Hva er det som haster?

Av Mari Pettersvold

Torsdag sist uke, den 29. oktober, ble årets masterstudenter på Fakultet for Humaniora og utdanningsvitenskap feiret på den årlige masterkreeringen. Fagansvarlige for hvert masterstudium holdt en kort tale til «sine» studenter. Studentene på master i barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap ble takket for tre fine år. Som fagansvarlig trakk jeg fram at det som kjennetegner denne gruppa er en forbilledlig seriøsitet. 

Det studentene har tilegnet seg av kompetanse og som de nå forhåpentligvis skal møte anerkjennelse for, ble satt inn i en tid da mange vil mye med barnehagen. Ikke alle ønsker om tidlig innsats og forebygging av mange slag er til barns beste. Med Andrè Bjerkes dikt Det haster fra 1966 ble studentene utfordret til å fortelle politikere, og kanskje også foreldre, at det ikke haster så mye som de tror. Eller at det er noe annet som haster, som en visjon for en barndom der det å leke ikke regnes som bortkastet tid.

Det haster er minst like aktuell i dag, som for snart femti år siden. Det gjengis her:

    Les leksene, barn! Det er stor konkurranse

    i verden idag. Du må lese på spreng!

    Hvis landet skal bedre sin handelsbalanse,

    må din karakterbok ha mange poeng.

    Bli nyttig for samfunnet! Barndommen kaster

    jo svært lite av seg. Så skynd deg! Det haster!

    Ja, se å få barndommen unnagjort

    fort, fort!

    

    Og så ble du stor? Men er stadig for fattig.

    Det haster med høyere levestandard,

    for hva er din knallert mot Meyers Bugatti

    og din kones rev mot fru Steens leopard?

    Du ble disponent? Men du får ikke fred i

    din sjel før Hopp-Gundersens stilling blir ledig,

    så du kan få satt DIREKTØR på din port

    fort, fort!

    

    Det haster! Det haster! Hør hurtigtogstonen

    fra hjulene: Godt at din fart er så stor!

    Du må komme tidsnok til endestasjonen

    med skilt i granitt over seks fot jord!

    Hva rakk du å se? Dette landskap der ute,

    ditt liv, hva var dét? Noen blink mot en rute.

    Som stolper langs linjen fløy dagene bort

    fort, fort!

    

    Det haster! – med at du går utfor i svingen

    og kjører i grøften. Du mister et fly,

    men rekker isteden sommerfuglvingen,

    et gresshoppegniss og en drivende sky.

    Den driver så langsomt… Så legg deg til rette

    i gresset. Det ene som haster, er dette

    å vite: du lever – og livet er

    Nu. Her.

  
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.