?

Vi har det travelt med å regulere og ordne barn, og med gode intensjoner. Mye av det som foregår av skoleforberedende karakter, er kanskje «morsomt for barna», som det sies. Det betyr ikke at det skaper varige inntrykk det er verdt å huske. I hvert fall ikke ifølge 39 5-åringer. De velger å huske skrukketroll, sola utenfor barnehagen en vinterdag og å kunne ta en tur til Kina en tirsdag formiddag.

Foto: Alexander.

"Båten er fin å ha i barnehagen, for i den kan jeg å Yu Xiang reise til Kina. Mamma og pappa kommer fra Kina. Så derfor er det fint å kunne reise dit."

 Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side som du finner HER.

«Lekbasert læring» er ikke lek

Av Anne Greve og Solveig Østrem

Barn fra barnehager som har brukt undervisningsopplegget «Lekbasert læring», skårer litt bedre på tester som måler selvregulering og matematikkferdigheter, enn barn fra barnehager som ikke har brukt opplegget. Dette kommer fram i de foreløpige resultatene fra Agderprosjektet som ble presentert på NRK Dagsrevyen 8. august.

Når kunnskapsministeren oppfordrer barnehager til å ta i bruk «Lekbasert læring», kan han ikke samtidig si at han ønsker å ivareta den norske barnehagetradisjonen med vekt på lek. For Agderprosjektet bryter med denne tradisjonen. Forskerne i Agderprosjektet finner akkurat det de på forhånd varslet at de kom til å finne, nemlig at 8 timer i uka med læringsaktiviteter fører til at barna lærer det de øver på. Dette er strukturert opplæring, det er ikke lek. Det hjelper ikke å pakke det inn i begreper som «lekbasert læring». At en del barn synes det er morsomt med slike øvelser, gjør det ikke til lek. «Lekbasert læring» er heller ikke læring på barns premisser, men ferdighetstrening for å gi riktige svar.

I dag er det politisk enighet om at vi ikke vil ha skole for femåringer, men en barnehage der læring, utvikling, livsutfoldelse og lek får skje på barns premisser. Vi vil ha en barnehage der barn får tro på seg selv og får erfaringer med å tilhøre et demokratisk samfunn der alle er forskjellige og uenighet verdsettes.

Lek er frivillig, den er drevet frem av de lekende selv, og det er umulig å vite hvilken retning leken tar. Lek er det som gir mening til barns liv her og nå. Lek fører til læring og er viktig for barns sosiale utvikling, men det er ikke mulig å måle effekten av leken. Det er kanskje synd for politikere og andre som er opptatt å måle resultater, at det er slik. Men det må vi rett og slett leve med. Til barnas beste.

Innlegget er også publisert i Klassekampen 19. august 2019.

Illustrasjon: Arild Julius Østrem

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side som du finner HER.