Av Marte Eriksen
Undervisningsopplegget «Lekbasert læring» har fått massiv
kritikk fordi det går ut over barns lek og fortrenger andre pedagogiske
aktiviteter i barnehagen. Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal,
kritiserer også fremstillingen av forskningsresultatene i Dagens Næringsliv 15. august. Denne
formen for standardisert læringsaktivitet går i tillegg ut over barns mulighet
for læring på deres egne premisser.
Forskerne bak Agderprosjektet snakker om læring i barnehagen
som om det er noe nytt de innfører med «Lekbasert læring». Men tilfellet er at
barnehagelærere har arbeidet med små barns læring helt siden Friedrich Fröbel
etablerte den første barnehagen i 1840. Læring i barnehagen dreier seg om å
utforske, stille spørsmål, få kunnskap om sammenhenger i naturen eller samfunnet. Det dreier seg ikke om at barnet er en tom krukke som skal
fylles, men at barn og barnehagelærer sammen møter omverdenen.
Læringen som Mari Rege og Ingunn Størksen vil innføre,
innebærer en målretta læreplan som stimulerer matematikk, språk, selvregulering
og sosiale ferdigheter, eller school readiness skills, som de kaller det i sitt
nylig publiserte working paper. Det som skal læres, er tenkt ut på forhånd.
Etterpå vil man teste om barna har lært det som var planen.
Barn i barnehagealder lærer best når planlagte og uplanlagte
aktiviteter tar utgangspunkt i barnets interesser og starter i barnets
nysgjerrighet. Det betyr ikke at barnehagen bare skal gi barn erfaringer
innenfor det barna er opptatt av fra før, men at barnehagelæreren planlegger på
bakgrunn av kjennskap til barna i den enkelte barnegruppen og erfaringene som
finnes der. Barnehagelæreren tilfører nye tema og elementer som støtter opp
under nysgjerrigheten, kreativiteten og lysten til å lære. Didaktisk arbeid i
barnehagen krever at barnehagelæreren er spontan, aktivt lyttende og evner å gi
rom for barnets medvirkning. Standardiserte manualer og predefinerte mål som i
«Lekbasert læring» fortrenger denne arbeidsformen som vi utdanner
barnehagelærerne til.
Aktivitetene i «Lekbasert læring» stimulerer matematikk og
språk, og kobles til utvalgte deler av to av fagområdene i barnehagensrammeplan: «Antall, rom og form» og «Språk, tekst og kommunikasjon». Men hva
med barnehagens øvrige fem fagområder? Er natur, miljø, teknologi, nærmiljø,
etikk, religion, filosofi, kunst, kultur, kreativitet og bevegelse ikke lenger
relevant når barnet fyller fem?
Barnehagen arbeider ikke med fag som i skolen, men ser
dimensjoner fra de ulike fagområdene i sammenheng. Språket utvikles i samspill
med andre og i møte med den konkrete verden. Når barn opplever at regnet er
vått, snøen er kald og isen er glatt, fylles begrepene med innhold og det
oppleves viktig for barnet å lære dem. Førmatematiske forståelser utvikles når
barn klatrer i trær og må beregne forholdet mellom kroppen og greinenes avstand
og bæreevne. Å forme med sand og vann, bygge med klosser eller utforske hvordan
farger kan blandes, gir barnet erfaring med materialers funksjon og estetikk.
De lærer også samarbeid med andre barn og mulighet for å skape noe nytt.
Litteraturen gir barna et felles repertoar av historier som stimulerer
fantasien og beriker språket. Fagområdene gir også næring til leken i
barnegruppa.
Forskerne bak Agderprosjektet foreslår en annen type
barnehage, der bare noen timer hver dag har betydning for barns læring. Dette
bryter med den norske barnehagetradisjonen, der pedagogikk ikke er noe som
primært skjer i tidsavgrensede planlagte aktiviteter styrt av barnehagelæreren.
Barnehagen er en pedagogisk virksomhet hele dagen, og utdannede barnehagelærere
er til stede i hele åpningstiden. Agderprosjektet bidrar til å gjøre læring i
barnehagen til noe mye mindre enn det det er.
En kortere versjon av innlegget er publisert i Aftenposten28. august 2019.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar