Av Mari Pettersvold
Linn Hernings bok Velferdsprofitørene, gitt ut på Manifest
forlag i mai 2015, anbefales på det varmeste. Selv leste jeg den non-stop en
helg på forsommeren. Den grundige dokumentasjonen av hvem som tjener enorme
summer og hvordan de gjør det, er opplysende, og ganske sjokkerende. I tillegg
skriver Linn Herning med et sjeldent mot, hun tar få forbehold og har heller
ingen grunn til det. Hun viser hvordan noen drar ut profitt på tre utvalgte
områder: private barnehager, private sykehjem og private skoler. Etter dette er
ikke lenger privat det samme som privat. Det finnes ideelle og kommersielle
aktører. Det er de siste denne boka handler om. At de har interesse av at dette
skillet ikke finnes, men alt omtales som privat, sier seg selv. De kommersielle
aktørene har primært en hovedinteresse: å tjene penger. Det gjør de ved å finne
alle de smutthull de kan, slik at det de gjør ikke er direkte ulovlig. En
velferdsprofitør tjener seg rik på skattefinansierte velferdstjenester.
Linn Herning skriver om hvordan profitørene manipulerer
debatten, og at deres paradegren er å avvise all kritikk ved å si at man har
misforstått. I boka gjengis møter med noen av dem, der Herning og kolleger blir
forsøkt bestukket med smørbrød og godsnakking. At dette er folk som er vant til
å operere fritt kommer fram i bokas åpningsfortelling. Herning har deltatt i en
debatt om privatisering. Etter at debattene er avsluttet kommer en dame bort
til henne og skriker ubehersket: «Du kan ikke dra rundt og spre slike
usannheter om mitt selskap!» Damen er direktør i Norlandia. Svaret på Hernings
spørsmål om hva som var feil, var at det ikke var noen direkte feil, men «en
feilaktig framstilling». Så skjørt er forsvarsverket.
Boka har gjort det uunngåelig at tematikken er satt på
dagsorden. De nyvalgte politikerne i Oslo kommune sier nei til ytterligere
kommersialisering av barnehagene. Barnehageplasser til 3000 barn skal bygges ut
av kommunen selv eller ideelle organisasjoner. Vedtaket er tungt å svelge for
Private Barnehagers Landsforbundet, som hevder at dette er ulovlig.
Utdanningsforbundets avgåtte leder Ragnhild Lied tordnet mot profitørene på
landsmøtet denne uka. Dagens Næringsliv avslørte sist uke hvordan eierne av den
private skolen Westerdals over tid har tatt ut mer enn 100 millioner i utbytte
ved å flytte penger på ulike måter.
For de som ikke har lest boka: her er en kort-kort
oppsummering.
Hvordan tjenes pengene?
Pengene tjenes primært ved å kutte i kostnader, til
bemanning, lønnsutgifter og pensjonsutgifter. Samt å skjule eierskap, flytte
penger mellom selskaper og unngå skatt ved å plassere pengene i såkalte
skatteparadis. Profitørene opererer internasjonalt, nasjonalt og regionalt.
Hvem er de?
Navn på barnehagekjedene der eierne tar ut mest profitt (i
tilfeldig rekkefølge):
• Norlandia
• Læringsverkstedet
• Espira
• FUS/Trygge
barnehager
• Grenland
barnehagedrift
• Kidsa
barnehager
• Akasia
barnehager
Hvor mye tjener de?
Masse! Vi snakker
inntekter på alt mellom ganske normale beløp og opptil 3 og 4 millioner, pluss
pluss. Men formuene er enorme, fra 10-15 millioner til over 100 millioner. Linn
Herning oppgir eksakte beløp på navngitte personer, lista er lang.
Mye viktig har skjedd i kjølvannet av boka, og det arbeidet
For velferdsstaten (organisasjonen Linn Herning arbeider i) har gjort gjennom
flere år. Mange taler for en gjennomgang av lovgivningen som kan hindre
profitt. Mens vi venter, kan det skje mer – og over hele landet. Ikke bare i de
mange kommunestyrene. Kan vi også spørre oss om barnehager eid av ekstreme
profitører bør boikottes som partnerbarnehager i barnehagelærerutdanningene?
Skal man forske på kvalitet i barnehager der midlene som kan skape kvaliteten,
forsvinner i noens lomme?
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår
Facebook-side, HER.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar