Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem
ROBUST
er navnet på et undervisningsopplegg som skal lære 13-åringer stressmestring,
sosial kompetanse og å regulere følelser. Til en pris på 20 millioner kroner
skal forskere fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger undersøke
om opplegget de selv har utviklet, har effekt.
Prosjektet inngår i en tendens som går ut på å definere noe
som et problem hos barn og unge, for så å løse problemet gjennom manualbaserte
metoder og ferdige undervisningsopplegg. Ofte blir problemene definert av de
samme aktørene som utvikler konseptene. Dermed er de med på å skape et voksende
marked for sine produkter, samtidig som inntjeningsaspektet blir tonet ned.
Disse konseptene omtales som nøytrale, men er i realitetene ideologitunge og
politiserte, i det de ofte er svar på det politikere etterspør.
Problembarna
Et premiss for konseptene er at det finnes en rekke
problemer som må behandles eller forebygges. Problemene ligger hos barna: De er
urolige, utagerende, plaget av stress eller mangler selvregulering. De har
språkvansker, matematikkvansker og atferdsvansker. Har de ikke problemer, vil
de kunne få det. Konseptene støtter opp under forestillinger om at barn og unge
selv ser livet som problematisk: Livet blir et prosjekt som består i å mestre
vanskeligheter her og nå og problemene som er i vente.
Forestillingen om at problemene ligger hos den enkelte og
kan løses på individnivå, ligger også til grunn for ROBUST. I en kommentar til
prosjektet spør debattredaktør i Stavanger Aftenblad Solveig Grødem Sandelson:
«Viss skolebarn blir meir og meir stressa av skolesystemet vårt, er det då
barna vi skal endra?» (20.
juni 2019).
Når oppmerksomheten rettes mot problemer hos barna, og ikke
mot forhold ved skolen eller samfunnet, er dette en avsporing i diskusjonen om
barns oppvekstsvilkår. En annen alvorlig konsekvens er at virkelige problemer
blir oversett, og at de som trenger hjelp ikke får det, fordi ressursene brukes
på løsninger som omfatter alle.
Et forførende språk
Konseptene har navn som gir positive assosiasjoner: SMIL,
Bravo, De
utrolige årene, Lekbasert
læring, ROBUST.
I boka Problembarna.
Metoder ogmanualer i barnehage, skole og barnevern har vi sett på et
utvalg konsepter. Et fellestrekk er at de gjøres salgbare gjennom nøye utvalgte
ord, gjennomarbeidet design, fargerike logoer og bilder av glade barn. Konseptene framstilles som nødvendige, uskyldige og som
noe ingen kan ta skade av.
Sandelson treffer spikeren på hodet i det hun sier om
ROBUST: «Det er hjelp til sjølvhjelp. Det er vanskeleg å vera imot». Språket
tilslører konseptenes fundament og gjør det så å si umulig å komme med
motforestillinger. Men det er problematisk når det som markedsføres som
livsmestring, i realiteten handler om å gi barn og unge enda flere krav om å
prestere og tilpasse seg.
Det virker forførende når et undervisningsopplegg rettet mot
barnehagebarn kalles «Lekbasert læring». Dette opplegget har ingenting med lek
å gjøre, men valg av betegnelse er effektiv. I realiteten går opplegget ut på
at femåringer øver på språk, matematikk og selvregulering åtte timer per uke
for senere å testes i om de mestrer ferdighetene.
Et annet eksempel er «De utrolige årene». Det er ikke det
utrolige ved små barns utforsking av verden som står i fokus, slik det kan
høres ut som. Det dreier seg tvert imot om å få barn til å gjøre som voksne vil
gjennom teknikker som time-out, ignorering og såkalt naboros. Naboros er en
teknikk som går ut på å rose et annet barn (naboen) i den hensikt å få det
urolige eller ulydige barnet til å forstå at det lønner seg å følge det lydige
barnets eksempel.
Markedsføres som forskningsbasert
Konseptene vi belyser i Problembarna, markedsføres
som forskningsbaserte. Faktum er at det knapt finnes fri og uavhengig forskning
som dokumenterer positiv effekt av konseptene. Forskningen det vises til, er
evalueringer gjort av de samme fagmiljøene som utvikler konseptene.
Et eksempel på manglende uavhengighet er evalueringen av
språkleken Bravo som styreleder i
selskapet som utvikler metoden, Johan H. Andresen, skrev om i Aftenposten 30.
juni. Andresen hevder at det er «millioner å spare» om språkleken tas i bruk i
barnehagen, fordi den er et effektivt tiltak for å forebygger lese- og
skrivevansker. Andresen viser til en rapport laget av Vista analyse på oppdrag
fra Ferd Sosiale Entreprenører. Det han ikke sier, er at Bravo er utviklet av Intempo, som er en del av Ferd
Sosiale Entreprenører. Det kommer heller ikke fram at funnene i rapporten rent
faktisk ikke gir grunnlag for konklusjonene som trekkes. Saken er ikke at det
er «millioner å spare», men at det er millioner å tjene (for Andresen).
Det samme mønsteret gjelder Lekbasert læring: De som
måler effekt, er de som utvikler konseptet. Det er derfor ingen overraskelse at
resultatene som nylig
ble lagt fram, viser at opplegget har hatt positiv effekt. Barna som hadde
vært med på Lekbasert læring skåret spesielt godt på målinger av språk,
matematikk og selvregulering. Resultatet kan spores tilbake til hvordan
prosjektet er rigget: Barnehagene som er med, er positive til prosjektet, får
tilført ekstra ressurser og læres opp i de metodene forskerne har foreskrevet.
Veien er kort til også å ha full kontroll på resultatene. Slik vi leser dem,
viser de ikke annet enn at det mulig å påvirke barn, og at barn på kort sikt
blir flinke til å gjøre det de har øvd på. Like fullt er funnene effektive i
markedsføringen av opplegget.
Kortsiktige og kostbare løsninger
Konseptene er kostbare for kommunene, og de skaper flere problemer
enn de løser. Barnehage, skole og barnevern trenger profesjonsutøvere som kan
langt mer enn å følge oppskrifter og manualer. Barn trenger å kunne mer enn å
innordne seg voksnes instrukser, og samfunnet trenger barn som korrektiv til
voksnes verden. De manualbaserte konseptene bygger på et syn på voksne som
kompetente og barna det motsatte. Nysgjerrighet og interesse for barns kunnskap
og erfaringer er fraværende. Et fravær som er påfallende i lys av FNs
barnekonvensjons 30-årsjubileum i 2019.
En kortere versjon av innlegget ble publisert som kronikk i Stavanger Aftenblad 15. august 2019.
 |
| Konseptene markedsføres med gjennomarbeidet design, fargerike logoer og bilder av glade barn, noe brosjyren om ROBUST er eksempel på. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar