Skråsikre eksperter

Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem

Dette innlegget ble første gang publisert i Klassekampen 17. februar og er tilsvar til Mari Rege og Ingunn Størksens kommentar til vår kronikk «Problembarnehagen».

Vi har tidligere skrevet om nye ekspertgrupper som har fått innpass i barnehagen ved å påberope seg den kunnskapen politikerne vil ha. Ekspertene mener å kunne identifisere avvik og mulig problematferd tidlig, og de uttaler seg med sikkerhet om hvilke tiltak som er nødvendig for hindre alt som kan gå galt i barns liv. I deres logikk er tillit til at barnehagelærere kan forvalte sitt samfunnsmandat til beste for barna, det samme som at «alt overlates til tilfeldighetene». Responsen på det vi skrev, har vært overveldende. Barnehagelærere, foreldre og besteforeldre som har henvendt seg til oss, har erfart nøyaktig det vi skriver: Når ekspertene vil det beste for barna og for nasjonen, blir det nesten umulig å si i mot.

13. februar svarte Mari Rege og Ingunn Størksen, forskerne bak prosjektet som skal gi barn i barnehagen åtte timer voksenstyrt opplæring i uka for å få ned fattigdom og levekårsproblemer i Agder-fylkene, på vår kronikk. Svaret er en demonstrasjon av det vi skriver om hvordan offentlig debatt hindres av eksperter som kan og vet, mens vi andre tar feil. Rege og Størksen møter ikke noen av våre argumenter med motargumenter. Vår kritikk av tendensene vi beskriver, omtales som angrep. Saklige argumenter blir møtt med usaklige anklager; som at vi er i mot kvantitativ forskning, og at vi er redde for at barn skal lære noe i barnehagen. Vår kritikk av kartleggingsverktøy og atferdsregulerende programmer blir hos Rege og Størksen til at barnehagelærere skal være så passive som mulig, ikke gripe inn i barns samspill og ikke «bry seg med om og hvor mye barn lærer i barnehagen».

Ifølge Rege og Størksen er en aktiv voksenrolle i barnehagen ensbetydende med voksenstyrte aktiviteter, slik at ikke barns medvirkning «tar helt overhånd». Denne forståelsen går på tvers av en barnehagefaglig tradisjon der omsorg, lek og læring utgjør en helhet. I tillegg vitner den om mangel på respekt for barnehagelæreres solide faglige arbeid, ofte med knappe ressurser, i nærhet til og respekt for barna. Det handler om å få til det styrer Anne-Marie C.H. Talén skriver i Klassekampen samme dag: at personalet til enhver tid vet hvordan barna har det, og at barna opplever å bli sett. Vi følger Talén langt på vei, men tror ikke at kartleggingsverktøy og programmer styrker dette arbeidet. Vi stiller oss undrende til at hun skriver at verktøyet «By barnet opp til dans» som kommer fra Bredtvet kompetansesenter som også står bak TRAS, er noe de har utviklet selv.

Rege og Størksen vet med sikkerhet hva som vil komme ut av Agderprosjektet allerede før de har startet. Dermed bryter de med grunnleggende normer for forskning. Forskeres integritet skapes gjennom å se bort fra egne interesser og forplikte seg til å etterprøve alle standpunkt. Dette stiller krav til ydmykhet og bevissthet om at egen forskning er et lite bidrag til kunnskap om og i en kompleks virkelighet. Rege og Størksen viser ikke slike forpliktelser i sitt svar.

 Bloggen kan følges fra vår Facebook-side, HER.