Er forskere blitt husmenn på egen gård?

Av Solveig Østrem

Har tellekantsystemet gjort forskere til husmenn på egen gård, slik kritikerne advarte mot da systemet ble innført i 2006? Jeg mener det er grunn til å spørre hva vi har tapt og hva vi har vunnet med en ordning som måler verdien av forskning ut fra hva som kan telles. Det er også god grunn til å se dagens situasjon i lys av hva det ble advart mot da ordningen ble innført og «publiseringspoeng» og «vitenskapelig produksjon» ble sentrale begreper i institusjonenes strategier og i enkeltpersoners karriereplaner.

Noe av kritikken ble samlet en bok med den treffende tittelen Hva skal vi med vitenskap? 13 innlegg fra striden om tellekantene, redigert av Erik Bjerck Hagen og Anders Johansen. Der sies det blant annet at tellekantsystemet er et tap for norsk som forskningsspråk fordi artikler i engelskspråklige tidsskrifter er det som premieres, og et tap for den demokratiske offentligheten fordi mange fagområder tvinges til å kommunisere mindre med et bredere publikum (Johansen & Hagen, 2006).

Hagen skriver at det er vanskelig å se fordeler med et system som ble presset ned over forskerne ovenfra, som var lite gjennomtenkt, og som i altfor liten grad hadde vært gjenstand for debatt (Hagen, 2006, s. 119). Et av problemene med tellekantsystemet er og blir at det oppfordrer forskere til å tenke på kvantitet fremfor kvalitet. Hagen sier det slik:

«Der forskerne tidligere kunne søke ære, berømmelse og indre tilfredsstillelse ved å bedrive sitt fag på den best mulige måte – eller eventuelt bedrive sannhetssøken helt for sannhetens egen skyld, uavhengig av triumfer – bes man nå skrape sammen flest mulig poeng på den mest mulig effektive måte. […] Dersom forskere for alvor begynner å innrette seg etter systemets logikk, vil vi få billig masseproduksjon av artikler som akkurat tilfredsstiller systemets minstekrav.» (Hagen, 2006, s. 117)

Er det ikke akkurat dit vi er kommet? Jakten på publiseringspoeng er blitt en del av hverdagen for universitetsansatte. Det samme er frykten for konsekvensene av å holde for lavt publiseringstempo. Som vitenskapelig ansatte oppfordres vi direkte og indirekte til å gjøre det som virker smart, framfor det vi anser som viktig og riktig. Noen lar det gå sport i vinne konkurransen om å få flest publiseringspoeng. Noen finner en balanse som er til å leve med mellom de instrumentelle og de verdibaserte målene universiteter og høgskoler styres mot. Men mange av dem som er opptatt av å «bedrive sitt fag på den best mulige måte», mister både selvtilliten og gløden når det som verdsettes, handler om kvantitet og ikke om det utrettelige arbeidet med å søke sannhet og utvikle kunnskap.

Diskrimineringen av norsk som forskningsspråk ble viet betydelig plass i diskusjonen om tellekantsystemet. Det som ifølge Hagen «gjør forskerne til husmenn på egen gård», en metafor som først ble brukt av Kjell Lars Berge, er den ensidige krediteringen av engelskspråklige publikasjoner. Hagen mente systemet ville «gjøre noe med den norske forskningskulturens selvrespekt og med forskningens evne til å bevare og videreutvikle norsk kultur og norsk språk» (Hagen, 2006, s. 117-118).

Det er liten tvil om at Hagen fikk rett. Så vidt meg bekjent, finnes ingen incentiver til å bevare og videreutvikle norsk som forskningsspråk og på den måten gjøre forskningen mer relevant for den konteksten den forholder seg til. Å skrive på norsk blir i stedet sett på som en løsning for dem som behersker engelsk for dårlig. Jeg tror trygt vi kan si at den norske forskningskulturens selvrespekt har fått en knekk. Men det finnes fortsatt forskere som – med hevet hode og rak rygg – publiserer på norsk, ikke på grunn av, men på tross av hva som lønner seg ut fra tellekantenes logikk. Det forteller noe vesentlig om at forskere ikke utelukkende lar seg styre av hva som lønner seg, men at det fortsatt finnes ambisjoner om noe mer enn å skrape sammen flest mulig publiseringspoeng.

Referanser

Hagen, E. B. (2006). Husmenn på egen gård. I E. B. Hagen & A. Johansen (red.), Hva skal vi med vitenskap? 13 innlegg fra striden om tellekamtene (s. 115-119). Oslo: Universitetsforlaget.

Johansen, A. & Hagen, E. B. (red.). (2006). Hva skal vi med vitenskap? 13 innlegg fra striden om tellekantene. Oslo: Universitetsforlaget.

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side som du finner HER.