Barnehagepolitisk dobbeltkommunikasjon

Av Solveig Østrem

19. september gjennomførte Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) sin årlige masterkreering. Dette er en seremoni der alle som har avlgt mastergrad det siste året, blir hyllet og får utdelt vitnemål eller diplom. Vi som har fagansvar for hvert av høgskolens åtte masterstudier holdt tale til hver våre studentgrupper. Her er min tale til masterkandidatene i barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap.

Utdanningssektoren, og i særdeleshet barnehagefeltet, er for tiden preget av en ganske alvorlig form for schizofreni. På den ene siden sies det at barnehagen er viktig, og at den trenger mer kompetanse, mer faglig tyngde og et tydeligere fagspråk. På den andre siden kommuniseres det at barnehagen allikevel ikke er så viktig: realiteten er at førskolelærere som tar mastergrad gjerne får en lønnsøkning på null lønnstrinn. Innsatsen som legges ned i å ta master belønnes med liten formell og reell anerkjennelse.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har i likhet med sin forgjenger en uttalt ambisjon å satse tungt på kvalitet i barnehagen. «Alle lærere skal ha mastergrad,» sa han for en stund siden. Det viste seg at det var en forsnakkelse, det var bare skolelærerne han mente. Vi får gi ham en sjanse til å hente seg inn igjen, men enn så lenge må vi nok konstatere at foreløpig er det schizofrenien som gjelder.

Dette betyr en ting: Det er dere som er dagens største helter! Dere fortjener den aller største anerkjennelsen! For dere har valgt å ignorere schizofrenien og bare høre på det ene øret. Dere har valgt å tro på at barnehagen er viktig, at kompetanse er viktig, at en faglig sterkere profesjon er avgjørende for at barnas stemme skal nå fram i støyen av alle som vil så mye med barnehagen. Dere har lagt sten på sten på sten, dere har lest og strevd, skrevet og strøket og skrevet om igjen, og gjennomført et krevende arbeid med masteroppgaven. Dermed har dere lagt viktige steiner til å bygge den kompetansen barnehagen trenger.

HBV har som akademisk institusjon og som profesjonshøgskole et samfunnsmandat som går ut på å bygge kompetanse som er relevant for samfunnet. Det betyr at vi også er nødt til å ignorere schizofrenien. Kanskje er det en stund til vi kan si: «Alle lærere skal ha mastergrad». Men vi har sagt at utdanningspyramiden skal ligge til grunn for våre strategiske valg: alle barnehagelærere skal kunne gå videre fra bachelor – til master – til Ph.D. Så det stopper ikke her: utfordringen er herved gitt. Ph.D neste! Vi vet i alle fall med sikkerhet at vi vil høre mer fra dere! Det er ingen tvil om at masterkandidater fra HBV vil gjøre seg gjeldende på barnehagefeltet i tiden som kommer.

Det har vært en fest og en fryd å følge dere gjennom disse årene. Dere har vist en fantastisk vilje til å trosse tvil og motstand og gå inn i avanserte akademiske diskusjoner, alltid med den lojaliteten til barna i barnehagen som kjennetegner førskolelærere som profesjonsutøvere. Det har vært kunnskap, danning, dømmekraft og skjønn, begreper som episteme, techne og fronesis har fått innhold og mening, og det har vært pedagogisk resonnering på høyt vitenskapelig nivå. Og det har vært humor og latter – jeg vil huske denne studentgruppa for all latteren – hvem visste vel at vitenskapsteori kunne skape latterbølger gjennom en forelesningssal?

Dette er blant de mange, mange tingene dere vet nå, og som dere i dag skal få et synlig bevis for – og  et hjertelig tillykke.

Masterkandidat Turid Baasland mottar diplom fra prorektor Merete Faanes.
Baasland har skrevet masteroppgaven "Først så kjente vi hverandre ikke." Hvilke erfaringer tar barn med seg fra barnehagen og hvordan kan de forstås?

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.