Av Solveig Østrem
19. september gjennomførte Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) sin årlige masterkreering. Dette er en seremoni der alle som har avlgt mastergrad det siste året, blir hyllet og får utdelt vitnemål eller diplom. Vi som har fagansvar for hvert av høgskolens åtte masterstudier holdt tale til hver våre studentgrupper. Her er min tale til masterkandidatene i barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap.
Utdanningssektoren, og i særdeleshet barnehagefeltet, er for
tiden preget av en ganske alvorlig form for schizofreni. På den ene siden sies
det at barnehagen er viktig, og at den trenger mer kompetanse, mer faglig
tyngde og et tydeligere fagspråk. På den andre siden kommuniseres det at
barnehagen allikevel ikke er så
viktig: realiteten er at førskolelærere som tar mastergrad gjerne får en
lønnsøkning på null lønnstrinn. Innsatsen som legges ned i å ta master belønnes
med liten formell og reell anerkjennelse.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har i likhet med sin
forgjenger en uttalt ambisjon å satse tungt på kvalitet i barnehagen. «Alle
lærere skal ha mastergrad,» sa han for en stund siden. Det viste seg at det var
en forsnakkelse, det var bare skolelærerne han mente. Vi får gi ham en sjanse
til å hente seg inn igjen, men enn så lenge må vi nok konstatere at foreløpig
er det schizofrenien som gjelder.
Dette betyr en ting: Det er dere som er dagens største
helter! Dere fortjener den aller største anerkjennelsen! For dere har valgt å
ignorere schizofrenien og bare høre på det ene øret. Dere har valgt å tro på at
barnehagen er viktig, at kompetanse er viktig, at en faglig sterkere profesjon
er avgjørende for at barnas stemme skal nå fram i støyen av alle som vil så mye
med barnehagen. Dere har lagt sten på sten på sten, dere har lest og strevd,
skrevet og strøket og skrevet om igjen, og gjennomført et krevende arbeid med
masteroppgaven. Dermed har dere lagt viktige steiner til å bygge den
kompetansen barnehagen trenger.
HBV har som akademisk institusjon og som profesjonshøgskole
et samfunnsmandat som går ut på å bygge kompetanse som er relevant for
samfunnet. Det betyr at vi også er nødt til å ignorere schizofrenien. Kanskje
er det en stund til vi kan si: «Alle lærere skal ha mastergrad». Men vi har
sagt at utdanningspyramiden skal ligge til grunn for våre strategiske valg:
alle barnehagelærere skal kunne gå videre fra bachelor – til master – til Ph.D.
Så det stopper ikke her: utfordringen er herved gitt. Ph.D neste! Vi vet i alle
fall med sikkerhet at vi vil høre mer fra dere! Det er ingen tvil om at
masterkandidater fra HBV vil gjøre seg gjeldende på barnehagefeltet i tiden som
kommer.
Det har vært en fest og en fryd å følge dere gjennom disse
årene. Dere har vist en fantastisk vilje til å trosse tvil og motstand og gå
inn i avanserte akademiske diskusjoner, alltid med den lojaliteten til barna i
barnehagen som kjennetegner førskolelærere som profesjonsutøvere. Det har vært
kunnskap, danning, dømmekraft og skjønn, begreper som episteme, techne og
fronesis har fått innhold og mening, og det har vært pedagogisk resonnering på
høyt vitenskapelig nivå. Og det har vært humor og latter – jeg vil huske denne
studentgruppa for all latteren – hvem visste vel at vitenskapsteori kunne skape
latterbølger gjennom en forelesningssal?
Dette er blant de mange, mange tingene dere vet nå, og som
dere i dag skal få et synlig bevis for – og et hjertelig tillykke.
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.