Åpen debatt er en forutsetning for gode beslutninger

Av Solveig Østrem

Barnehagelærer, blogger og bystyremedlem Eivor Evenrud skrev 14. mars på Facebook: «Drømmer fortsatt om dax18. Tror jeg har takket ja 11 ganger, og hver gang har motparten trukket seg eller bedt om å møte noen andre enn meg. Men åpen debatt påstår alle at de ønsker.»

Ikke alle ønsker åpen debatt. Det er ikke alltid det lønner seg å føre debatten i det offentlige rom. Noen har mer igjen for samtaler som foregår innenfor lukkete nettverk.

 Jeg har til gode å bli invitert til Dagsnytt atten, men jeg vet litt om hva Evenrud snakker om. Jeg er ikke politiker, men har som fagperson deltatt aktivt i samfunnsdebatten i mange år. Sammen med Mari Pettersvold har jeg ytret meg kritisk om forskning som legitimerer politiske trender, og om atferdsregulerende programmer som selges inn mot barnehager og skoler. Vår erfaring med fagmiljøene som står bak disse programmene, er at de helst unngår offentlig debatt. I stedet stiller engasjerte lærere opp som ambassadører. De går ikke inn i diskusjonen om premissgrunnlaget for programmet, men kommer i stedet med solskinnshistorier ‘fra virkeligheten’: «Bare kom til vår skole, og se hva programmet har ført til!»

Da vi i en kronikk i Aftenposten 26. desember 2013 kritiserte skoleprogrammet PALS, satte det i gang en debatt som varte flere uker. Blant dem som svarte var kunnskapsministeren og en lærer ved en såkalt PALS-skole, hun deltok også i diskusjon på NRK-programmet EKKO. Responsen fra Atferdssenteret, som står bak PALS, uteble lenge. En debatt med Atferdssenterets ledere på NRKs nyhetssending ble avlyst, fordi Atferdssenteret ikke ønsket å delta.

Den mest selsomme opplevelsen fra ‘ikke-debatten’ med Atferdssenteret var en debattkveld på Litteraturhuset i Oslo i regi av Arr Idehistorisk tidsskrift. Anledningen var et nyutgitt temanummer om disiplin, der jeg var invitert som en av tre innledere. En av innlederne hadde meldt avbud, og på grunn av den pågående debatten om PALS hadde arrangøren forsøkt å få noen fra Atferdssenteret til å stille i stedet. Tre personer var kontaktet, men ingen hadde anledning til å komme. Dette var i seg selv ikke oppsiktsvekkende, i og med at det var kort varsel. Det spesielle var at de allikevel kom. Ikke bare én. Ikke bare tre. Sju personer med tilknytning til Atferdssenteret, stilte opp for å forsvare PALS. De fylte et helt bord og gjorde seg bemerket både ved sin tilstedeværelse og i debatten. Jeg var helt uforberedt, siden de hadde sagt at de ikke kunne komme, og jeg må innrømme at jeg et øyeblikk ble satt litt ut.

Argumentene som ble brakt til torgs, var av typen: «Du snakker ikke sant», «du misforstår», og «dette blir veldig emosjonelt». «Du vet det, Solveig» , sa en jeg ikke hadde møtt før, men som presenterte seg som senterets direktør. Det han kom med, var mer et forsøk på å belære meg enn en argumentasjon til forsvar for PALS.

Skole, barnehage og andre velferdsordninger for barn og unge angår oss som samfunn. Hvordan fellesskapets midler brukes, er et offentlig anliggende. Uten offentlige debatt, der for- og motargumenter prøves, risikerer vi at det blir tatt dårlige beslutninger istedenfor beslutninger som kommer fellesskapet til gode.

Hvordan det har seg at millionoverføringene til fagmiljøene som står bak omdiskuterte programmer bare fortsetter, er uvisst. Det er definitivt ikke resultat av at gode argumenter for at skole og barnehage trenger programmene, er framført offentlig. Det kan se ut som om samtaler i mer lukkede rom, mellom politikere som vil vise at de gjør noe og fagmiljøer som tilbyr enkle løsninger, er viktigere.

Hvordan debattene foregår, hvilke forbindelser som finnes og hvilke overenskomster som finner sted, er av interesse for offentligheten. Neste gang Evenrud blir invitert til Dagsnytt atten og motdebattanten takker nei, håper jeg hun allikevel er på plass i studio når sendingen går på lufta. Når programlederen avslutter med å si: «NN ble invitert, men ønsket ikke å delta», er dette relevant informasjon som i seg selv kan kaste lys over saken.

Illustrasjon: Arild Julius Østrem

Alt vi har skrevet i debatten om PALS, er samlet på bloggen. I tillegg er det flere innlegg av gjestebloggere. Du finner innleggene her:

Statsrådens disiplin-bom

PALS er en blindvei

En PALS-skole-mammas observasjoner

Kommersielle interesser hindrer debatt

PALS er slitsomt, urettferdig og ganske unødvendig

Kritikk straffer seg - og rammer barna

Pizza og kake som belønning

Registrering av regelbrudd er regelbrudd

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.