Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem
Dette innlegget ble publisert i Aftenposten 7. juli 2014.
I etterkant av vår kronikk Millioner
til politisert barnehageforskning 17. juni har vi fått respons fra mange
som reagerer på Forskningsrådets (NFR) støtte til Agderprosjektet. Prosjektet
går ut på å innføre voksenstyrt, strukturert undervisning to timer daglig for
5-åringene i barnehagen. 19. juni forsvarer divisjonsdirektør i NFR Jesper
Werdelin Simonsen tildelingen. Han omtaler Agderprosjektet som «svært
interessant for utvikling av forskningsfronten på området», og som et viktig
bidrag til «kunnskapsgrunnlaget for videre utvikling av barnehagesektoren».
Internasjonal forskning på området tilsier at dette
prosjektet ikke bør realiseres. Det eksisterer tilstrekkelig kunnskap om at den
form for opplæring prosjektlederne Mari Rege og Ingunn Størksen vil ha i
barnehagen, er ødeleggende for barns læring og utvikling. Det er
oppsiktsvekkende dersom NFR mener det er «interessant» å få mer kunnskap om
hvor ødeleggende det er.
Agderprosjektet vil ifølge NFR bidra med kunnskap som er
viktig for barnehagesektoren. Problemet er at det er få i «barnehagesektoren»
som betrakter prosjektet som viktig for noe som helst. Et prosjekt som går på
tvers av barnehagens formål og bygger på manglende tiltro til førskolelærerne,
er ikke viktig, verken for barna, barnehagelærerne, barnehageeierne,
utdanningen eller forvaltningen.
Barnehagen plikter å fremme læring og danning som grunnlag
for allsidig utvikling, noe som betyr at lek, fellesskap og vennskap er
sentralt. I Agderprosjektet sies det mer eller mindre eksplisitt at de vil noe
annet med barnehagen. De vil gjøre barnehagen mer lik skolen. Førskolelærerne
som inviteres med, skal gjennom et eget opplæringsprogram. Fra sin høyskole-
eller universitetsutdanning har de ifølge forskerne ikke tilstrekkelig eller
riktig kompetanse.
NFR mister all troverdighet ved ukritisk å gi legitimitet
til et prosjekt som vil bryte med grunnpilarene i den norske barnehagen.
Aftenposten trykte 30. juni et innlegg av Thomas
Moser der han forsvarer NFRs tildeling. Dette innlegget er helt på siden av
en mulig konstruktiv debatt. Moser forholder seg ikke til våre argumenter, men
retter sine sleivspark mot stråmenn. Å være kritisk til tildelingen betyr
ifølge Moser at man ser «enhver form for effektinteresse [som] ensbetydende med
overgrep mot barn og ødelagt barndom». Oss bekjent finnes ikke denne posisjonen
i diskusjonen om barnehageforskning.
Bloggen kan følges fra vår Facebook-side, HER.
