Læringen må spille på lag med barns nysgjerrighet

Av Marte Eriksen

Undervisningsopplegget «Lekbasert læring» har fått massiv kritikk fordi det går ut over barns lek og fortrenger andre pedagogiske aktiviteter i barnehagen. Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, kritiserer også fremstillingen av forskningsresultatene i Dagens Næringsliv 15. august. Denne formen for standardisert læringsaktivitet går i tillegg ut over barns mulighet for læring på deres egne premisser.

Forskerne bak Agderprosjektet snakker om læring i barnehagen som om det er noe nytt de innfører med «Lekbasert læring». Men tilfellet er at barnehagelærere har arbeidet med små barns læring helt siden Friedrich Fröbel etablerte den første barnehagen i 1840. Læring i barnehagen dreier seg om å utforske, stille spørsmål, få kunnskap om sammenhenger i naturen eller samfunnet. Det dreier seg ikke om at barnet er en tom krukke som skal fylles, men at barn og barnehagelærer sammen møter omverdenen. 

Læringen som Mari Rege og Ingunn Størksen vil innføre, innebærer en målretta læreplan som stimulerer matematikk, språk, selvregulering og sosiale ferdigheter, eller school readiness skills, som de kaller det i sitt nylig publiserte working paper. Det som skal læres, er tenkt ut på forhånd. Etterpå vil man teste om barna har lært det som var planen. 

Barn i barnehagealder lærer best når planlagte og uplanlagte aktiviteter tar utgangspunkt i barnets interesser og starter i barnets nysgjerrighet. Det betyr ikke at barnehagen bare skal gi barn erfaringer innenfor det barna er opptatt av fra før, men at barnehagelæreren planlegger på bakgrunn av kjennskap til barna i den enkelte barnegruppen og erfaringene som finnes der. Barnehagelæreren tilfører nye tema og elementer som støtter opp under nysgjerrigheten, kreativiteten og lysten til å lære. Didaktisk arbeid i barnehagen krever at barnehagelæreren er spontan, aktivt lyttende og evner å gi rom for barnets medvirkning. Standardiserte manualer og predefinerte mål som i «Lekbasert læring» fortrenger denne arbeidsformen som vi utdanner barnehagelærerne til.

Aktivitetene i «Lekbasert læring» stimulerer matematikk og språk, og kobles til utvalgte deler av to av fagområdene i barnehagensrammeplan: «Antall, rom og form» og «Språk, tekst og kommunikasjon». Men hva med barnehagens øvrige fem fagområder? Er natur, miljø, teknologi, nærmiljø, etikk, religion, filosofi, kunst, kultur, kreativitet og bevegelse ikke lenger relevant når barnet fyller fem?

Barnehagen arbeider ikke med fag som i skolen, men ser dimensjoner fra de ulike fagområdene i sammenheng. Språket utvikles i samspill med andre og i møte med den konkrete verden. Når barn opplever at regnet er vått, snøen er kald og isen er glatt, fylles begrepene med innhold og det oppleves viktig for barnet å lære dem. Førmatematiske forståelser utvikles når barn klatrer i trær og må beregne forholdet mellom kroppen og greinenes avstand og bæreevne. Å forme med sand og vann, bygge med klosser eller utforske hvordan farger kan blandes, gir barnet erfaring med materialers funksjon og estetikk. De lærer også samarbeid med andre barn og mulighet for å skape noe nytt. Litteraturen gir barna et felles repertoar av historier som stimulerer fantasien og beriker språket. Fagområdene gir også næring til leken i barnegruppa. 

Forskerne bak Agderprosjektet foreslår en annen type barnehage, der bare noen timer hver dag har betydning for barns læring. Dette bryter med den norske barnehagetradisjonen, der pedagogikk ikke er noe som primært skjer i tidsavgrensede planlagte aktiviteter styrt av barnehagelæreren. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet hele dagen, og utdannede barnehagelærere er til stede i hele åpningstiden. Agderprosjektet bidrar til å gjøre læring i barnehagen til noe mye mindre enn det det er. 

En kortere versjon av innlegget er publisert i Aftenposten28. august 2019.

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side som du finner HER.