Millioner til ideologibasert og politisert barnehageforskning

Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem

Norges forskningsråd (NFR) kunngjorde nylig at 161 millioner kroner er fordelt til 21 prosjekter innenfor utdanningsforskning. Resultatet av tildelingen var som forventet: midlene til barnehageforskning, går til prosjekter som har til sikte å finne effekter av en mer skolelignende barnehage. Økonomer, psykologer og spesialpedagoger står bak prosjektene. Forskningsrådet satser med denne tildelingen stort på at den faglige definisjonsmakten over barnehagen tas bort fra barnehagen, profesjonen og fagmiljøene som utdanner barnehagelærere.

Et av prosjektene er «Agderprosjektet» som er ledet av økonomiprofessor Mari Rege og psykolog Ingunn Størksen. Forskningsrådet har ikke oppgitt hvor stort beløp som går til prosjektet, men i prosjektplanen går det fram at NFR finansierer 10 av de 42 millionene prosjektet vil koste.

Målet med prosjektet er å bekjempe fattigdom og levekårsproblemer i Agder-fylkene gjennom to timer voksenstyrt, strukturert undervisning i barnehagen hver dag. I en omtale av prosjektet i Klassekampen 13. februar framgår det at Rege og Størksen nærmest vet med sikkerhet hva som vil komme ut av det allerede før de har startet. De skriver: «Spesielt må vi undersøke hvordan barnehagen mer systematisk kan stimulere sosial og faglig læring og dermed bidra til at barn i større grad har samme læringsgrunnlag ved skolestart – og dermed likere muligheter for å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet. Agderprosjektet vil bidra med slik kunnskap.» Rege og Størksen er sikre på at de vil finne slike sammenhenger. De stiller spørsmålet: «Er prosjektet en trussel mot barns trang til utforskning, lek, læring, medvirkning og glede?» Svaret har de klart på forhånd, det er enkelt og kortfattet: «Nei». Spørsmålet som da melder seg er: Hva skal vi med forskning til 42 millioner hvis vi kjenner resultatene på forhånd?

Et premiss for Agderprosjektet er at førskolelærere ikke kan noe om den form for læring som femåringene behøver, og at de ikke har tett nok kontakt med barna. Dette er basert på funn i forskningsprosjektet Skoleklar som er ledet av Størksen. Når «for liten kontakt mellom barn og voksne» forklares med manglende kompetanse og feil pedagogikk, redes grunnen for nye forskningsmidler. Det andre ville tolke som et varsko om hva nedbemanning og store barnegrupper kan føre til, tolker Rege og Størksen som mangel på kompetanse. De mener ansatte i barnehagen er for passive, at de har latt «medvirkningen ta helt overhånd» og ser på femåringene som så kompetente at de ikke trenger kontakt med voksne. Denne holdningen til førskolelærere ligger til grunn for at forskningsmillioner skal brukes til opplæring i å undervise femåringer.

Økt læringstrykk mot barnehagen er politisk, ikke faglig motivert. Agderprosjektet er et av mange eksempler på at politisert og ideologibasert forskning om barnehager støttes av myndighetene. Økonomiprofessor Rege er også NHOs viktigste premissleverandør for å ta til orde for å innføre læringsmål i barnehagen og skolestart for femåringer. Men det synet på barn og læring som legges til grunn for Agderprosjektet, har svært begrenset støtte i forskning.

Den danske forskeren Dion Sommer har nylig gjennomført en analyse av et flere hundre internasjonale forskningsartikler om hvordan små barn lærer mest effektivt og med størst langtidsvirkning. Konklusjonen er entydig: den form for opplæring Rege og Størksen vil ha i barnehagen, er ødeleggende for barns læring og utvikling. Småbarn som utsettes for klasserommets pedagogikk og disiplinering, har dårligere læringsutbytte på skolen enn barn som får leke mer fritt. De stiller dårligere forberedt til skolen, ofte med prestasjonsangst, de har mindre selvtillit og større atferdsproblemer. Den mest åpenbare grunnen er at barna ikke er kognitivt i stand til å takle strukturerte læringsaktiviteter i dette store omfanget.

Det som vekker størst bekymring hos Sommer, er motstanden blant de som forvalter fellesskapets ressurser mot å ta denne kunnskapen innover seg. Han kaller politikerne «tonedøve» overfor forskningsresultater som taler i mot tidlig opplæring og testkultur i barnehagen. I et intervju i tidsskriftet Første Steg sier han: Et flertall av danske forskere står for et helhetlig syn på omsorg, lek og læring, men disse forskerne blir oversett av det danske establishment, som foretrekker å låne øre til det mindretallet av forskere som propaganderer for tidlig innsats i form av strukturert opplæring. Forskningsrådets tildeling tydeliggjør at tendensen er den samme i Norge, kampen om forskningsmidler vinnes med ren propaganda.

Vi som er kritiske til prioriteringene, får stadig høre at vi argumenterer ut fra ideologi og «sterke meninger». Sommers analyse viser at det forholder seg motsatt: Ideen om at voksenstyrt, læringsrettet pedagogikk er viktig og nødvendig, bygger ikke på kunnskap eller forskning, men på en politisk vedtatt «sannhet». Sommers omfattende forskningsgjennomgang viser at den barnehagen Agderprosjektet, NHO og mange politikere ønsker, er direkte skadelig. Tildelingen fra Forskningsrådet er ikke overraskende, men den er allikevel rystende. Det er rystende at kritikken ignoreres, og at fellesskapets forskningsmidler forvaltes på en måte som vi vil kalle uforsvarlig.

Det er uforsvarlig å bevilge millioner til forskning som går på tvers av formålet for barnehagen, et formål også forskere er samfunnsmessig forpliktet til å ta hensyn til.

Illustrasjon: Bendik Østrem Svalastog

Dette innlegget står på trykk i Aftenposten 17. juni 2014.

Bloggen kan følges fra vår Facebook-side, HER.