Av Dag Øystein Nome
Nylig publiserte vi en
kronikk fra 2006 der vi kaller ideen om nattbarnehager en avsporing. Vi mener argumentene fra den gangen fortsatt holder, til tross for at
mye har forandret seg på et tiår. Men fordi barnehagens helhetlige pedagogikk
er under press fra et snevert og instrumentelt syn på læring, trengs det en
nyansert debatt om hvordan barnehagen kan ivareta sitt mangfoldige
samfunnsmandat. I dette innlegget argumenterer gjesteblogger Dag Øystein Nome for
nattåpne barnehager med utgangspunkt i barnehagens omsorgsdimensjon.
Einar Øverenget tok på kronikkplass
i Aftenposten til orde mot ideen om døgnåpne barnehager. Han har nok mange
innen sektoren med seg i sin skepsis, men argumentasjonen hans halter på flere
punkt.
Øverenget tar utgangspunkt i at både skole og barnehage nå
defineres som utdanningsinstitusjoner og derfor bør sidestilles med tanke på
hvilket samfunnsmandat de skal ivareta og hvilke oppgaver de pålegges. Men
mandatet til barnehagen skiller seg på vesentlige punkter fra skolens.
Barnehagen er også et omsorgstilbud. I rammeplanen for barnehagene sidestilles
begrepene omsorg, lek og læring. Og omsorgsbegrepet presenteres som en
forutsetning for at de andre sidene av innholdet kan realiseres.
Hverdagssituasjoner hvor omsorg utøves er gjerne ansett som
naturlige rammer også for det pedagogiske arbeidet. Det betyr at omsorgsevne er
en vesentlig egenskap ved profesjonsutøvelsen, ikke bare for assistenter og
fagarbeidere, men også for barnehagelærerne. Som rammeplanen slår fast: «Omsorg
skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker
og lærer, i stell, måltider og påkledning».
Jeg underviser barnehagelærerstudenter til daglig og
omsorgsevne slik rammeplanen definerer det, er noe av det første jeg ser etter
når jeg møter dem i praksis. Evne til å yte god omsorg bør ligge i bunn for god
profesjonsutøvelse som barnehagelærer.
Barnehagen er en av velferdsstatens viktigste
omsorgsinstitusjoner. Til sammenligning med skolen innebærer det at barnehagen
har en tilleggsdimensjon som ikke må glemmes når barnehagen defineres som en
del av utdanningsløpet. Og denne tilleggsdimensjonen inneholder langt mer enn
oppbevaring.
Skolen og barnehagen vil derfor forbli ulike, ikke bare i
metodisk tilnærming til opplæring, men også i sitt innhold. Øverenget har
derfor rett i at skolen aldri ville ha godtatt et krav om å holde nattåpent av
hensyn til turnus-arbeidende aleneforsørgere. Men lærere ville heller ikke ha
faglig grunnlag eller rammer for å skifte bleier eller organisere soving for
alle elevene midt på dagen. Dette er imidlertid sider ved livet i en barnehage
som ikke forsvinner om man aldri så mye definerer den som en
utdanningsinstitusjon.
Derfor er ønsket om forsøk med nattåpne barnehager rent
barnehage-faglig en relevant problemstilling. Er det mindre naturlig for
barnehagene å ha rammer for tannpuss som for bleieskift? Det er mulig å mene at
et slikt utvidet omsorgstilbud for den lille gruppen barn og foreldre vi her
snakker om, kan inngå i barnehagens mandat som omsorgsinstitusjon.
Men det er naturligvis mange ting som gjør det problematisk
og som gjør at jeg pr i dag synes det er en dårlig ide. Det handler om hvilke
arbeidsliv vi vil ha. Bør institusjonene våre i enda større grad skal gi
arbeidsgivere mulighet til å se bort fra folks livssituasjon når arbeidstiden
skal planlegges? Dette er viktige diskusjoner, men de må basere seg på bredere
kunnskap om hva barnehager som institusjon faktisk er enn det Øverenget viser.
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår
Facebook-side, HER.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar