Merkelapper på barn

Av Kirsten Sivertsen Worum og Sissel Sollied, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø

I Tromsø kommune bruker mange barnehager et konkret skjema i overgangen mellom barnehage og skole. Skjemaet er delt opp i fem ulike områder: sosial utvikling, faglig utvikling, selvstendighet, motorikk og satsningsområder i barnehagen. Hvert av punktene har underpunkter som viser hva det spesifikt sees etter. Vi har lest dette skjemaet utfylt av ulike barnehager, og finner at barn beskrives på svært forskjellige måter.

Noen av eksemplene viser en bekymringsfull praksis. Barn får merkelapper som risikerer å stemple dem, og skape framtidige forventninger til barnet som i beste fall ikke er tilsiktet. Vi stiller spørsmål ved praksiser som ikke fremmer barnets interesser og muligheter. Målet med dette innlegget er å rette et kritisk blikk på rutiner og rutinemateriell som brukes ved overgangen fra barnehage til skole. Fokuset er på kartleggingspraksis i barnehager og konsekvensene dette kan få for det enkelte barn.

Tre eksempler

Eksempel 1: Line beskrives som dominerende og bestemmende i lek med andre. Hun kritiserer andre, men tåler ikke selv kritikk. Line kan svare de voksne litt frekt eller nebbete, men roper og banner ikke. Kan være kvass og sint i stemmen mot andre barn, og dytte tilbake. Er snar til å sladre på de andre, men kan også selv starte en konflikt. Har lite interesse for de minste barna og viser ikke spesiell empati.

Eksempel 2: Vidar tar kontakt med andre barn og voksne på en fin måte, er blid og mestrer lek og samvær med andre. Liker rollelek, og er glad i fysisk aktivitet. Vidar har mange venner av begge kjønn. Han viser omsorg for andre barn og er god til å sette ord på hendelser som oppstår i barnegruppa.

Eksempel 3: Barnehagen ga foreldrene skjemaet og ba de skrive ned viktige opplysninger til skolen. Foreldrene skrev at Arne er klok, snill og omsorgsfull mot alle. Så kom tvilen og refleksjonene: «Vil beskrivelsen av Arne medføre at han alltid forventes å være god og omsorgsfull? Får han rollen som en som alltid kan plasseres sammen med barn som er mer urolige og krevende? Kan positivitet også bli et slags stigma som fastlåser Arne i en statisk rolle? Foreldrene valgte å skrive at Arne er en helt vanlig gutt, uten behov for spesifikk oppfølging.

I det første eksempelet er opplysningene individuelle egenskapsbeskrivelser av barnet. Barnehagens faglige refleksjoner over hvordan de bidrar pedagogisk, er helt fraværende. Det andre eksempelet beskriver barnehagens opplevelse av barnet i samspill med andre. Selv om beskrivelsene i eksempel to framstår faglige og positive, er spørsmålet likevel hva læreren og skolen kan bruke denne informasjonen til? Refleksjonene til foreldrene i det tredje eksempelet er tankevekkende. De setter spørsmålstegn ved hva konsekvensene er for barnet, uansett hvilke merkelapper som brukes?

Grunnlaget for kartlegging og rapportering

Størstedelen av landets kommuner har overgangen mellom barnehage og skole som et satsningsområde og har utviklet rutiner for overføring av dokumentasjon fra barnehage til skole. Rammeplan for barnehagen presiserer at foreldrene skal samtykke i overføring av informasjon og ha innsyn og innflytelse på innholdet. Innholdet skal beskrive hva barnet mestrer og er interessert i, faglig og sosialt, og om barnet trenger særskilt støtte til noe. Forskere påpeker at man kan spørre om rmmeplanen er for utydelig både når det gjelder hva samarbeidet skal handle om, og hvordan dokumentasjon knyttet til enkeltbarn skal kunne brukes i dette samarbeidet. I en sjekkliste utarbeidet av foreldreutvalget for grunnskole og barnehage poengteres at skriftlig dokumentasjon må overføres der det er igangsatt særlige tiltak i barnehagen, eller der en ser at det vil være nødvendig å tilrettelegge skoletilbudet for å ivareta barnets behov. Det poengteres videre at det er foreldrenes behov for overføring som skal være styrende.

Konsekvenser for barnet

En systematisk kartlegging av personlige opplysninger om barn berører flere juridiske områder, særlig personopplysningsloven. Problemet for det enkelte barn er at ingen instans synes å se det som sitt ansvar å undersøke om rådende praksis er etisk forsvarlig, og om lover som skal beskytte barnet, følges. Hensikten med kartlegging og videreformidling av opplysningene er god. Det skal gi en mulighet til å lage et sammenhengende og helhetlig tilbud som støtter barnets oppvekst og utvikling. Det er betenkelig hvis opplysningene skaper fastlåste forventninger til barnet allerede ved skolestart. Gode intensjoner forhindrer ikke dette.

Vi utfordrer foreldre, pedagoger i barnehager, lærere i skolen, eiere i kommunale og private barnehager, spesialpedagoger og psykologer i PPT, og ikke minst utdanningsinstitusjonene til å ta dette langt mer alvorlig. Dilemmaer som knytter seg til hvilke type informasjon som er nødvendig å overføre, og hva som er hensiktsmessig for utformingen av barnets skoletilbud, bør grundig vurderes og diskuteres. 

Bloggen kan følges fra vår Facebook-side, HER.