Er toåringer aggressive?

 

Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem

Er det virkelig mulig for forskere å fastslå at toåringer er agressive? Er dette en karakteristikk som egner seg når man snakker om så små barn? Med de riktige metodene og med de rette spørreskjemaene kan man finne nesten hva det skal være, også aggressive og antisosiale toåringer. Spørsmålet er hvilken verdi denne typen forskning har, og hvilket syn på barn den er basert på.

I 2012 skrev vi en kronikk om hvordan forskningsprosjekter innrettes slik at man leter etter, og finner, sosiale og emosjonelle vansker hos små barn. Forskningsprogrammene på områder som omfatter barn har gjennom de siste årene vært utformet slik at de inviterer til å konstruere atferdsvansker. For jo større vansker man «lover» å finne, jo større er sjansen for å få en andel av forskningsmillionene. Ved å identifisere problematferd og andre risikofaktorer tidligst mulig, mener man å kunne forebygge antisosial og kriminell atferd.

Jo flere tegn på avvik forskerne finner, jo større er sjansen for nye forskningsmidler. Dermed er det ganske forutsigbart hva som kommer ut av disse forskningsprosjektene. Det er heller ingen overraskelse at Atferdssenteret som står bak prosjektet «Barns sosiale utvikling» nå har funnet ut at toåringen er mest aggressiv. Det er helt normalt at en toåring er aggressiv, skal vi tro prosjektleder Terje Ogden. På Forskningsrådets nettsider kan vi også lese at «når småbarna er åtte måneder gamle, finner forskerne ingen forskjell i bruken av fysisk aggresjon hos gutter og jenter.»

 

Et spørsmål det er grunn til å stille, er hvilket syn på barn som ligger til grunn for at man definerer babyer som aggressive. Et annet spørsmål er hvilke metoder som er brukt for å identifisere toåringer ut fra slike karakteristikker. Spørreskjemaet om 2-åringen inneholder en rekke spørsmål om han/hun slår, biter, sparker, stikker av, kaster ting på andre, lugger, dytter noen for å få viljen sin, ødelegger ting, gjør ting for å irritere andre, ser ulykkelig ut uten grunn, prøver å skjule at hun/han har gjort noe galt eller er trassig når hun/han blir bedt om å gjøre noe.

Forskningen fra Atferdssenteret har likhetstrekk med det som nærmest ble regnet som en forskningsskandale i Danmark for tre år siden. Da var det stipendiat Ole Henrik Hansen ved Danmarks Pædagogiske Universitet (DPU) som presenterte foreløpige funn fra sitt doktorgradsprosjekt om danske vuggestuer. Han mente at kvaliteten i mange vuggestuer var så lav at de burde lukkes. Funnene fikk stor medieoppmerksomhet, men i fagmiljøet ble det stilt spørsmål både ved funnene og ved måten de ble presentert på. Fjorten forskere skrev en kronikk i avisa Information der de anklaget Hansen for å bryte med normer for god forskning. De var spørrende til hvordan Hansen kunne tegne et så negativt bilde av vuggestuene som ingen andre forskere tidligere har gjort, og mente man burde få kjennskap til hvordan han hadde nådd fram til sine entydige konklusjoner. De var ikke avvisende til at det kunne eksisterer problemer med noen av vuggestuene, men de mente Hansen var forbausende skråsikker.

De fjorten forskerne avslutter kronikken med at de er positive til at barns liv i institusjoner er gjenstand for offentlig og politisk debatt. Men de er bekymret for at det foregår en offentlig meningsdannelse som bygger på utilstrekkelige, forenklede og muligens feilaktige analyser. De er også bekymret for at det på dette grunnlaget vil bli tatt politiske initiativer som være uheldige.

Den kraftige reaksjonen på Hansens forskning vitner om at det finnes krav til offentlighetens innsikt, plikt til at standpunkt kan etterprøves samt det de særlig påpeker: mangel på ydmykhet. Hansen lyktes å i aktualisere forskning, men ikke på en måte som det er aksept for. Det samme gjør Ogden. For hvordan kan Ogden & co ha sett en masse aggressive toåringer ingen har sett før? Hvordan forholder forskningen seg til etablert barnehageforskning om små barn? Hva er egentlig intensjonene med forskningen? Hva er premissene?

Utklippene vi har plassert mellom tekstavsnittene i dette innlegget, er hentet fra Atferdssenterets "Spørreskjema om barnets sosiale kompetanse og atferd i barnehagen ved 2 års alder" som inngår i prosjektet Barnehagen og barns sosiale utvikling. Vi kjenner ikke til at skjemaet er offentlig tilgjengelig, men vi har fått det tilsendt fra en barnehageansatt som har deltatt i prosjektet.

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.