Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem
Kartleggingsverktøy og pedagogiske programmer som selges inn
mot barnehager og skoler, heves å være forskningsbasert. Produsentene av disse
verktøyene henter prestisje fra vitenskapen. Men dette betyr ikke at de lever
opp til normene for vitenskapelig frembringelse av kunnskap.
Idealer om at forskningen skal være fri, uavhengig og åpen
har alltid eksistert. Et av de velkjente forsøkene på å utvikle normer som skal
sikre vitenskapsfellesskapet integritet, ble formulert i 1942 av den amerikanske
sosiologen Robert K. Merton. Merton kalte dem CUDOS-normene. Normene inkluderer
det Merton oppfattet som vitenskapens grunnleggende etos, altså dens
normative grunnlag. CUDOS er akronym for communism, universalisme, disinterestedness
og organised scepticism. Det vil si at kunnskap og innsikt ikke eies av noen,
men tilhører fellesskapet. Universalisme betyr i denne sammenhengen at det er
argumentene som teller, ikke hvem som kommer med dem. Videre er upartiskhet i
form av å ikke ha noen særinteresser en sentral dimensjon. Organisert skepsis
omhandler plikten til å etterprøve alle standpunkter. Kritikk inngår med andre
ord i vitenskapssamfunnets idealer. Der åpenhet for kritikk mangler eller
kritikken ties i hjel eller aktivt blir forsøkt stanset, kan man ikke flotte
seg med betegnelsen «forskningsbasert».
Merton har senere tilføyd to normer til. Det er normene om
orginalitet og ydmykhet: orginalitet i betydningen å skape ny innsikt, ydmykhet
forstått som vissheten om å være avhengig av kollegaer og om at det er svært mye man er uendelig uvitende om.
I forskningsverdenen er brudd på disse normene å anse som
umoralsk. Det er snakk om fortielser, løgn og juks. Men der umoralen er
institusjonalisert, vil ikke bruddene bli betraktet som alvorlige, snarere som
aksepterte fremgangsmåter. Der vil det utvikles andre normer som ikke har de
samme idealene om at kunnskap skal være fritt tilgjengelig, åpen for
etterprøving og uavhengig av interesser.
Slike normer har mange likhetstrekk med PLACE-normene for forskning i industrien og i bedrifter, tilskrevet John Ziman. PLACE er akronym for proprietary, local, authoritasion, commisioned og expert. Det vil si at kunnskap eies av noen, og ikke er tilgjengelig for alle. Kunnskap er utviklet i kraft av ekspertise, gjennom posisjoner i offentlige og private hierarkier og konkurranse i markeder. Den økte bruken av kartleggingsverktøy og standardiserte programmer har sammenheng med at det er denne form for kunnskap og dette kunnskapsidealet som etterstrebes, og aksepteres.
Du kan lese mer om vitenskapssamfunnets CUDOS på nettsidene til de nasjonale forskningsetiske komiteene.
Takk for at dere skrev boka, og takk for bloggen. Dette er en av de viktigste diskusjonene vi har i vår tids kamp om perspektiver og paradigmer i pedagogisk praksis i skole og barnehage. Idealene og kravene knyttet til evidens hører til i en annen vitenskapsteoretisk tradisjon enn den humanistiske. Målemanien er New Public Management filosofi, med naturvitenskapen som ideal, ukritisk overført til gjelde forståelse av det komplekse mennesket. Utrolig at positivismen som vitenskapsteoretisk grunnlag får slik i vind i seilene i dagens Norge, i form av disse såkalte evidensbaserte programmene for dressur. Dere gir stemme til en motkraft, og det er nødvendig for å skape en helt nødvendig diskusjon. Vennlig hilsen Sissel.
SvarSlett