Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem
Det rettes
mye oppmerksomhet mot at gutter taper i skoleløpet. I Morgenbladet 10. februar skriver
Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg at dette kan skyldes
manglende modenhet. Hun mener løsningen er å la umodne gutter vente et år med å
begynne på skolen.
En
alternativ tilnærming er å se kritisk på se senere årenes satsing på tidlig
innsats, der ingen har snakket om naturlig modning. Det eneste det har handlet
om, er læring og utvikling, forstått som noe som kan stimuleres og forseres. Å
ta hensyn til barns modning, gjøres ensbetydende med å innta en 'vente å se'-holdning,
som er noe ingen ønsker.
En av de få
som har vært opptatt av konsekvensene av å ikke ta hensyn til barns modenhet,
er Dion Sommer, professor i psykologi ved Aarhus universitet. Sommer har gjennomført
en analyse av rundt 400 internasjonale forskningsartikler om hvordan små barn
lærer mest og med størst langtidsvirkning. Konklusjonen er entydig: Jo
tidligere barn blir utsatt for målstyrt opplæring, jo dårligere går det når de
begynner på skolen. De er mindre parate til skolestart, og de har ofte prestasjonsangst,
mindre selvtillit og større atferdsproblemer. Den mest åpenbare grunnen er ifølge
Sommer at barna ikke er kognitivt i stand til å takle strukturerte
læringsaktiviteter i det store omfanget som preger en del førskoletiltak. Det
som gir størst gevinst på lang sikt, er det han kaller veiledet lek i
barnehagen.
Det som
vekker størst bekymring hos Sommer, er motstanden blant de som forvalter
fellesskapets ressurser, mot å ta denne kunnskapen innover seg. Han kaller
politikerne «tonedøve» overfor forskningsresultater som taler imot tidlig
opplæring og testkultur allerede i barnehagen. Ideen om at voksenstyrt,
læringsrettet pedagogikk er viktig og nødvendig, bygger ikke på kunnskap eller
forskning, men på en politisk vedtatt «sannhet». Sommer viser til at et
flertall av danske forskere står for et helhetlig syn på omsorg, lek og læring,
men disse forskerne blir oversett av politikere og forskningsforvaltning, som
foretrekker å låne øre til forskere som argumenterer for tidlig innsats i form
av strukturert opplæring.
Tendensen i
Norge har vært den samme. Med forestående valgkamp er det sannsynlig at kampen
om å eie ’tidlig innsats’-begrepet vil hardne til. La oss håpe at flere
politikere lar hensynet til barna veie tyngre enn egen interesse av å vise
vilje til å sette inn innsatsen tidligst mulig. Hvis ikke, er det flere enn de
umodne guttene som blir tapere.
![]() |
Illustrasjon: Arild Julius Østrem |
Dette innlegget er også publisert i Morgenbladet 24. februar 2017.
Bloggen Mestrer, mestrer ikke kan følges fra vår
Facebook-side som du finner HER.
Veldig enig! Det er også foruroligende at det er lobbyvirksomhet fra ulike organer med ulike økonomiske interesser, som får være med å påvirke hvordan vi organiserer skolen. Mener å ha lest et sted at world economic forum(eller et annet stort økonomisk organ) setter masse penger inn i påvirkning av skolen. Kan jo spørre seg selv om det er noe av dette som er årsaken til at vi kjører det løpet som er nå.
SvarSlett