Av Solveig Østrem
Ser 2-åringen ulykkelig eller trist ut uten grunn? Kan han motstå
gruppepress? Styre sinnet sitt i konflikter med voksne? Gjør hun ting uten å
tenke seg om? Eller for å irritere eller ergre andre? Løper eller klatrer hvor det
ikke passer seg?
Dette er noen av spørsmålene i et spørreskjema som inngår i
et forskningsprosjekt om barns sosiale utvikling gjennomført av Atferdssenteret
(nå NUBU). Barnehageansatte skal vurdere små barn ut fra nokså rigide
normer for hva som er normal atferd hos barn. De blir også bedt om å avgjøre
hvilke intensjoner 2-åringen har, om intensjonen er å irritere, eller om de
uttrykker følelser de slett ikke har når de ser ulykkelige ut. Et helt vanlig
handlingsmønster hos små barn, blir i dette skjemaet forstått som problematferd.
Et barns forsøk å få kontakt med en voksen, kan lett havne i kategorien «mas».Spørreskjemaet har mye til felles med smilefjesundersøkelsen som har fått mye oppmerksomhet etter at Dagsavisen skrev om foreldre som reagerte og lærere som sa nei til å delta. De hadde reagert på synet på barn som kommer til uttrykk. Det spesielle er ikke at lærere og foreldre reagerer, men at ingen har reagert før. Smilefjesundersøkelsen har pågått siden 2005. Forskningsprosjektet om barns sosiale utvikling pågår fortsatt. 2-åringene som ble kartlagt, nærmer seg ungdomsskolealder. Da skal de kartlegges på nytt. Er disse ungdommene og foreldrene deres klar over hva slags opplysninger om dem som blir samlet inn og lagret? Og får lærere og barnehagelærere god nok informasjon om at deltakelse i forskning er frivillig?
Det er urovekkende at innholdet i slike undersøkelser ikke gjøres offentlig kjent. Det var en tilfeldighet at jeg gjort kjent med spørreskjemaet
om 2-åringene. Jeg har ikke klart å finne skjemaet på prosjektets nettsider, og jeg er
usikker på om det er gjort tilgjengelig gjennom publikasjoner fra prosjektet.
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår
Facebook-side, HER.
Skremmende.
SvarSlettJeg har gjennomgått ett par enkle kurs i ledelse og teamarbeid og det viktigste vi lærer er at mennesker er forskjellige. Det er heller ingen typer som er bedre eller dårligere som type. Meyers Brigs deler oss inn i 16 grupper, samt vekter preferansene i de forskjellige gruppene. Måten å håndtere konflikter på diskuteres også, og vi testes. Vi har alt fra samearbeidene, avvikende, konkurrerende og ikke bry seg. Her ser det ut til at det totalt oversees at mennesker er forskjellige. Jeg er ikke ekspert på ledelse og team, enda mindre barn, men kan ikke forstå anent enn at barn også har svært forskjellige måter å reagere på.
Arbeid i omsorg og med barn besettes ofte av folk med preferanse for følelser og intuisjon. Jeg sitter med en frykt fr at dette skjemaet vil favorisere barn med de samme egenskapene og diskriminere barn med preferanse for fakta. Noen barn har livlig fantasi og tegner de mest fantasifulle ting. Andre liker bedre å gjøre noe mer konkret som å bygge ett hus så korrekt som mulig i Lego.