Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem
Agderprosjektet innebærer et klart brudd med barnehagens verdier og faglige tradisjon. Prosjektet går på tvers av barnehagens formål og bygger på manglende tiltro til barnehagelærerne og deres utdanning. Derfor er det ikke overraskende at representanter for utdanningen er kritiske til prosjektet. I Fædrelandsvennen 9. august 2014 formidler ledelsen for barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Agder, Birte Simonsen, Dag Øystein Nome og Ingeborg Eidsvåg Fredwall formidler sine synspunkter på prosjektet. De gir uttrykk for at de deler mye av skepsisen som er kommet fram mot Agderprosjektet. Det er særlig to forhold de stiller seg spørrende til.
For det første reagerer de på iveren etter å fastsette konkrete læringsmål for det enkelte barnet. Dette mener de er i strid både med lovverk og rammeplan. De har merket seg at forskerne bak Agderprosjektet, i sine tilsvar til kritikerne, gir uttrykk en helhetlig forståelse for barns læring, hvor kognitive, motoriske og emosjonelle prosesser går hånd i hånd, er i tråd med barnehagepedagogikkens egenart. Men de mener denne helhetlige tilnærmingen ikke gjenspeiler prosjektet:
«Likevel
virker det som de vil gå lenger enn de ivrigste politikerne ved å introdusere
læringsmål for arbeidet med femåringene. Definerte læringsmål snevrer fort inn
synsfeltet for hva barn opplever som meningsfullt for sin egen vekst og
utvikling der og da. Emosjonelle og sosiale prosesser blir eksempelvis mindre
relevant fordi det ikke kan måles eller forholde seg til gitte standarder. Dagens
politiske ledelse har signalisert at de ønsker mer vekt på opplæring i neste
revisjon av lov og rammeplan, men statsråden har, senest i Dagsnytt atten den
4. august, presisert at barnehagen ikke skal bli lik skolen. Vi vil sterkt
anbefale å beholde grunnstrukturen i dagens rammeplan, hvor målene først og
fremst retter seg mot hvilke opplevelser pedagogene skal gi barna, ikke hvilke
spesifikke kunnskaper og ferdigheter barna skal måles mot.»
For det andre stiller Simonsen,
Nome og Fradwall spørsmål ved de metodiske utfordringene Agderprosjektet vil
kunne møte og er spørrende til i om det er mulig å måle effekten av systematisk
arbeid i barnehagen, slik intensjonen med prosjektet er. Om dette skriver de
følgende:
 |
| Faksimile fra Fædrelandsvennen |
«Ideen om tidlig innsats for å
bøte på sosioøkonomiske problemer i landsdelen, er velment. Det er en
kjensgjerning at skole og barnehage i for liten grad mestrer utfordringen
knyttet til å utjevne sosiale skiller. Men å måle hvilken effekt systematisk
arbeid med mer formell læring i barnehagen har, er ikke så enkelt. Prosjektet
forutsetter at barnehagene som deltar, blir tilført mer ressurser. Dersom en
barnehage får flere hender, flere fang og flere øyne som ser og anerkjenner
barna, vil dette sannsynligvis ha effekt på barnas utvikling og læring, helt
uavhengig av to timers læringsaktiviteter hver dag. Effekten vil sannsynligvis
øke også i kraft av at pedagogene etterutdannes og dermed er sterkere faglig
rustet til å møte barnas behov.
Pedagogisk arbeid er i stor grad avhengig av placebo-effekter. Det vil si at læringsmiljøet, vennskapsrelasjoner, trygghet og trivsel vil ha stor betydning for et barns læring uavhengig av hvordan læringsinnholdet som sådan formidles eller bearbeides.
Men disse effektene er ikke alltid målbare, og et prosjekt som tilfører barnehagene mer ressurser for å lede to timers læringsaktiviteter, vil måtte regne med at en del av eventuelt gode resultater vil måtte tilskrives det faktum at barnehagene hadde flere kloke og varme voksne tilgjengelig.»
