Unyansert om russen

Av Solveig Østrem

Det sikreste tegnet på at russetida er i gang, er den årvisse konkurransen mellom avisene om å ha den mest oppsiktsvekkende fortellingen: om utagerende festing, sexpress og tomme klasserom. Problemet er ikke at det som fortelles, er usant, men at bildet som tegnes, er så unyansert at det heller ikke er sant.

For å ta det siste først: de tomme klasserommene. Lærere jeg kjenner, forteller at det er dager da få elever møter opp til timen. Men det er ikke alle som skulker. Nylig la en lærer ut bilde på Twitter av tretti pulter som sto tomme da timen skulle vært godt i gang. Han fikk raskt svar fra en av elevene sine. Bildet kunne ikke være tatt klokka ni, skrev eleven, for da var omtrent halve klassen til stede. Blant de som manglet, var det flere som skulle møte i et annet klasserom på grunn av en prøve. Læreren var visst ikke orientert.

Så til sexpresset, voldtektene, overgrepene. Vi vet at de skjer, vi vet at det finnes menn som ikke har respekt for kvinner, og vi vet at dette har en høy pris – for kvinnene som rammes, for alle kvinner som blir nødt til å ta forholdsregler, og for oss som samfunn. I Aftenposten kan vi lese at ved enkelte skoler i Oslo og Bærum, «der partyfaktoren er høy», tar russ betalt i form av seksuelle tjenester fra yngre jenter som vil være med å feste. Men er dette russekultur eller sider ved vår kultur som vi helst ikke vil være bekjent av? Også blant voksne finnes det dem som betrakter kvinner og jenter som bruksting. (Det er nok å vise til hva som formidles til unge jenter på konfirmasjonskortene som de siste ukene har stått fremst i hyllene hos bokhandlerne.)

Nittenåringer vet at slike holdninger finnes, og at overgrep forekommer. Derfor finnes det mange fortellinger om russ som gjør hva de kan for å ta vare på hverandre.

En far jeg kjenner, har fortalt at på russebussen datteren tilhører, bytter jentene på å være bussvakt. Hver kveld og natt er det en av deltakerne som har ansvar for å holde seg edru og holde et våkent blikk på hva som foregår med og omkring vennene.

I en kommentar på Facebook forteller en mor om sønnen som har sendt hjem flere førsteklassinger fra vorspiel og nachspiel, etter først å ha tatt telefonen fra jenta og sagt: «Nå ringer jeg en av foreldrene dine. Mamma, eller pappa? Nei, ingen diskusjon. Du er full, du er mindreårig, og du skal hjem. Jeg venter sammen med deg til du er hentet.» Hun forteller at sønnen ikke er den eneste i vennegjengen som har gjort det. Både russejenter og russegutter har gjort akkurat det samme. Det går litt på omgang, det å ta ansvar og få dem hjem.

Skolen der datteren min er russ, hadde for en stund siden besøk av en frivillig organisasjon som snakket om sexpress og delte ut kondomer. Datteren min opplevde at både jenter og gutter ble kraftig undervurdert i det som ble sagt. Som om de aldri hadde kommet på tanken om å passe på hverandre og ta vare på vennene sine. Hun hadde også en kommentar til alle kondomene ungdom får utdelt. Uansett hvor de snur seg, støter de på en kampanje der det deles ut kondomer. «Det er jo de som skaper sexpress», sa hun nøkternt. For mange er det nemlig slik at russetida ikke først og fremst handler om sex, men om å ha det moro og være sammen med venner.

Jeg har møtt mange av årets russ, også på min egen terrasse. Det er fine folk! Jeg har kjent dem lenge. De er ikke plutselig blitt noen helt andre bare fordi de har tatt på seg røde dresser. Kritikken vi voksne retter mot russefeiring som fenomen, finnes også blant ungdommen selv. De færreste ønsker å identifisere seg med bildet av russen vi får presentert gjennom avisene. Det er også mange som velger å ikke være russ, eller som ikke gjør noe særlig utav russetida. For noen er det ingen big deal at de er ferdig med tretten års skolegang. Ungdommer er ikke like, og det har de heller aldri vært.

For ordens skyld: de jeg har sitert, har gitt grønt lys til at innlegget kan publiseres.

Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår Facebook-side, HER.