Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem
I dette innlegget kikker vi inn i fremtidens barnehage på bakgrunn av to store forskningsprosjekter i henholdsvis Danmark og Norge: Fremtidens Dagtilbud og GoBaN. Tendensen er klar: Den barnehagen vi kjenner, står vi i fare for å måtte ta farvel med.
Fremtidens Dagtilbud
Det danske forsknings- og utviklingsprosjektet Fremtidens
dagtilbud ble startet i 2013 og pågår til 2017. Det utføres av Syddansk
Universitet, Rambøll Management Consulting, Institut for Uddannelse og
Pædagogik ved Aarhus universitet, Danmarks Evalueringsinstitut og University College Nordjylland. Prosjektet er finansiert av departementet dagtilbudene
sorterer innunder, og har en pris på 25 millioner.
Målet med prosjektet er at det skal gi kunnskap om hvordan
den pedagogiske praksis kan kvalifiseres for å skape økt trivsel og læring for
alle barn i dagtilbud. Ved nærmere lesning ser vi at dette dreier seg om at de
ansatte skal legge evidensbasert og generaliserbar kunnskap til grunn for
arbeidet. 14 kommuner deltar, med 12 dagtilbud (barnehager) hver. Cirka
12 000 barn omfattes av prosjektet. I prosjektperioden skal det måles
effekter av en bestemt pedagogisk modell som prøves ut. Effekten måles ved at barna testes. I
denne modellen inngår blant annet to digitale verktøy til kartlegging av
henholdsvis språk utviklet Syddansk Universitet, og av læring utviklet av
Rambøl.
Midt i januar kom det en foreløpig rapport fra prosjektet.
Den har skapt debatt, både foreldre og pedagogenes fagforening BUPL reagerer på
det som er kommet frem om prosjektet. Blant annet har dansk TV2 vist hvordan
barn reagerer på testene. Noen gruer seg så mye at de har tisset på
seg. Den anerkjente engelske forskeren
Peter Moss sier i en kommentar til TV 2 at det ikke gir mening i å teste barn i
barnehagen. Ifølge ham er problemet at man kun ser etter bestemte ting. «Så
barnet klarer sig måske fantastisk med andre ting, men hvis du ikke leder efter
det, ser du det ikke.»
Utover at metodene kritiseres ut fra pedagogiske og etiske
perspektiver, pekes det på at det er knyttet kommersielle interesser til hvilke
forskningsfunn prosjektet genererer. I Fremtidens
Dagtilbud er politikk, styring, forskning og kommersielle interesser
blandet på nye måter. Kartleggingsverktøyene fra Syddansk Universitet og
Rambøl, som prosjektet søker evidens for, tilbys allerede som et verktøy for å
arbeide systematisk med læring og utvikling. Det er liten tvil om at prosjektet
vil få konkret betydning, fra politisk hold er det mer enn antydet hvilke
forandringer som vil komme. Gjennom Fremtidens
dagtilbud er forskere med på å gi faglig legitimitet til disse politiske
beslutningene. Resultatene av prosjektet er nærmest gitt på
forhånd. Det er vanskelig å forestille seg at prosjektet ikke ender med å konkludere at systematisk og målrettet pedagogisk
arbeid er det som skaper kvalitet, og at den måles med de
kartleggingsverktøyene som forskere som deltar i prosjektet, har utviklet og
har lisens på.
Gode barnehager for barn i Norge
Det norske sidestykket til Fremtidens Dagtilbud er Agderprosjektet og Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN). (Den massive
kritikken av Agderprosjektet kan du
lese om her.)
GoBaN er ifølge prosjektets nettside Norges største
forskningsprosjekt innen barnehagefeltet. Hensikten med prosjektet er å
undersøke hva som
karakteriserer en god barnehage, og hvilke faktorer som påvirker barnas trivsel,
måloppnåelse og utvikling. Prosjektet går ut på å studere hvordan barns
utvikling, trivsel, lek og læring avhenger av forhold i hjemmet, alder ved
barnehagestart, og hvilken barnehage de begynner i, med et særlig fokus på
marginaliserte barn. Prosjektet er en longitudinell studie som vil følge 1600
barns liv i barnehagen over fire år, fra barna er to år til de begynner på
skolen, med en mulig forlengelse videre fremover i utdanningsforløpet. Rundt 80
barnehager i i underkant av 20 kommuner i fem fylker er med i prosjektet. GoBaN
er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i
Stavanger, Høgskolen i Sørøst-Norge, Universitetet i Nordland og diverse
utenlandske samarbeidspartnere. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet.
Prislappen på prosjektet er omtrent som på det danske. Det
er enda større om man regner med GoBaNs søsterprosjekt, Blikk
for barn.
GoBaN, og delvis også Blikk
for barn, er innrettet på samme måte som Fremtidens Dagtilbud. Kvalitet måles gjennom standardiserte
verktøy, blant annet verktøy for å teste og kartlegge barnas språk og sosiale
kompetanse.
Resultatene fra GoBaN og Blikk
for barn har begynt å komme: Generelt står det for dårlig til i norske
barnehager. En optimistisk tanke er at disse funnene kan brukes til å få mer
ressurser og bedre rammer for å utøve god pedagogikk. En realistisk tanke er at
forskerne i prosjektet legger grunnen for å kunne si at det er behov for et
nasjonalt kvalitetsevalueringsverktøyt tilpasset norske barnehager. Et slikt
verktøy skal utvikles i prosjektet.
Det norske og det danske prosjektet er like i sin
forutsigbarhet. Det ligger i kortene at konklusjonene vil være at det er for
store variasjoner mellom barnehager, og at det trengs nasjonale standarder. Barnehagelærerne
kritiseres for manglende faglighet, og mer styring er automatisk svaret. Dette
er et paradoks, i lys av at man ikke i stedet skjerper kompetansekravet og
innfører en bemanningsnorm som tilsier færre barn per ansatt.
De to prosjektene er også like på det punktet der bruddet
med barnehagens tradisjon blir aller tydeligst, nemlig når grunnen beredes for
å innføre læringsmål. Prosjektene har det til felles at det ikke tematiseres og
reflekteres over hva innrettingen av prosjektene innebærer, og om de kan bidra
til en slik drening. Den nordiske barnehagemodellen kjennetegnes ved at læring
ikke handler om å møte barn med krav om å kunne noe bestemt, men om at vi som
samfunn kommer barn i møte med et faglig innhold og bistår dem i deres
bestrebelser på å orientere seg i tilværelsen. Denne tilnærmingen til hva barn
skal ha anledning til å lære og erfare, er med på å skape barnehagens egenart,
og gjøre den forskjellig fra skolen. Idet dette prinsippet fravikes, har vi å
gjøre med en helt annen barnehage.
I begge prosjektene er barns medvirkning fraværende som
kvalitetsmål, og det er ingenting som tilsier at det er interesse for at barn er medvirkende i
vurderingen av barnehagens kvalitet. Dette er i utakt både med
intensjonene i barnekonvensjonen og med hvordan forskningsfeltet for øvrig
betrakter barn som samfunnsborgere med kapasitet til å danne seg meninger om
sin hverdag. Fraværet er også bemerkelsesverdig i lys av forskning som viser at
et kjennetegn ved barnehager med høy kvalitet, er at det er tid til å lytte til
barn og anledning til at barns perspektiver kan gyldiggjøres.
I GoBaN tar man forbehold om at barn kan oppleve ubehag med
testingen, men ikke om at barn synes det er uinteressant å svare på spørsmål
til en fremmed (forsker), uten å vite hva det skal være godt for. Det kan vitne om
mangel på kunnskap om barns deltakelse i forskning, og om et barnesyn fagfeltet
stort sett har forlatt.
Politikerne får det de vil ha: faglig legitimitet for en helt annen barnehage
Den danske undervisningsminister Ellen Trane Nørby (V) sier
til avisa Politiken 29. januar 2016
at hun vil ha fastsatte læringsmål i barnehagen. Dette er for å sikre alle barn
det samme innholdet og å bryte den sosiale arven. Det er god grunn til å anta
at dette er begynnelsen på en ny nordisk barnehagepolitikk.
Man skal være rimelig naiv om man ikke ser at det går mot
nasjonalt fastsatte læringsmål for barn i barnehagen også i Norge. Det ser ut
til at det er det politikere ønsker, og forskere er villige til å gi dem belegg
for denne ideen. En ny stortingsmelding kommer snart. Det bør ikke overraske
noen om regjeringen med denne meldingen vil foreslå læringsmål for barn i
barnehagen, og om det medfølger krav om systematisk måling og kartlegging for
på dokumentere graden av måloppnåelse.
Det er ingen som er mot tidlig innsats, mot kvalitet eller
mot at alle barn gis best mulig vilkår for læring og utvikling. Det er heller
ikke slik at noen vil ha dokumentert hva som finner sted i barnehagene, og
andre ikke. Spørsmålet er hvordan det lar seg gjøre på en fornuftig måte.
Forskningsprosjektene vi har omtalt, er innrettet som om det nærmest ikke
foregår vurderingsarbeid i dagens barnehager. Både systematisk vurdering av
prosesser i barnegruppene og vurdering av det enkelte barn har alltid vært en
del av barnehagens pedagogiske arbeid. Slike vurderinger vil nødvendigvis være
basert på faglig skjønn, og derfor er det avgjørende av barnehagen har nok
barnehagelærere. Å måle barns trivsel og deltakelse i læreprosesser gjennom
standardiserte verktøy, vil være både etisk problematisk og faglig høyst
upresist. Om vi skulle forsøke å måle noe så komplekst som barns kunnskap og
ferdigheter, er seleksjonen av hva som måles problematisk. Om dette skal måles
i lys av forestillinger om «aldersadekvat utvikling», blir ikke saken mindre
kompleks.
Vi vet at det er mulig å utvikle kvalitetsverktøy, men vi
vet også at slike verktøy sier fint lite om kvaliteten. I stedet inviterer de
til kynisme og fabrikkering
av kvalitet. Vi trenger derfor ikke flere verktøy til å måle kvalitet, ei
heller de som utvikles i GoBaN, vi trenger innovative kommuner som vil og tør
snu en trend. Vi trenger kommuner og barnehageeiere som satser på å utvikle
systemer for kvalitetsutvikling basert på tillit, i reelt samarbeid med barnehagene, og som sikter mot dokumentasjon som gir mening for alle involverte parter. Det er også langt mer interessant med forskning
som åpent undersøker hva slike endringsforsøk kan føre til, enn forutsigbar
forskning som gir politikerne det de vil ha.
Gedigne forskningsprosjekter får sette dagsorden, samtidig
som en offentlig debattkultur mangler. Vi ser stadig at forsøk på kritikk blir
møtt med anklager om at man «ikke liker slike metoder» eller at man ikke har
skjønt hva som gjelder internasjonalt. Tette bånd mellom forskning og politikk
er i ferd med å føre til et veiskille for barnehagene.
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår
Facebook-side, HER.
I GoBan prosjektet forsker en av forskerne på barns medvirkning. En kvalitativ studie med medvirkning som fokus. Ellers er det også av interesse etter mitt syn, at man kan ha et stort forskningsprosjekt som ikke er tuftet i noen spesiell teori, eller med utgangpsunkt i et gitt paradigme. Dette tror jeg er litt "trendy" for tiden, og jeg undrer meg over hvilken betydning det får når man forsker "teori-uavhengig". Jeg vet ikke om dette helt stemmer, men det er en tendens jeg synes jeg ser.
SvarSlettTakk for viktig kommentar. Den ble utgangspunkt for et nytt blogginnlegg: http://www.mestrermestrerikke.no/2016/02/nar-barnehageforskning-mangler-profil.html
SvarSlett