Om en ny doktoravhandling – og et møte med en statsråd

Av Solveig Østrem

I går fikk barnehagefeltet enda doktoravhandling. Hilde Dehnæs Hogsnes disputerte med en avhandling om hvordan barn opplever overgangen fra barnehagen til skolen. Den fulle tittelen og en nærmere omtale av avhandlingen finner du på hjemmesidene til Høgskolen i Sørøst-Norge, her.

En disputas er en stor anledning, og for oss som i mange år har vært kollega med Hilde, var det fint å kunne gjøre stas på henne med en sang. Sangen er også et forsøk på å få fram noen av poengene fra avhandlingen og gi en kort presentasjon av en barnehageforsker vi nok vil høre mer fra. Derfor gjengis sangen nedenfor.

Men først en kort fortelling om bakgrunnen for det femte verset i sangen. For noen år siden fikk vi ny grunnskolelærerutdanning, og i forbindelse med endringene som skulle gjøres, kom daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen på besøk til Høgskolen i Vestfold. Hele fakultet skulle, etter litt mingling i foajeen, samles i auditoriet. Rektor hadde på forhånd bedt flere fagpersoner om å forberede korte innspill etter Halvorsens presentasjon. I utgangspunktet var det ingen fra førskolelærerutdanningen som var invitert, men etter å ha argumentert for betydningen av å se utdanningene i sammenheng, skulle også vi få si noe til statsråden. Hilde ble satt på saken. Hun forberedte seg grundig, og da hun fikk ordet, var budskapet både tydelig og klart. Men da hun var halvveis i manuset, ble hun stoppet. Rektor mente hun hadde brukt opp taletiden, og han syntes kanskje heller ikke det hun hadde å komme med var så relevant. Men det syntes Kristin Halvorsen. Hun ville høre fortsettelsen. «Dette er viktig!» sa hun. Og Hilde kunne – like rett i ryggen – komme med sitt bidrag til en interessert og lyttende kunnskapsminister.

For min egen del, vil jeg legge til enda en liten episode. Da dette møtet fant sted, hadde jeg nylig vært i en debatt i Morgenbladet med Kristin Halvorsen. Jeg hadde ytret meg svært kritisk om noen av hennes politiske utspill. Selv for en statsråd kan det sikkert være irriterende å støte på kritiske fagpersoner hvor de enn snur seg. Så da Halvorsen ankom høgskolen, og vi sto der og minglet, holdt jeg meg litt i skjul bak kaffe, fruktbord og høyreiste kolleger. Men statsråden fikk umiddelbart øye på meg, hun kom rett bort, tok meg i hånden og sa takk for sist. Like blid. Det er kanskje en selvfølge at en statsråd velger å møte sine kritikere med høflighet og respekt, men jeg opplevde like fullt at hun strakk seg lenger enn hun behøvde. Vi var mange som fikk økt respekt for Kristin Halvorsen denne dagen. Det er derfor fint å kunne skrive henne inn i sangen til Hilde, om det bare er med en kort linje.

Hovedpersonen denne gangen er doktor Hilde Dehnæs Hogsnes.

Melodi: Bolla Pinnsvin

Når sola stiger rund og gul og farger åsens topp,

vet alle nye skolebarn at nå skal de stå opp
til mye nytt som venter, uten at de vet helt hva.

De kjenner barnehagen godt, og den var ganske bra,

men barnehagen er ikke som skolen.

Men Hilde har sett nærmere på hva som foregår,

og hvordan barna har det i sitt første skoleår.

Hun har levert sin avhandling og hatt sin disputas.

Og vi som var til stede, syns at det var riktig stas

at Hilde sto med glans på doktorskolen.

Det første du må gjøre for å ta en doktorgrad,

det er å følge en ide som gjør deg faglig glad.

Og Hilde er forsker som kan velge mellom mangt,

for hun syns nesten alt er overmåte interessant.

Men valget falt på barnas vei til skolen.

En doktorgrad om skolestart, om sammenheng og brudd,

for noen som å gå fra sommersol til snø og sludd.

Hvis overgang fra kjent og trygt til skole skal bli god,

da er det viktig at man ikke glemmer SFO

som ligner barnehagen mer enn skolen.

Du er blant dem som sier fra når noe står på spill.

Ditt budskap det kan være skarpt om formen virker mild.

En gang da rektor sa til deg: «Nå har du snakket nok!»

da holdt du fast i ordet – ville ikke legge lokk.

Og lyttet gjorde statsråden for skolen.

Men vår kollega Hilde, hun er også litt distré.

Vi tror ikke det hjelper at du har en PhD.

Mot middelmådig stedsans finnes neppe noen kur.

Den hender at du går deg bort når du skal gå en tur.

Men tenk, du kom i mål på doktorskolen!

Nå skal vi feire Hilde, nå fortjener du en fest,

en pause fra de tidsskrifter og bøker du har lest,

og noen glass med vin, for det er doktormiddagstid.

Ja, du fortjener overflod av alt som gjør deg blid.

Vi unner deg en kveld med fri fra skolen!

En glad Hilde Dehnæs Hogsnes flankert av kommisjonen: Anne Greve, Inge Johansson og Liv Gjems.

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.