mandag 2. september 2019

Når barna blir problemet

Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem



ROBUST er navnet på et undervisningsopplegg som skal lære 13-åringer stressmestring, sosial kompetanse og å regulere følelser. Til en pris på 20 millioner kroner skal forskere fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger undersøke om opplegget de selv har utviklet, har effekt.

Prosjektet inngår i en tendens som går ut på å definere noe som et problem hos barn og unge, for så å løse problemet gjennom manualbaserte metoder og ferdige undervisningsopplegg. Ofte blir problemene definert av de samme aktørene som utvikler konseptene. Dermed er de med på å skape et voksende marked for sine produkter, samtidig som inntjeningsaspektet blir tonet ned. Disse konseptene omtales som nøytrale, men er i realitetene ideologitunge og politiserte, i det de ofte er svar på det politikere etterspør.

Problembarna

Et premiss for konseptene er at det finnes en rekke problemer som må behandles eller forebygges. Problemene ligger hos barna: De er urolige, utagerende, plaget av stress eller mangler selvregulering. De har språkvansker, matematikkvansker og atferdsvansker. Har de ikke problemer, vil de kunne få det. Konseptene støtter opp under forestillinger om at barn og unge selv ser livet som problematisk: Livet blir et prosjekt som består i å mestre vanskeligheter her og nå og problemene som er i vente.

Forestillingen om at problemene ligger hos den enkelte og kan løses på individnivå, ligger også til grunn for ROBUST. I en kommentar til prosjektet spør debattredaktør i Stavanger Aftenblad Solveig Grødem Sandelson: «Viss skolebarn blir meir og meir stressa av skolesystemet vårt, er det då barna vi skal endra?» (20. juni 2019).

Når oppmerksomheten rettes mot problemer hos barna, og ikke mot forhold ved skolen eller samfunnet, er dette en avsporing i diskusjonen om barns oppvekstsvilkår. En annen alvorlig konsekvens er at virkelige problemer blir oversett, og at de som trenger hjelp ikke får det, fordi ressursene brukes på løsninger som omfatter alle.

Et forførende språk

Konseptene har navn som gir positive assosiasjoner: SMIL, Bravo, De utrolige årene, Lekbasert læring, ROBUST. I boka Problembarna. Metoder ogmanualer i barnehage, skole og barnevern har vi sett på et utvalg konsepter. Et fellestrekk er at de gjøres salgbare gjennom nøye utvalgte ord, gjennomarbeidet design, fargerike logoer og bilder av glade barn. Konseptene framstilles som nødvendige, uskyldige og som noe ingen kan ta skade av.

Sandelson treffer spikeren på hodet i det hun sier om ROBUST: «Det er hjelp til sjølvhjelp. Det er vanskeleg å vera imot». Språket tilslører konseptenes fundament og gjør det så å si umulig å komme med motforestillinger. Men det er problematisk når det som markedsføres som livsmestring, i realiteten handler om å gi barn og unge enda flere krav om å prestere og tilpasse seg.

Det virker forførende når et undervisningsopplegg rettet mot barnehagebarn kalles «Lekbasert læring». Dette opplegget har ingenting med lek å gjøre, men valg av betegnelse er effektiv. I realiteten går opplegget ut på at femåringer øver på språk, matematikk og selvregulering åtte timer per uke for senere å testes i om de mestrer ferdighetene.

Et annet eksempel er «De utrolige årene». Det er ikke det utrolige ved små barns utforsking av verden som står i fokus, slik det kan høres ut som. Det dreier seg tvert imot om å få barn til å gjøre som voksne vil gjennom teknikker som time-out, ignorering og såkalt naboros. Naboros er en teknikk som går ut på å rose et annet barn (naboen) i den hensikt å få det urolige eller ulydige barnet til å forstå at det lønner seg å følge det lydige barnets eksempel.

Markedsføres som forskningsbasert

Konseptene vi belyser i Problembarna, markedsføres som forskningsbaserte. Faktum er at det knapt finnes fri og uavhengig forskning som dokumenterer positiv effekt av konseptene. Forskningen det vises til, er evalueringer gjort av de samme fagmiljøene som utvikler konseptene.

Et eksempel på manglende uavhengighet er evalueringen av språkleken Bravo som styreleder i selskapet som utvikler metoden, Johan H. Andresen, skrev om i Aftenposten 30. juni. Andresen hevder at det er «millioner å spare» om språkleken tas i bruk i barnehagen, fordi den er et effektivt tiltak for å forebygger lese- og skrivevansker. Andresen viser til en rapport laget av Vista analyse på oppdrag fra Ferd Sosiale Entreprenører. Det han ikke sier, er at Bravo er utviklet av Intempo, som er en del av Ferd Sosiale Entreprenører. Det kommer heller ikke fram at funnene i rapporten rent faktisk ikke gir grunnlag for konklusjonene som trekkes. Saken er ikke at det er «millioner å spare», men at det er millioner å tjene (for Andresen).

Det samme mønsteret gjelder Lekbasert læring: De som måler effekt, er de som utvikler konseptet. Det er derfor ingen overraskelse at resultatene som nylig ble lagt fram, viser at opplegget har hatt positiv effekt. Barna som hadde vært med på Lekbasert læring skåret spesielt godt på målinger av språk, matematikk og selvregulering. Resultatet kan spores tilbake til hvordan prosjektet er rigget: Barnehagene som er med, er positive til prosjektet, får tilført ekstra ressurser og læres opp i de metodene forskerne har foreskrevet. Veien er kort til også å ha full kontroll på resultatene. Slik vi leser dem, viser de ikke annet enn at det mulig å påvirke barn, og at barn på kort sikt blir flinke til å gjøre det de har øvd på. Like fullt er funnene effektive i markedsføringen av opplegget.

Kortsiktige og kostbare løsninger

Konseptene er kostbare for kommunene, og de skaper flere problemer enn de løser. Barnehage, skole og barnevern trenger profesjonsutøvere som kan langt mer enn å følge oppskrifter og manualer. Barn trenger å kunne mer enn å innordne seg voksnes instrukser, og samfunnet trenger barn som korrektiv til voksnes verden. De manualbaserte konseptene bygger på et syn på voksne som kompetente og barna det motsatte. Nysgjerrighet og interesse for barns kunnskap og erfaringer er fraværende. Et fravær som er påfallende i lys av FNs barnekonvensjons 30-årsjubileum i 2019.

En kortere versjon av innlegget ble publisert som kronikk i Stavanger Aftenblad 15. august 2019. 


Konseptene markedsføres med gjennomarbeidet design, fargerike logoer og bilder av glade barn, noe brosjyren om ROBUST er eksempel på.



Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side som du finner HER. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar