Av Vigdis Foss og Solveig Østrem
Forslag til endringer i barnehageloven er nylig sendt ut på høring. Kunnskapsdepartementet foreslår å gi barnehageeier "rett til å velge hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen skal benytte for å følge med på barns trivsel og utvikling". Dette betyr i realiteten at barnehagen fratas metodefriheten og profesjonen vingeklippes. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har tidligere uttalt at lærernes faglige autonomi er viktig. Høringsnotatet tyder på at på at barnehagelærernes kunnskap og autonomi forstås som en hindring for å realisere politikernes ambisjoner.
Det er en kjent sak at mange kommuner har svak
barnehagefaglig kompetanse i forvaltningen og mer tillit til standardiserte
verktøy enn til barnehagelæreres faglige dømmekraft. Kommunale barnehageplaner
utvikles i mange tilfeller nokså løsrevet fra barnehagens vedtatte formål. Det
er oppsiktsvekkende at departementet vil flytte ansvaret for vurdering av
metoder i barnehagen bort fra de som har fagspesifikk kunnskap.
Departementets forslag må sees i sammenheng med en eksplosiv
økning i bruk av omstridte verktøy for å kartlegge barns ferdigheter.
Massekartlegging av barn strider mot barnehagens lovverk og mot det synet på
barn som barnehagens rammeplan bygger på. Kunnskapsministeren har tidligere
uttalt at det er dårlig ressursbruk å teste småbarnas ferdigheter.
Utdanningsdirektoratets veileder om språk i barnehagen sier at barnehagen skal
følge med på alle barns språklige utvikling gjennom observasjon og daglig
samspill, men at kartleggingsverktøy kun skal brukes i tilfeller der det er
grunn til bekymring for barnas utvikling. I slike tilfeller må barnehagen
kritisk vurdere hvilke verktøy som kan være egnet. Når departementet med sitt
lovforslag vil gi barnehageeier myndighet over barnehagens metodebruk, betyr
det at faglige vurderinger får mindre verdi. Det er ikke til barns beste.
Kunnskapsministeren har understreket betydningen av
foreldremedvirkning i barnehagen. Departementet foreslår nå å redusere
foreldrenes innflytelse ved å kutte ut krav om foreldresamtykke i forbindelse
med kartlegging av barns ferdigheter. Hinderet departementet vil rydde av
veien, er retningslinjer som sikrer foreldres rettigheter og barns personvern.
Personvernloven understreker at barn har særskilt rett til beskyttelse. Dette
forslaget viser at det i praksis er motsatt, at barn er svært ubeskyttet.
Argumentasjonen som brukes i høringsnotatet, er at det er
viktig å følge med på barns trivsel og utvikling og oppdage barns som har behov
for særskilt tilrettelegging. Dette har alltid vært en selvsagt del av
barnehagens oppdrag. Barnehagelærere har rett og plikt til å bruke sin kunnskap
og faglige dømmekraft til å vurdere metoder og tiltak for å gi barna et best
mulig pedagogisk tilbud.
Den kommende høringsrunden blir viktig. Lærerstreiken i høst
viste at KS var i utakt med opinionen når den ville sette mistillit til
lærerprofesjonen i system. Vi tror det vil være uklokt av hensyn til
regjeringens omdømme å innføre en barnehagelov som fratar barnehagelærerne
tillit og ansvar.
Underskriftinnsamling mott foreslått endringer finnes her:
SvarSletthttp://www.opprop.net/nei_til_foreslatte_endringer_i_barnehageloven