lørdag 24. august 2019

Barndom – hva er det som haster?


Av Mari Pettersvold



«Det haster ikke. Vi har god tid.» Det forteller 39 femåringers 234 fotografier av det de vil huske fra barnehagen, slik jeg tolker dem. Utstillingen Huskebilder åpnet 18. august på Preus museum, det nasjonale fotomuseet, i Horten. Den er et første resultat i prosjektet Barns fotografiske ytringer. Prosjektet er et samarbeid mellom barnehager i Horten kommune, Preus museum og Universitetet i Sørøst-Norge. Bakgrunnen for prosjektet er at FNs barnekonvensjon er 30 år i november 2019.

Hva baserer jeg min tolkning på – at vi ikke trenger å ha det så travelt på barnas vegne? Barna har selv valgt sine viktigste bilder, og de har forklart valg av motiver. Det er bilder av venner, de voksne, veldig mange bilder av steder ute som barna gir liv til med fantasi og karakterer fra barnelitteratur. Fotografiene er ofte tatt tett på, for liksom å understreke at det er noen detaljer som må med. De leker, de forestiller seg at det finnes lava og at man kan reise til Kina i en blå båt. Det er bilder av natur: blomster, insekter, hav, is, snø, sand, skjell, steiner, blader, trær og gress. Mange av fotografiene er av steder barna kan skli, huske, sykle, løpe eller klatre. Tekstene som følger fotografiene forteller hvilken betydningsfull plass barnehagen kan ha i barns liv, og hvor mye som er på spill. De «liker Lindi», en barnehagelærer, og de «elsker lego». De vil huske «hele barnehagen». De vil savne småsøsken, «de små» som er så søte og venner som skal begynne på en annen skole. De vil huske havet som «ser ut som gull». En har fotografert fotsporene til en god venn, for «da kan jeg huske ham for alltid».

Det er fotografier av bøker, puslespill, tegnesaker, togbaner, lego og fra prosjektarbeid barna selv er medskapere av i stor grad. Det er kun ett fotografi av stedet der samlingsstunden foregår. Til tross for at skoleforberedende aktiviteter fyller en relativt stor andel av tiden det siste året i barnehagen, er det ingen fotografier som har dette som motiv. 

Lek og læring i barneårene

Barnas fotografier kaster lys over politikken som meisles ut for den norske barnehagen. Den barnehagen de 39 barna vil huske, kan være en saga blott. Det er mer enn tjue år siden 6-åringene forlot barnehagen og begynte i 1.klasse. Det er velkjent at tiden til lek som ble lovet, ganske raskt ble radikalt redusert. Nå er det 5-åringene det politiske slaget står om, med et stadig større fokus på barnehagens skoleforberedende oppgave. Leken har stadig en sentral plass, men den forstås ofte som middel for noe annet, blant annet læring. 

Å tale for lek, er ikke å tale mot læring. Barn vil og kan lære, spørsmålet er mer hvordan dette best foregår, med hvilke begrunnelser og hvordan læring forstås. Den læringen som finner sted når barnehagelærere bygger videre på barnas interesser og lysten til å vite, er vesentlig forskjellig fra å ta i bruk ferdige opplegg utviklet utenfor barnehagen åtte timer i uka. 

Forpliktelse til å lytte til barn

Barns rett til å bli hørt understrekes i artikkel 12 i barnekonvensjonen. At vi lytter til barn er en forutsetning for å realisere de andre artiklene i konvensjonen. Noe av det som karakteriserer fotografiene barna har valgt er at de gir meg en fornemmelse av tid: God tid, nok tid. Tid til å utforske alt de er interessert i, tid som kjennes lang på en god måte, en tidsrytme som gjør at man ikke blir avbrutt uten videre, at man kan puste godt og være i balanse med seg selv og omgivelsene.

De store politiske spørsmålene om mer «skole» i barnehagen, dreier seg også om tid. Om lek som er såkalt formålsløs er bortkastet tid, eller om det er ferdige undervisningsopplegg for 5-åringer som er det? Hvem kan ta av barns tid, og med hvilken rett? På hvilket grunnlag kan noen mene at barna kaster bort tiden?

Fleksibel skolestart

De 39 fotografene har begynt i 1. klasse i disse dager, i all sin forskjellighet. En forskjellighet som illustreres av 39 ulike løsninger på oppdraget de har fått; i motivvalg og fototekniske strategier. Spørsmålene som melder seg etter at regjeringen nylig åpnet for forsøk med fleksibel skolestart, er: Hvem av de 39 skulle ikke være klare? Hvem, og hvordan, skulle man vurdere det?

Forslaget rokker ved sentrale prinsipper om skolens ansvar for å tilpasse seg elevene. Det som er ganske sikkert er at skolestart kommer til å prege barna, deres relasjoner og barnehagen i enda større grad dersom mange norske kommuner synes dette er en god idé.

Hva haster?

Vi har det travelt med å regulere og ordne barn, og med gode intensjoner. Mye av det som foregår av skoleforberedende karakter, er kanskje «morsomt for barna», som det sies. Det betyr ikke at det skaper varige inntrykk det er verdt å huske. I hvert fall ikke ifølge 39 5-åringer. De velger å huske skrukketroll, sola utenfor barnehagen en vinterdag og å kunne ta en tur til Kina en tirsdag formiddag.



Foto: Alexander.
"Båten er fin å ha i barnehagen, for i den kan jeg å Yu Xiang reise til Kina. Mamma og pappa kommer fra Kina. Så derfor er det fint å kunne reise dit."




 Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side som du finner HER.

1 kommentar:

  1. About 25% of winnings in a 바카라 single day go to gamers who actively used the platform that day. That being said, the more player exercise, the upper the proportion share. You will find totally different progressive jackpots, together with the most important ones – for instance, the Sisters of OZ Wowpot.

    SvarSlett