Fortellinger om å ta ansvar

Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem

Har du noe å fortelle? Har du erfart hva som skjer når barnehagelærere yter motstand mot detaljstyring og krav om å utføre arbeidsoppgaver de ikke kan stå inne for? Kan du tenke deg å dele dine erfaringer med andre?

Vi ønsker å samle fortellinger om barnehagelærere som motsetter seg krav som går på tvers av egen overbevisning om hva som er faglig og etisk forsvarlig. Slik vi ser det, handler det like mye om ansvar som om protest, kanskje er det begge deler. Det å ta stilling og si ifra og sette lojaliteten til barna og til faget foran lydigheten til arbeidsgiver, handler om å ta sitt profesjonelle ansvar alvorlig.

Bakteppet er målstyringen og effektiviseringen i offentlig sektor, som kommer til uttrykk i at profesjonelt skjønn settes til side gjennom krav om standardisering og evidensbasert praksis. Tendensene fører også til at barnehagens formål og verdigrunnlag kommer i skyggen av mer eller mindre vilkårlige detaljmål. Programmer og verktøy som selges inn mot barnehager som «tidlig innsats» eller garantist for økt læringsutbytte, fortrenger den helhetlige tilnærmingen til omsorg, lek, læring og danning.

Målet er å samle fortellinger om barnehagelærere som tar ansvar for en annen barnehage, i en bok som er planlagt utgitt i 2016.

Det er flere grunner til at vi ønsker å gjøre dette. At fortellingene finnes, er i seg selv en grunn til å gjøre dem kjent. Barnehagelærer Kjetil Grytnes sa i et intervju med Dagsavisen 13. september: «Dette kan vi rett og slett ikke være med på lenger. Vi er kommet til et punkt der valget står mellom å være lojal mot barn og foreldre eller mot en arbeidsgiver som går langt utover det rammeplanen gir anledning til.» Saken det dreier seg om, er at Oslo kommune har vedtatt at alle barn skal språkkartlegges ved hjelp av observasjonsverktøyet TRAS. I bydel Grünerløkka har åtte barnehagelærere sagt stopp. De nekter å gjennomføre den pålagte massekartleggingen. De begrunner dette med at en slik praksis strider mot prinsippet om at kartleggingsverktøy kun skal benyttes ved behov, at omfattende kartlegging tar ressursene bort fra det viktige samspillet med barna, og at TRAS er et verktøy som ifølge eksperter er upålitelig på flere sentrale punkter.

Gjennom arbeidet med antologien Profesjon og kritikk har vi blitt gjort oppmerksomme på barnehagelærere som omgår krav om å bruke kartleggingsverktøy, enten ved at de åpent nekter, slik som barnehagelærerne i bydel Grünerløkka, eller ved at de finner mer skjulte strategier. Noen forteller at de bare lar være å «trase» alle barn, slik kommunen har pålagt dem, uten at de gjør noe stort nummer av protesten. Det finnes fortellinger om å ikke overføre opplysninger om barn til skolen gjennom kommunens standardskjemaer, men på barnas og barnehagens premisser.

En annen grunn til at det er viktig at barnehagelærernes fortellinger gjøres kjent, er at det kan gi økt kunnskap om dilemmaene profesjonsutøvere står i. Dette er kunnskap som er viktig for barnehagen som forskningsfelt, men minst like viktig er det at profesjonsutøvere som opplever lignende situasjoner, får mulighet til å lære av andres erfaringer. Gjenkjennelse og opplevelse av å være i samme båt kan være viktig i seg selv, det gir økt trygghet og mulighet til å mobilisere mer samlet.

En tredje grunn til å skrive denne boka, er at vi tror barnehagelæreres motstand tilfører barna og barnehagen noe vesentlig. Fortellingene kan gi mer innsikt i hvordan barnehagelærere kan bidra til å skape og dokumentere kvalitet på mer hensiktsmessige måter. På den måten understreker vi at det ikke handler om å sette de gode profesjonelle opp mot den sterke staten, men at dette er et avhengighetsforhold. Gode barnehager er avhengige av profesjonsutøvere med en viss autonomi.

Vi ser for oss at det finnes store variasjoner i barnehagelæreres fortellinger. Det kan dreie seg om alt fra uttalt kritikk og åpen protest til mer skjulte strategier for å omgå urimelige krav. Vi ønsker å vite mer om hva som kritiseres, og hva som eventuelt gjør det mulig å ytre kritikk åpent. Hvilken rolle spiller egen faglige overbevisning, støtte fra ledelse, kollegaer og fagforening?

Dersom du kan tenke deg å bidra med din fortelling, eller du har spørsmål om prosjektet, ber vi deg ta kontakt med en av oss eller begge per e-post: mari.pettersvold@hbv.no eller solveig.ostrem@hil.no. Fortellingene kan gjøres anonyme om det er ønskelig, du kan skrive selv eller vi kan gjøre avtale om å møtes og få erfaringene fortalt muntlig. Ingen fortelling er for liten, og det du skriver til oss, behøver verken å være velformulert, ferdig gjennomtenkt eller romme hele historien. Hvis du etter å ha lest dette innlegget, tenker at du kanskje har noe å bidra med, så ikke nøl med å ta kontakt. Vet du om noen andre, send invitasjonen videre eller tips oss.

Barnehagelærere i Oslo forteller til Dagsavsien at de blir pålagt å gjøre ting de mener strider mot hva som er best for barna. Bildet av Anniken Lind, Kjetil Grytnes og Cathrine Wullum er hentet fra Dagsavisens reportasje om saken.

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.