Av Solveig Østrem
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil kartlegge alle barnehagebarns trivsel, utvikling og læring. Å våkne til denne nyheten torsdag morgen ga en opplevelse av déjà vu. Det var som å spole tilbake til 2009, da daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell la fram forslaget om å at alle barns skulle språkkartlegges ved tre års alder. Intensjonene bak forslaget var gode, men at denne formen for massekartlegging har liten faglig legitimitet, ble tydelig gjennom debatten og høringsrunden som fulgte. Og etter at et ekspertutvalg konkluderte med at ingen kartleggingsverktøy kunne brukes uten en rekke forbehold, ble forslaget trukket tilbake.
Den rødgrønne regjeringen viste i 2009/2010 en forbilledlig holdning ved at den lyttet til fagmiljøene, og ved at ingen lot egen prestisje gå foran barns behov for en best mulig barnehage.
At politikere kommer med faglig svakt funderte forslag er ikke nytt. Det er heller ikke nytt at en regjering blander kvalitet sammen med krav om dokumentasjon langt utover det som er hensiktsmessig og forsvarlig ut fra personvernhensyn. Det nye er at et forslaget om massekartlegging kommer på tross av kunnskapen som finnes. Torbjørn Røe Isaksen burde rett og slett vite bedre. Han burde vite at forslaget om massekartlegging har liten faglig støtte, annet enn fra miljøene som selv produserer kartleggingsverktøy.
Men det ser altså ut til at vi må ta debatten en gang til. Denne gangen finnes i det minste argumentene fra før. En del av argumentene er samlet i boka «Mestrer, mestrer ikke» og på denne bloggen. Nedenfor finner du lenker til innlegg om kartlegging, som nå er blitt aktuelle på nytt:
Barn som mestrer – og ikke mestrer
Språkkartlegging i Oslobarnehagen
«Kan du gi meg det spiseredskapet som ikke er en gaffel?»
Atferdstest med språkpynt
Problembarnehagen – når barna overlates til ekspertene
En voksende bekymringsindustri
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar