Av Kirsten Sivertsen Worum og Sissel Sollied, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø
I Tromsø kommune bruker mange barnehager et konkret skjema i
overgangen mellom barnehage og skole. Skjemaet er delt opp i fem ulike områder:
sosial utvikling, faglig utvikling, selvstendighet, motorikk og satsningsområder
i barnehagen. Hvert av punktene har underpunkter som viser hva det spesifikt
sees etter. Vi har lest dette skjemaet utfylt av ulike barnehager, og finner at
barn beskrives på svært forskjellige måter.
Noen av eksemplene viser en bekymringsfull praksis. Barn får
merkelapper som risikerer å stemple dem, og skape framtidige forventninger til
barnet som i beste fall ikke er tilsiktet. Vi stiller spørsmål ved praksiser
som ikke fremmer barnets interesser og muligheter. Målet med dette innlegget er
å rette et kritisk blikk på rutiner og rutinemateriell som brukes ved
overgangen fra barnehage til skole. Fokuset er på kartleggingspraksis i
barnehager og konsekvensene dette kan få for det enkelte barn.
Tre eksempler
Eksempel 1: Line
beskrives som dominerende og bestemmende i lek med andre. Hun kritiserer andre,
men tåler ikke selv kritikk. Line kan svare de voksne litt frekt eller nebbete,
men roper og banner ikke. Kan være kvass og sint i stemmen mot andre barn, og
dytte tilbake. Er snar til å sladre på de andre, men kan også selv starte en
konflikt. Har lite interesse for de minste barna og viser ikke spesiell empati.
Eksempel 2: Vidar tar
kontakt med andre barn og voksne på en fin måte, er blid og mestrer lek og
samvær med andre. Liker rollelek, og er glad i fysisk aktivitet. Vidar har
mange venner av begge kjønn. Han viser omsorg for andre barn og er god til å
sette ord på hendelser som oppstår i barnegruppa.
Eksempel 3: Barnehagen
ga foreldrene skjemaet og ba de skrive ned viktige opplysninger til skolen.
Foreldrene skrev at Arne er klok, snill og omsorgsfull mot alle. Så kom tvilen
og refleksjonene: «Vil beskrivelsen av Arne medføre at han alltid forventes å
være god og omsorgsfull? Får han rollen som en som alltid kan plasseres sammen
med barn som er mer urolige og krevende? Kan positivitet også bli et slags
stigma som fastlåser Arne i en statisk rolle? Foreldrene valgte å skrive at
Arne er en helt vanlig gutt, uten behov for spesifikk oppfølging.
![]() |
Grunnlaget for kartlegging og rapportering
Størstedelen av landets kommuner har overgangen mellom
barnehage og skole som et satsningsområde og har utviklet rutiner for
overføring av dokumentasjon fra barnehage til skole. Rammeplan for barnehagen
presiserer at foreldrene skal samtykke i overføring av informasjon og ha innsyn
og innflytelse på innholdet. Innholdet skal beskrive hva barnet mestrer og er
interessert i, faglig og sosialt, og om barnet trenger særskilt støtte til noe.
Forskere påpeker at man kan spørre om rmmeplanen er for utydelig både når det
gjelder hva samarbeidet skal handle
om, og hvordan dokumentasjon knyttet
til enkeltbarn skal kunne brukes i dette samarbeidet. I en sjekkliste
utarbeidet av foreldreutvalget for grunnskole og barnehage poengteres at
skriftlig dokumentasjon må overføres der det er igangsatt særlige tiltak i
barnehagen, eller der en ser at det vil være nødvendig å tilrettelegge
skoletilbudet for å ivareta barnets behov. Det poengteres videre at det er
foreldrenes behov for overføring som skal være styrende.
Konsekvenser for barnet
En systematisk kartlegging av personlige opplysninger om
barn berører flere juridiske områder, særlig personopplysningsloven. Problemet
for det enkelte barn er at ingen instans synes å se det som sitt ansvar å
undersøke om rådende praksis er etisk forsvarlig, og om lover som skal beskytte
barnet, følges. Hensikten med kartlegging og videreformidling av opplysningene
er god. Det skal gi en mulighet til å lage et sammenhengende og helhetlig
tilbud som støtter barnets oppvekst og utvikling. Det er betenkelig hvis
opplysningene skaper fastlåste forventninger til barnet allerede ved
skolestart. Gode intensjoner forhindrer ikke dette.
Vi utfordrer foreldre, pedagoger i barnehager, lærere i
skolen, eiere i kommunale og private barnehager, spesialpedagoger og psykologer
i PPT, og ikke minst utdanningsinstitusjonene til å ta dette langt mer
alvorlig. Dilemmaer som knytter seg til hvilke type informasjon som er
nødvendig å overføre, og hva som er hensiktsmessig for utformingen av barnets skoletilbud,
bør grundig vurderes og diskuteres.
Bloggen kan følges fra vår Facebook-side, HER.
fine turrapporter
SvarSlettBarna bør være utdannet og fremmelig i alle retninger for å overvinne alle vanskeligheter i livet.. http://norske-casino.eu/norgesspill/ eksisterer akkurat for dette.
SvarSlett