Fremtidens barnehage

Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem

I dette innlegget kikker vi inn i fremtidens barnehage på bakgrunn av to store forskningsprosjekter i henholdsvis Danmark og Norge: Fremtidens Dagtilbud og GoBaN. Tendensen er klar: Den barnehagen vi kjenner, står vi i fare for å måtte ta farvel med.

Fremtidens Dagtilbud

Det danske forsknings- og utviklingsprosjektet Fremtidens dagtilbud ble startet i 2013 og pågår til 2017. Det utføres av Syddansk Universitet, Rambøll Management Consulting, Institut for Uddannelse og Pædagogik ved Aarhus universitet, Danmarks Evalueringsinstitut og University College Nordjylland. Prosjektet er finansiert av departementet dagtilbudene sorterer innunder, og har en pris på 25 millioner.

Målet med prosjektet er at det skal gi kunnskap om hvordan den pedagogiske praksis kan kvalifiseres for å skape økt trivsel og læring for alle barn i dagtilbud. Ved nærmere lesning ser vi at dette dreier seg om at de ansatte skal legge evidensbasert og generaliserbar kunnskap til grunn for arbeidet. 14 kommuner deltar, med 12 dagtilbud (barnehager) hver. Cirka 12 000 barn omfattes av prosjektet. I prosjektperioden skal det måles effekter av en bestemt pedagogisk modell som prøves ut. Effekten måles ved at barna testes. I denne modellen inngår blant annet to digitale verktøy til kartlegging av henholdsvis språk utviklet Syddansk Universitet, og av læring utviklet av Rambøl.

Midt i januar kom det en foreløpig rapport fra prosjektet. Den har skapt debatt, både foreldre og pedagogenes fagforening BUPL reagerer på det som er kommet frem om prosjektet. Blant annet har dansk TV2 vist hvordan barn reagerer på testene. Noen gruer seg så mye at de har tisset på seg.  Den anerkjente engelske forskeren Peter Moss sier i en kommentar til TV 2 at det ikke gir mening i å teste barn i barnehagen. Ifølge ham er problemet at man kun ser etter bestemte ting. «Så barnet klarer sig måske fantastisk med andre ting, men hvis du ikke leder efter det, ser du det ikke.»

Utover at metodene kritiseres ut fra pedagogiske og etiske perspektiver, pekes det på at det er knyttet kommersielle interesser til hvilke forskningsfunn prosjektet genererer. I Fremtidens Dagtilbud er politikk, styring, forskning og kommersielle interesser blandet på nye måter. Kartleggingsverktøyene fra Syddansk Universitet og Rambøl, som prosjektet søker evidens for, tilbys allerede som et verktøy for å arbeide systematisk med læring og utvikling. Det er liten tvil om at prosjektet vil få konkret betydning, fra politisk hold er det mer enn antydet hvilke forandringer som vil komme. Gjennom Fremtidens dagtilbud er forskere med på å gi faglig legitimitet til disse politiske beslutningene. Resultatene av prosjektet er nærmest gitt på forhånd. Det er vanskelig å forestille seg at prosjektet ikke ender med å konkludere at systematisk og målrettet pedagogisk arbeid er det som skaper kvalitet, og at den måles med de kartleggingsverktøyene som forskere som deltar i prosjektet, har utviklet og har lisens på.

Gode barnehager for barn i Norge

Det norske sidestykket til Fremtidens Dagtilbud er Agderprosjektet og Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN). (Den massive kritikken av Agderprosjektet kan du lese om her.)

GoBaN er ifølge prosjektets nettside Norges største forskningsprosjekt innen barnehagefeltet. Hensikten med prosjektet er å undersøke hva som karakteriserer en god barnehage, og hvilke faktorer som påvirker barnas trivsel, måloppnåelse og utvikling. Prosjektet går ut på å studere hvordan barns utvikling, trivsel, lek og læring avhenger av forhold i hjemmet, alder ved barnehagestart, og hvilken barnehage de begynner i, med et særlig fokus på marginaliserte barn. Prosjektet er en longitudinell studie som vil følge 1600 barns liv i barnehagen over fire år, fra barna er to år til de begynner på skolen, med en mulig forlengelse videre fremover i utdanningsforløpet. Rundt 80 barnehager i i underkant av 20 kommuner i fem fylker er med i prosjektet. GoBaN er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Sørøst-Norge, Universitetet i Nordland og diverse utenlandske samarbeidspartnere. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet.

Prislappen på prosjektet er omtrent som på det danske. Det er enda større om man regner med GoBaNs søsterprosjekt, Blikk for barn.

GoBaN, og delvis også Blikk for barn, er innrettet på samme måte som Fremtidens Dagtilbud. Kvalitet måles gjennom standardiserte verktøy, blant annet verktøy for å teste og kartlegge barnas språk og sosiale kompetanse.

Resultatene fra GoBaN og Blikk for barn har begynt å komme: Generelt står det for dårlig til i norske barnehager. En optimistisk tanke er at disse funnene kan brukes til å få mer ressurser og bedre rammer for å utøve god pedagogikk. En realistisk tanke er at forskerne i prosjektet legger grunnen for å kunne si at det er behov for et nasjonalt kvalitetsevalueringsverktøyt tilpasset norske barnehager. Et slikt verktøy skal utvikles i prosjektet.

Det norske og det danske prosjektet er like i sin forutsigbarhet. Det ligger i kortene at konklusjonene vil være at det er for store variasjoner mellom barnehager, og at det trengs nasjonale standarder. Barnehagelærerne kritiseres for manglende faglighet, og mer styring er automatisk svaret. Dette er et paradoks, i lys av at man ikke i stedet skjerper kompetansekravet og innfører en bemanningsnorm som tilsier færre barn per ansatt.

De to prosjektene er også like på det punktet der bruddet med barnehagens tradisjon blir aller tydeligst, nemlig når grunnen beredes for å innføre læringsmål. Prosjektene har det til felles at det ikke tematiseres og reflekteres over hva innrettingen av prosjektene innebærer, og om de kan bidra til en slik drening. Den nordiske barnehagemodellen kjennetegnes ved at læring ikke handler om å møte barn med krav om å kunne noe bestemt, men om at vi som samfunn kommer barn i møte med et faglig innhold og bistår dem i deres bestrebelser på å orientere seg i tilværelsen. Denne tilnærmingen til hva barn skal ha anledning til å lære og erfare, er med på å skape barnehagens egenart, og gjøre den forskjellig fra skolen. Idet dette prinsippet fravikes, har vi å gjøre med en helt annen barnehage.

I begge prosjektene er barns medvirkning fraværende som kvalitetsmål, og det er ingenting som tilsier at det er interesse for at barn er medvirkende i vurderingen av barnehagens kvalitet. Dette er i utakt både med intensjonene i barnekonvensjonen og med hvordan forskningsfeltet for øvrig betrakter barn som samfunnsborgere med kapasitet til å danne seg meninger om sin hverdag. Fraværet er også bemerkelsesverdig i lys av forskning som viser at et kjennetegn ved barnehager med høy kvalitet, er at det er tid til å lytte til barn og anledning til at barns perspektiver kan gyldiggjøres.

I GoBaN tar man forbehold om at barn kan oppleve ubehag med testingen, men ikke om at barn synes det er uinteressant å svare på spørsmål til en fremmed (forsker), uten å vite hva det skal være godt for. Det kan vitne om mangel på kunnskap om barns deltakelse i forskning, og om et barnesyn fagfeltet stort sett har forlatt.

Politikerne får det de vil ha: faglig legitimitet for en helt annen barnehage

Den danske undervisningsminister Ellen Trane Nørby (V) sier til avisa Politiken 29. januar 2016 at hun vil ha fastsatte læringsmål i barnehagen. Dette er for å sikre alle barn det samme innholdet og å bryte den sosiale arven. Det er god grunn til å anta at dette er begynnelsen på en ny nordisk barnehagepolitikk.

Man skal være rimelig naiv om man ikke ser at det går mot nasjonalt fastsatte læringsmål for barn i barnehagen også i Norge. Det ser ut til at det er det politikere ønsker, og forskere er villige til å gi dem belegg for denne ideen. En ny stortingsmelding kommer snart. Det bør ikke overraske noen om regjeringen med denne meldingen vil foreslå læringsmål for barn i barnehagen, og om det medfølger krav om systematisk måling og kartlegging for på dokumentere graden av måloppnåelse.

Det er ingen som er mot tidlig innsats, mot kvalitet eller mot at alle barn gis best mulig vilkår for læring og utvikling. Det er heller ikke slik at noen vil ha dokumentert hva som finner sted i barnehagene, og andre ikke. Spørsmålet er hvordan det lar seg gjøre på en fornuftig måte. Forskningsprosjektene vi har omtalt, er innrettet som om det nærmest ikke foregår vurderingsarbeid i dagens barnehager. Både systematisk vurdering av prosesser i barnegruppene og vurdering av det enkelte barn har alltid vært en del av barnehagens pedagogiske arbeid. Slike vurderinger vil nødvendigvis være basert på faglig skjønn, og derfor er det avgjørende av barnehagen har nok barnehagelærere. Å måle barns trivsel og deltakelse i læreprosesser gjennom standardiserte verktøy, vil være både etisk problematisk og faglig høyst upresist. Om vi skulle forsøke å måle noe så komplekst som barns kunnskap og ferdigheter, er seleksjonen av hva som måles problematisk. Om dette skal måles i lys av forestillinger om «aldersadekvat utvikling», blir ikke saken mindre kompleks.

Vi vet at det er mulig å utvikle kvalitetsverktøy, men vi vet også at slike verktøy sier fint lite om kvaliteten. I stedet inviterer de til kynisme og fabrikkering av kvalitet. Vi trenger derfor ikke flere verktøy til å måle kvalitet, ei heller de som utvikles i GoBaN, vi trenger innovative kommuner som vil og tør snu en trend. Vi trenger kommuner og barnehageeiere som satser på å utvikle systemer for kvalitetsutvikling basert på tillit, i reelt samarbeid med barnehagene, og som sikter mot dokumentasjon som gir mening for alle involverte parter. Det er også langt mer interessant med forskning som åpent undersøker hva slike endringsforsøk kan føre til, enn forutsigbar forskning som gir politikerne det de vil ha.

Gedigne forskningsprosjekter får sette dagsorden, samtidig som en offentlig debattkultur mangler. Vi ser stadig at forsøk på kritikk blir møtt med anklager om at man «ikke liker slike metoder» eller at man ikke har skjønt hva som gjelder internasjonalt. Tette bånd mellom forskning og politikk er i ferd med å føre til et veiskille for barnehagene.  

Illustrasjon: Arild Julius Østrem.

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.