Veiing er ikke obligatorisk

Av Solveig Østrem

Nylig var jeg på foreldremøte for min nyslåtte ungdomsskoleelev. Etter rektors velkomsthilsen og presentasjon av lærerteamet, hadde helsesøster ordet. I åttende klasse skal alle elever til samtale hos helsesøster, og alle skal måles og veies, fikk vi vite. Det ble sagt at dette var pålagt av kommunen, og at det var et veldig viktig folkehelsetiltak for å forebygge fedme.

Dette tiltaket kan umulig være viktig. Er ikke dette tvert i mot grenseløs sløsing med ressurser?

Jeg har en trettenåring som spiser helt vanlig mat hver dag og beveger seg lett og greit både vertikalt og horisontalt. Ingen av foreldrene hans er spesielt høye, så det blir nok ikke han heller, men alle kan se at han har vokst jevnt og trutt siden han kom til verden i 2001. Han virker sant å si ganske normal når jeg ser ham sammen med jevnaldrende. Det er slett ikke nødvendig å vite hvor mye han veier for å fastslå at han ikke lider av fedme. Det samme vil jeg påstå at er tilfelle for de aller fleste trettenåringer jeg kjenner. Så spørsmålet som uvilkårlig melder seg er: Har ikke helsesøstre viktigere ting å holde på med enn å veie alle disse ungdommene? Var det ikke snakk om knapphet på ressurser?

I 2001 ble det født 56348 barn. Nå vil altså helsemyndighetene ha full oversikt over hvor høye disse barna og hvor mye de veier. Det sier seg selv at krever mye tid å registrere slike opplysninger om et så stort antall personer. I tillegg til tiden helsesøster bruker med vekt og målebånd, må man regne med all den tiden det tar å gjennomføre registreringen på en juridisk forsvarlig måte. Personopplysningsloven stiller strenge krav til registrering, oppbevaring og sletting av sensitive opplysninger. Når det gjelder barn, skal det i tillegg innhentes samtykke fra foreldre.

Veiingen og målingen og samtalen med helsesøster ble nærmest framstilt som obligatorisk. Alle skulle til samtale, og alle skulle veiies og måles. At helsesøstre er pålagt av kommunen å tilby alle elever på åttende trinn en helseundersøkelse der måling av høyde og vekt inngår, betyr ikke at elevene er pålagt å la seg veie og måle. Som foreldre kan vi takke nei til undersøkelsen. Helsesøster kan heller ikke veie dem, hvis de selv ikke ønsker å bli veid. Det finnes ingen lovhjemmel for tvangsveiing av ungdommer.

Dette er elementær juss. Et tilbud gitt gjennom kommunen kan elever og foreldre takke nei til – uten å oppgi grunn. Verken nei’et eller eventuelle begrunnelser skal registreres. Hvis det her er snakk om en nasjonal undersøkelse og resultatene eksempelvis skal brukes i forskning, skal det innhentes samtykke. I noen kommuner har foreldre fått et skriv om at de kan reservere seg mot veiing av barna. Men dette holder ikke. Reservasjonsrett er noe annet enn samtykke. Skal kommunen få opplysninger om trettenåringenes høyde og vekt, skal det foreligge et positivt samtykke. Det vil si at helsesøster må få «ja» fra elev og foreldre for å ha lov til å veie eleven. Hun kan ikke be om å få et skriftlig «nei». Manglende samtykke betyr nei.

Lokale og nasjonale myndigheter har i dag en ustoppelig iver etter å vite alt om alle, og en klokkertro på at vi får et bedre samfunn – og bedre helse – dersom man samler inn flest mulig opplysninger om flest mulig barn. Intensjonene er de aller beste, men dessverre er det mer regelen enn unntaket at jussen erstattes av godhetsargumenter. Lov om personopplysninger har et prinsipp om minimalitet og hensiktsmessighet. Jussen sier at man skal registrere personlige opplysninger i så liten grad som mulig. Intensjonen om å veie 56348 trettenåringer er det motsatte av minimalitet. Hensiktsmessighet innebærer at man må ha gode begrunnelser for innhenting av personopplysninger. Det er vanskelig å se at det finnes gode grunner for masseveiing av barn og ungdom for å finne ut at noen barn har helseplager som følge av overvekt.

Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir følgende begrunnelse for veiing av alle åttendeklassinger:

«Amerikanske data tyder på at puberteten (10-14 års alder) kan være en kritisk fase for utvikling av overvekt, særlig blant jenter. De samlede målingene på 8. trinn vil gi svar på hvordan barnebefolkningens vekstutvikling har vært i løpet av barneskolen. Sett i sammenheng med samlede tall fra måling ved skolestart og på 3. trinn, kan de danne grunnlag for evaluering av forebyggende tiltak i barneskolen. Måleresultatene kan også danne grunnlag for planlegging av forebyggende tiltak på ungdomsskoletrinnet.»

Dette framstår som en særdeles dårlig begrunnelse for å bruke store ressurser på å veie alle landets åttendeklassinger. At intensjonene er gode, kan dessverre ikke veie ikke opp for dårlige argumenter.

Det er foruroligende at helsesøters dyrebare tid skal brukes til å veie og måle sunne og friske trettenåringer. Det betyr at det at ressursene tappes uten at vi blir klokere. Kanskje blir vi dummere, fordi vi mister perspektivene og lar oss forlede til å tro at all denne veiingen gir kunnskap som er viktig for folkehelsen.

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.